tirsdag 24. desember 2013

Julefri

To uker julefri er i ferd med å sige innom meg. To laaaaange uker. Været frister ikke til utendørsaktiviteter, mer enn man strengt tatt behøver. Kraftig regn og vind. Grønn jul - uten snøfilla. 

Oppmerksomheten vendes istedet innover - mot husets hjerte - hvor to av mine tre kjære er kommet hjem. Eldstemann feirer Japanjul i år, i den grad julestemningen kan oppnås der.  Vil ha han i tankene, og med prat via Wiber, når savnet blir for stort. 

Julaften blir vi ni rundt juletreet hos broder´n. "Du grønne glitrende" og "Når reven rasker over isen" skal gjalle i veggene når vi danser rundt granen i de trivelige stuene i barndomshjemmet. Jeg kjenner meg rik og takknemlig over hva jeg har, og er en del av.




"Tiden som har vært og tiden som kommer
Det går rasende fort og snart er det sommer
I julen jeg drar ut kontakten
For på nytt over tiden få makten
I gave så ønskes for meg og for alle
Et gyldent NÅ 
Som skal bestå 
Når hverdager igjen begynner å kalle"


GOD JUL OG GODT NYTT ÅR til alle dere gode, som gidder å henge med her ved grinda mi og slå av en prat. Jeg setter stor pris på dere!


mandag 16. desember 2013

Overraskelse

I går overrasket vi mor.  På forhånd hadde vi invitert hennes nærmeste kjære. Uten at hun visste noe om det. Bestilt mat, for å gjøre det enkelt i julestria.

Elleve stykker rundt et pyntet bord. Førjulsselskap som i "gamle dager" - da min sosiale mor ofte stelte i stand til fest.

Det ble noen gode timer - i bofelleskapet der hun bor. For oss alle. Pizza og vin. Sang, hygge og prat. Kaffe og bløtkake. Hennes selskap. Strålende mor. Som "julekvelden på kjerringa".



lørdag 14. desember 2013

Favoritten






Juleblomst nummer en for meg, er Amaryllis. For en magisk kraft det er i en slik løk. Som en forundringspakke man kan følge med på nå i adventstida. Gradvis utvikling for hver dag. 

Jeg liker dem i alle slags nyanser. Hvit, rød, rosa, stripete… Amaryllisstativ er nødvendig utstyr for å unngå at de lange stenglene knekker. 




Har du en favoritt blandt juleblomstene?


mandag 9. desember 2013

Oksehale

Inspirert av sinnakokken Hellstrøm, blei det Oksehalesuppe her i helga.

Basis for oppskriften er oksehaler, vann, chili, hvitløk, løk, stanselleri og gulrot som skal putrekoke i 3-4 timer. Imens du får rikelig med tid til å pusle med andre ting… Ta deg en strekk på sofa´n, eller skrive noen julekort for eksempel?

Dette blir en suppekraft som du aldri har smakt maken til!
Helt til slutt tilføres oppskjærte grønnsaker og kjøttet fra oksehalene som får simre med siste 10 minuttene. Åh! En velsmakende vitaminbombe av en middag. Digg! Gleder meg til restene i dag.



søndag 8. desember 2013

Takk for den unyttige snø


Så ble det hvitt gitt. En julehvit dyne har lagt seg over landskapet i løpet av natten. Pent å våkne opp til. 

Årets første snø her i traktene. Kom som bestilt. Jeg liker nemlig at det er vinter, når det er vinter. Det gjør mørketida lysere, og beskytter Miacasa´s planter og busker mot tele og frost. Dessuten syns jeg det gøy å få brukt skia etterhvert.




Har du hørt Anne Grete Preus´ låt "Når himmelen faller ned"? Jeg er så fascinert av teksten i sangen hennes. Underfundig. Beskrivende. Fin.

"Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss


Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned


Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller 
Når hele himmelen faller ned


Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned"


Lytt gjerne til låta hennes her. Denne versjonen er virkelig vakker. 
Liker du vinter og snø forresten?

fredag 6. desember 2013

Helt rå



Selv en hverdagslig fiskebollemiddag, får en touch av førjulsfest med råkostsalat a` la Uffe.
Med rosiner, mandler og hint av kanel og vanilje. Supergod combo til både fisk og kjøtt. Eller som tilbehør på en julebuffet for eksempel?

Vil du ha oppskriften, sjekk her. Takk Madame, for at du deler. Råkostsalaten har blitt en favoritt her i huset.


torsdag 5. desember 2013

Desembermann

Fineste gutten jeg vet om fyller 27. I dag. Dessverre altfor langt unna til at jeg får gitt han godklemmen.

Men takket være dagens teknologi har patriarken og jeg - med rusten morgenstemme - sunget bursdagssangen som vi pleier, og fått en lang prat med vår førstefødte. Som for tiden jobber i som trainee på Den Norske Ambassaden i Tokyo.

Hurra for deg, "Lisselass". Håper Risa gjør ekstra krus på deg i dag.



fredag 29. november 2013

Igjen og igjen




"Ever tried
Ever failed
No matter

Try again
Fail again
Fail better"

- Samuel Beckett -

lørdag 23. november 2013

Blank,

ny og ubrukt ligger novemberlørdagen. Mørk og stjerneklar, med rødorange lys på østhimmelen. Fredagskvelden blei avslutta tidlig på sofa´n, og dermed starta lørdagen deretter. Altså tidlig. Jeg liker tidlige morgener. Gjerne alene - med kaffekoppen og tid til lange tankerekker. 

Senere står lefsebakst med god venninne på programmet. En superkoselig tradisjon vi har sammen. I år har jeg planer om å prøve ut en ny oppskrift. Romsdalslefser. Blir disse gode, kan det jo tenkes at enkelte får lefser i julegave i år? Fint å gi bort mat-gaver syns jeg. Til dem som har "alt". 

Årets "højdare" hva mat- og vinopplevelse angår, venter i kveld. Italiensk aften. Tradisjonen det også. Gosj, tennene løper i vann bare på tanken. Jeg har blogget om det tidligere. Fantastisk. Les her!


God hælj!

torsdag 14. november 2013

Selvskreven





December is coming up. Soon. Noen er selvskrevne i julenissejobben.  

onsdag 13. november 2013

131113


Jeg er veldig glad i jobben min. Stolt over arbeidsplassen i helseinstitusjonen. De gode kollegaene.
De varierte arbeidsoppgavene med passelige blanding mellom utfordringer, ansvar og "plankekjøring".
Faktisk har jeg sagt og tenkt ofte at "å gå på jobb er like fint som å danse". Og ment det. Og jeg er en som elsker å danse.



Nå?
Halter det med "dansetrinna" på arbeid om dagen. Smooth salsa er omgjort til en haltende masurka. Nedskjæringer siste året svir. Kommunaløkonomi er ikke spøk. "Når krybba er tom, bites hestene", sier ordtaket. Det gjør noe med arbeidsmiljøet. Det gjør noe med meg. De totale ressursene strekker ikke til i forhold til de faktiske arbeidsoppgavene. Jeg har støtt en følelse av å løpe etter. Å ikke ha kontroll. En ugrei følelse. Vi har tross alt med syke mennesker i en rehabiliteringsprosess å gjøre.
Engasjementet daler. Stigende sykefraværstatistikk blandt kollegaer gjør ikke situasjonen lettere. Vikarer leies ikke inn. Faglige dyktige kollegaer finner seg andre jobber.

Jeg forsøker å lete etter og holde fast i det positive. Tenke at endringsarbeid krever tid. At omprioritering av arbeidsoppgaver også vil bli et ledelsesansvar. Sånn på et konkret nivå, mener jeg. Jeg er pokker´n ikke villig til endres til en "en zombie" som utfører arbeidsoppgavene som en robot. Jeg ønsker å tilstrebe faglig utvikling, engasjement og glede. Men æsj, nå holder det hardt!

Jeg kjenner takknemlighet over at jeg "bare" jobber 75% stilling, slik at jeg får anledning til å trekke pusten og hente inspirasjon fra andre arenaer enn arbeid innimellom. Slik som hagevandring i Miacasa denne novemberonsdagen, som resulterte i buketten på bildene.

Blogginnlegget vurderer jeg å sende til mine overordnede. Er det et klokt valg tror du?


fredag 8. november 2013

Grått



"November er så trist og grå, men nyttig likevel. For nå må barna finne på, å lage moro selv."


Slik synges det i Prøysensangen "Årstidene".

Min november er så langt fylt med mye sosialt samvær.  Fra Oslotreff på onsdag, der gjensynsgleden var stor og praten gikk livlig. Mimring og tilbakeblikk, samt oppdatering om situasjonen i dag. Vi var alle skjønt enige om at neste møte skal bli allerede neste sommer.

I dag har jeg frifredag og har gressenkehelg. Lunsjavtale med venninne i nabobyen står på agendaen. I kveld ventes besøk av flybåren kusine. Gjesteseng er nyoppredd og fredagsmenyen satt. Planer om tur på kyststien har vi og. Blir fint.

Novembersola skinner lav, 7 grader pluss denne fredagsformiddagen. Ikke mange tåkedager som på bildet over, vi hittentil har hatt i høst. Heldigvis. Mye kjennes enklere da. Har du det slik?

God helg ønskes dere alle, bloggvenner og andre lesere!

tirsdag 5. november 2013

VÄNSKAP

Morgendagens planer bringer meg til tigerstaden. Etter arbeidstid. Tre kollegaer - fra 1984 - og jeg har en middagsavtale. Vi jobbet sammen i 1 år, som ufaglærte assistenter, i en av Oslos helseinstitusjoner. Vi bodde på samme hybelhus, og delte mye tid sammen i denne perioden. Siden valgte vi ulike yrkesretninger og veivalg videre i livet. 

I løpet av årene har vi hatt sporadisk kontakt. Ei har bodd i Hellas i mange år, vi andre er spredd geografisk her på østlandet. Nå er det lenge siden sist vi treftes. 

Jeg tipper at skravla vil gå! Gleder meg.

Klikk på linken, hvis du vil høre vennskapsdiktet i korversjon. Med musikk av Joseph Haydn. Denne har vi sunget i koret. 


VÄNSKAP

Vad är en vännskap? Kan den förklaras,
blicken som säger: vänner är vi!
Sällan vi talar om vad vi känner,
vi bara vet det,
vet det: vänner vi skall förbli!

Kanske med åren ses vi rätt sällan,
möts inte ofta, skiljas igjen.
Men när vi träffas, du är den samma.
Vi vet det båda,
båda: vår vännskap varar än!

Fröyd det mig ger att du finns i världen,
att vi kan mötas och skiljas så,
helt utan fraser, självklart och enkelt.
Tänk, at en sådan gåva,
man kan av livet få.





søndag 3. november 2013

Room with a view

Her hoppes det fra ene kant av verden til den andre, i annet hvert innlegg. Nå blir det interiørblogging.

Forrige helg overtok vi formelt "Kåret" - feriehuset i Romsdal. Første prosjekt var å gi gjestesoverommet en ansiktsløftning, uten at det skulle koste skjorta. Det fikk vi gjort. Dessverre så glemte jeg å ta "før-bilde" - i iveren etter å komme i gang.




Rosemønstret tapet ble malt over i en blågrå nyanse; Jotuns "Frostet glass". Tak og lister i "Hvit poesi". Ny liftgardin i lin passet fint inn i det ellers gammeldagse interiøret. Utsikten fra vinduet er det ingenting å utsette på. Fjorden nedenfor ligger blank og stille denne oktoberdagen.

Sjekk bordlampa og leselampene. Hva syns du?




Eller hva med sånt type stæsj?




Det gamle soveromsmøblementet fra trettitallet er kult syns vi. Malt med flammebjerkliknende dekor. Med nye overmadrasser håper vi at ingen av våre feriegjester er over 190 lange, slik at de i disse omgivelsene kan få en god natt søvn. Sengene er nemlig kun 1,90 m lange!

Jesusbildet på veggen har hengt der bestandig, noe det får lov til å fortsette med .




Til og med et gammelt håndbrodert sengeteppe med rysjekant fant jeg til å legge over. Som revet ut av mellomkrigstida. Om det får bli liggende, må jeg tenke litt på.




fredag 1. november 2013

Vannby

Minnebrikka på kamera er fortsatt fullt. Behovet for å blogge om Kina renner over. Kinablogginga fungerer som hjelp til å sortere inntrykk, parallelt med at jeg sorterer fotografier. 

Her kommer enda et Kina innlegg. Dere får bære over med meg.

  


Suzhou har 5 millioner innbyggere og blir i kinesisk målestokk definert som en liten by. Suzhou er Østens Venezia, skal Marco Polo ha sagt. Det er ikke så rart. Selve byen og de små vannbyene omkring ligger i Jiangsu river området, og er særlig kjent for alle kanalene.

Bildene i dette innlegget er fra landsbyen Zhouzhouang, 30 km sør for Suzhou.




Zhouzhouang har en helt spesiell stemning med gågater gjennomskåret av kanaler, gamle historiske bygninger, halvsirkelformede bruer og en hel haug av flatbunnede prammer.

Prammene er nyttige farkoster for å komme seg fra sted til sted, eller å transportere saker og ting. De styres og drives framover med håndkraft ved hjelp av en lang åre bak, som vippes fram og tilbake.





Vi tok en liten båttur med båtfører gjennom byens kanaler og under broene. Deilig å la seg fraktes duvende, fotografere og la seg berøre av de pittoreske partiene.




Zouzhouang var en gang en blomstrende handelsby som spesialiserte seg på silke, steintøy og korn  - forteller turistguiden. Den tiltrakk seg lærde og mandariner som bygde staselige hjem og steinbruer fra Yuandynastiets til Qingdynastiets tid.




Forestill deg at du legger til med prammen din, inntil den steintrappa på nederste bildet her.  Innenfor, i tehuset, venter serveringdama med med grønn te som smaker høgg. Blogger mer om det etterhvert.

God helg!

onsdag 30. oktober 2013

Drømmeslott?

Dere som har fulgt Ordovergrind en stund vet at vi med jevne mellomrom futter avsted nordvestover. Nærmere bestemt til Romsdalen. Til kårboligen på gården der svigermor vokste opp.  Der patriarken har hatt alle sine barndoms somre, og våre barn har hatt mange av sine ferier opp gjennom årene.




Det lille huset - fredelig og vakkert beliggende - med fjella i ryggen, og nesa mot fjorden. Bygget i tømmer i 1920. Totalrenovert i 1970. Siden stoppet klokka, hva eksteriør og interiør angår. Å komme dit er som en tidsreise, med en salig møbelmiks fra mellomkrigstida til søttitallsretro.  Det er så jått, at det nesten er kult.




Et drømmeslott? Nope. Likevel så kjært, fylt av sjarm og affeksjon. Nå er stedet vårt. Overtatt det "på rot". Med skitt og kanel. Vi har blitt fritidsboligeiere!
Galskap vil noen kanskje si, å eie en fritidsbolig/oppussingsobjekt, åtteogenhalv times biltur hjemmefra.  I et område der sommerværet ofte kan være både vått, vindfullt og grått.

Ja ja ja… vi kjenner begrensningene. Men vi kjenner også alle mulighetene. - Muligheter for friluftsliv og naturopplevelser, annerledes enn det området vi bor i. - Muligheter til å legge vårt preg på huset og stedet sånn litt etter litt. - Mulighet til kontakt med familie og ferievenner i området.
Men best av alt kjenner vi den avslappende, gode påvirkningen stedet har på oss, når vi er der oppe. Ubetalelig!




mandag 28. oktober 2013

Kontakt

Komiker og forfatter Arthur Artzen har sagt:

"Fremdeles er det slik at over alle barrierer; geografiske, etniske, språklige, religiøse, så er det fortsatt kun én eneste ting som øyeblikkelig blir forstått og aldri misforstått oss mennesker imellom, nemlig et åpent, vennlig smil".




Et smil og et strikketøy er det som skal til for å oppnå kontakt. Denne dama traff jeg på i Pinjian Lu, den gamle bydelen i Suzhou. Jeg slo meg ned på benken hun satt. På tross av at jeg ikke mestrer mandarin - det kinesiske språket - kommuniserte vi med hverandre likevel. Med syltynne strikkepinner og fint, dobbelt garn skulle dette bli en genser, etter hva jeg forsto.

tirsdag 22. oktober 2013

Flir







"Man slutter ikke å flire om man blir gammel, men jeg tror man blir fort gammel om man slutter å flire".

Arthur Arntzen

søndag 20. oktober 2013

Kontrast


Alle inntrykkene og opplevelsene fra reisen til Suzhou og Shanghai, har det tatt tid å sortere og fordøye.

Det som sitter fremst i pannebrasken etter turen, er ordet kontrast.  - At Kina er et land med STORE kontraster. Kontrast mellom fortid og nåtid. Kontast mellom nytt og gammelt. Kontrast mellom fattig og rik.

Vi har sett topp moderne skyskrapere, digre kjøpesentre, gedigene kunstinstallasjoner, velkledde kinesere og rådyre biler.




På den andre siden har vi også sett slitte hus, trange gater, simple sanitær forhold, falleferdige sykler og uteliggere. Vi ble fortalt at på landsbygda kan man enkelte steder skru klokka mange tiår tilbake, når det gjelder utvikling i forhold til jordbruk og levestandard.

Slikt gjør voldsomt inntrykk,  - dette spriket mellom høyt utviklingsnivå og utbredt, dyp fattigdom.





Kan vel ikke skryte på meg, at jeg er topp oppdatert på nyere kinesisk historie. Ja, ikke eldre heller for den saks skyld.
Men etter at jeg kom hjem fra ferie, har jeg hatt behov for å gjøre et dypdykk i historieboka. For bedre å forstå bakgrunnen for hva jeg har sett og opplevd.

I 1912 styrtet kineserne den siste keiseren og forsøkte å modernisere landet. Både Japan og vestlige stormakter motarbeidet dette. Som svar stiftet Mao Zedong et kommunistparti i 1921. Under annen verdenskrig var de igjen alliert mot japanerene, men alliansen sprakk etter krigen. I 1949 utropte Mao Zedong folkerepublikken Kina. Mao samlet bøndene til folkekommuner og forsøkte en rekordrask moderninsering med "det store spraget" rundt 1960. Dette ble en katastrofe som kostet millioner livet. Mao fikk kritikk, men satte i gang kulturrevolusjonen for å knuse motstanderene. 

Etter Maos død i 1976 ble Deng Xiaoping Kinas sterke mann. Han satset på å modernisere Kina ved å avvikle folkekommunene og slippe markedsøkonomien løs. Dette har ført til en voldsom økonomisk vekst. Men kommunistpartiet har fortsatt beholdt maktmonopolet. 
Den raske moderniseringen av Kina skaper store kontaster mellom gammelt og nytt. I følge informerte kilder passerte Kina Tyskland i 2007 som verdens tredje største økonomi, etter USA og Japan. 

Hvor dette ender, kan ikke jeg si. Om skillet mellom fattig og rik øker ytterligere? Eller om det motsatte kommer til å skje. Merker iallefall at jeg spisser ørene og lytter ekstra når Kina nå blir nevnt i nyhetene. Kjenner også, at får jeg anledning en annen gang, vil jeg gjerne reise mer til Kina for å se andre deler av det enormt store, kontrastfylte landet.

fredag 18. oktober 2013

Ledig tid

”Tid er nyttig ved ikke å bli nyttet. Ledig tid er som ledig gulvplass i et værelse”. 
– Shu Paihsiang



Arbeid står på min agenda denne helgen, som den gjør hver sjette helg. Go´hælj!

tirsdag 15. oktober 2013

Marked

Har du lyst til å være med på marked i Shanghai?



Shanghai er delt inn i ulike bydeler. Dongtai Lu heter antikvitetsmarkedet, som ligger i "det gamle Shanghai".

Antikvitetsmarked er vel å ta hardt i, for det dreier seg hovedsakelig om reproduksjoner. Kinesere er som kjent rå på kopiering.



Skal det være en rutete koffert?


Eller hva med en Mao-miniatyr for å fiffe opp skjenken der hjemme?


Her finnes Buddhafigurer i alle størrelser og fasonger. Den høye, grå - i bakre rekke - hadde vært noe å tatt med i håndbagasjen eller hva?



Fra de ulike gatebodene fallbys keramikk, porselen, spisepinner, teserviser, tre-, emalje og bronsefigurer med mer. Men her gjelder det å prute på prisene. Pågående selgere roper etter deg. "Look, look, look!!!" "Best price for you, Ma´m"…
Off, jeg er dritdårlig på pruting. Jeg kan liksom ikke gamet. Og følelsen av å bli lurt er ubehagelig.

En gjenstand fra Dongtai Lu blei med i kofferten hjem. Kan du gjette hvilken?



søndag 13. oktober 2013

Oppfordring på en søndag







                                             Annie Riis

lørdag 12. oktober 2013

Fritt vilt

Ordet trafikkaos får aldri det samme innholdet etter at jeg har vært i Kina. Her er det nemlig følgende regler som gjelder: "Stå på ditt, og ikke la noen komme i veien for deg.  Finner du en ledig åpning, legg deg inn i den - uansett om du må kjøre slalomkjøring gjennom alle de 5 kjørefilene. Tut som pokker´n, så kommer du fram".

Med mye mennesker, blir det mye trafikk. Siden de fleste har samme holdningen, blir det et salig kaos.




I en kultur der folk flest, inntil for få år siden, kom seg fram på sykkel, har velstanden økt. Og med økt velstand, dermed flere biler og ikke minst mindre kjøretøy som scootere og mopeder. Herrejemini, det vrimlet av elektriske mopeder. På veiene, i gangfelt, fortau osv. Ofte overlesset med pappkasser, bygningsmaterialer ol. Eller den lille kjernefamilien på vei til et eller annet, med småbarn og babyer dinglende oppå. 





Det skumle med elektriske scootere er at de er raske og at man ikke hører dem, før du plutselig "nestenkolliderer" med dem i gangfeltet. Som fotgjenger er man fritt vilt. Overalt. Ingen tar hensyn. 

Ulykkesstatistikken på veiene i Kina må være svært høye var vår konklusjon, da vi var der borte. Etterat jeg kom hjem fra ferie, søkte jeg litt på nettet om temaet. Hentet her leser jeg: "De fleste kinesiske sjåfører er ferske i trafikken og har mindre enn fem års erfaring bak trattet. Forkjørsrett blir i stor grad ignorert, og trafikkskilt blir gjerne ansett mer som veiledende enn forpliktende. Dødsulykker som følge av at kjøretøy beveger mot kjøre retningen er vanlig. Over halvparten av de 220.000 som årlig blir drept i Kina er fotgjengere eller mopedister".

I ferien vår var vi så heldig å nyte godt av egen privatsjåfør. Han var en artig kar. Mr Wu førte oss trygt rundt i trafikken. Han smilte mye og la ofte inn replikken "Nowa mejo" - oversatt  "Aldri i Norge" når vi var vitne til hårrreisende unnamanøvrer, brennende biler eller overfylte trailere på motorveien med bygningsmateriell som ramlet av i 120 km/t.