onsdag 29. februar 2012

Bull

Min venninne har en hund. Hunden "Bull". En Staffordshire Bullterrier. En kraftkar av en turbopropp.
Den er en raring. Den har personlighet.







På en måte er "Bull" en blanding mellom hund og menneske. Hundens eiere mener den forstår det meste. Den har mange ulike ansiktsutrykk. Alt fra sørgelig, overlegen, forskrekket og glad.








Bull er ei skikkelig vaktbikkje som bjeffer illsint når det ringer på døra. I det samme døra åpnes, er han som et lam som logrer hjertelig med hele den lille hundekroppen. Dessuten har han en formening om at gjestene som kommer på besøk trenger en real slikkevask på beina. Akkurat det siste kan jeg spare meg for.







Nå er "Bull" i ferd med å bli en aldrende kar. Tolv år, distingvert grålig og med gullinnsprøytninger i ryggen. Litt mer krank i skroget, og med økt behov for en ettermiddagshvil eller tre. Men like morsom, rar og kjærlig mot menneskene han omgis med. Glad for at jeg kjenner deg, "Bullemann"!