Min svigerfar på 95 er opptatt av vær. Han kommer fra bondeslekt, noe som antagelig har formet interessen hans for temaet. Sjøl var han lærer i hele sitt yrkesaktive liv, men like fullt har været for han alltid vært svært viktig.
Hver dag siden 1946 har han skrevet et lite notat i almanakken sin om hvordan været har vært den dagen. Av og til sjekket han i disse småbøkene sine, når det i en diskursjon ble snakk om hvordan sommervarmen i 1967 var for eksempel. Disse almanakkene ble forresten funnet, når patriarkens barndomshjem ble solgt i sommer, og blir nå tatt videre vare på. Kanskje kan det ha en verdi for metrologisk institutt på Blindern? He he...
Jeg husker når jeg kom inn i svigerfamilien for snart 30 år siden, slo det meg hvor hyppig været var et samtaleemne. Og hvor viktig det var å få med seg værmeldingene i radio og tv. Jeg husker jeg tenkte det var underlig å bruke energi på å bekymre seg for om hvordan været kom til å bli, hadde vært osv. Vær var for meg som 21 åring, bare noe som var. Enten var det sol. Eller regn. Eller tåke. Men var det noe å bry seg om da?
I en alder av 95 år, er svigerfar fortsatt opptatt av været. Og bekymret for klimaendringene. Han er en mann med skarp hukommelse, og følger fortsatt med radio og tv. I fjor vinter mente han at en ny istid var under oppseiling, siden snøvinteren på våre trakter varte i 5 mnd. Slikt kunne han ikke huske å ha opplevd tidligere. Og hadde sjekket de små bøkene sine.
Denne våren snakker han om at årstidene er i ferd med å forskyve seg. At sommeren kommer tidligere og tidligere. På søndag mente han at hvis godværet fortsatte slik, ville sommerdagene være brukt før sommeren egentlig har begynt.
I dag når jeg kjørte hjem fra jobb, viste temperaturen på bilen 22,5 grader. I hagen blomstrer Forsythiaen lystig gult allerede. Og datoen er 25. mars.
Har svigerfar rett? Har været på vår lille klode gått helt av skaftet? Får vi vinter i august igjen kanskje? Jeg bare spør.