fredag 31. august 2012

Krefter


De fargerike sommerfuglbuskene vi plantet i våres tiltrekker seg humler, bier og sommerfugler. Massevis. I morres når jeg rusla forbi, på vei for å hente avisene, streifa tanken meg.

Har du tenkt på, Elisabeth, at din vennlige og myke tanke kan bre seg fra deg og utover, som et sommerfuglvingeslag i lufta. Varsomt og sterkt på samme tid? Utover og over til noe annet. Forhåpentligvis godt.

At jeg med dette kan utgjøre en forskjell? DET er krefter det.

Tenkte jeg, mens jeg nippa vekk en ugrasstust og grøsset litt i de bare pysjermene.







onsdag 29. august 2012

Here comes the sun



Under fuglebrettet vårt har det grodd opp en skog. En solsikkeskog.






Frøa som fuglene ikke har spist, har spiret. Tett i tett.






Og vokst. Opptil 2-3 meter. Nå syns ikke fuglebrettet lenger.















De gule solene nikker varmt mot meg, når jeg fyker forbi på vei til jobb om morran. Humlene elsker dem.








Like herlig ønsker solsikkene meg velkommen hjem på ettermiddagen.

"Here comes the sun, little darling.."


(Hør gjerne den nydelige versjonen av den kjente Beatleslåta her:)


tirsdag 28. august 2012

Hysteriske badehetter



Ikke så sjelden "snupper" jeg en stikling eller frøbelg når jeg er ute å reiser. Eller er ute å rusler. Henger det for eksempel noen tørre fruktkapsler over et tilfeldig gjerde, hender det ikke rett sjelden at jeg kniper av en. Eller to.

Disse knæsjrosa raringene her har kommet inn i hagen min på denne måten. Jeg husker ikke hvor jeg "snuppet"dem. I våres sådde jeg de pittesmå frøa. Av 1 kapsel ble det haugevis av valmuespirer. Som jeg priklet videre, og etterhvert puttet nedi blomsterbedet.

Nå pynter de opp der ute. Utenfor døren. Noen kaller dem peonvalmue. Andre kaller dem hysteriske badehetter. Jeg liker best den siste.











søndag 26. august 2012

Stille perle

Jeg vet om ei vik. Ei bortgjemt lita vik med svaberg og strand.




For å komme dit, må jeg gå en bit. På en kronglete sti. Gjennom skogholtet.

Så åpner den seg. Perlevika.







Helt for meg selv. En fritorsdag i august.






Boka mi og meg. Sola diger og varm. Badevarmt vann.






Hyttefolka borte. Jeg 100% tilstede.






Jeg forteller ikke hvor...


torsdag 23. august 2012

onsdag 22. august 2012

MoMA






New York har flere store, flotte museum. Vi valgte besøke et av dem.
MoMA - eller Museum of Modern Art ligger i Midtown på Manhatten, midt mellon 5th og 6th Avenue.





Bygget er STORT. Seks etasjer proppfulle med kunst fra slutten av 1880 og oppover til i dag.

Vi valgte å konsentrere oss om de to øverste etasjene. Den øverste etasjen tok for seg epoken 1880 - 1940.















Å se bilder av kjente kunstnere som Pablo Picasso, Paul Rene´Gaugin, Henry Matisse, Andy Warhol, Paul Klee var fint. Vannliljebildet til Monet var digert, 12-15 m og dekket omtrent hele rommets ene veggflate.

Vi var ikke alene i museet kan man si. Det tussa av folk overalt. Likevel føltes det ikke overfylt, i og med at rommene var store og luftige. Alt var plassert slik at man fikk plass til å se bilder og installasjoner fra ulike vinkler.

Den neste etasjen tok for tidsrommet 1940 til 1980.















Timene flyr på et sånt sted. Det er mye spennende å se på.

Likevel kjente jeg at jeg blei kunstmett etter et par-tre timer. Plutselig orket jeg ikke å ta inn mer. Har opplevd det før også.
At temperaturen i rommene var så kjølig, at jeg etterhvert begynte å småfryse gjorde ikke saken bedre. Så får heller de andre etasjene vente til en annen anledning.

Alt i alt; MoMA anbefales!





mandag 20. august 2012

Washi

I New York kjøpte jeg Washitape og polkadots i mange farger og mønstre. Sammen med litt hyssing, kartong og knapper, leker jeg meg med saks og papir.






Drøyt 40 bordkort skal produseres. Litt hvitt i glasset setter fart i kreativiteten.
Ingen blir like, akkurat som gjestene. Jeg tenker gode tanker om den enkelte, og gleder meg til det jeg har i vente.



- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Mia casa

søndag 19. august 2012

Halleluja i Harlem

Forrige søndag var jeg i kirken. Rettere sagt i Mt Neboh Baptist church i Harlem. Av en ihuga New York venn, var vi blitt anbefalt å dra på gospelgudtjeneste, mens vi var i New York.






En drøy time før det hele begynte, var vi på plass. Utenfor kirken ble køen, av andre turister som også hadde lyst til å overvære dette, stadig lengre. Gospelgudstjeneste i Harlem er åpenbart blitt en turistattraksjon, som kirken tar 20 dollar for.






Kirkens medlemmer kom strømmende ettersom klokka nærmet seg elleve. Unge og eldre om hverandre. Stivpyntet, fargerike, både med og uten hatt.










Det ble en opplevelse jeg aldri har opplevd maken til, i et kirkerom noensinne. Hverken musikalsk eller innholdsmessig.

Pastoren med sine 150 kg pluss og dype røst, startet med en rolig tale. Etterhvert gikk pastorens tale over i improvisert rapping, og solisten og musikerene fulgte på.
Raskt ble hele den afroamerikanske forsamlingen med i lovsangen. Salen "kokte" av heftig gospel, musikk og lovsang. Folk danset, sang, gynget og klappet i takt med musikken. Enkelte beveget seg rundt i kirkerommet.

Wow! Snakk om trøkk! Klin umulig å ikke la seg rive med. Tror at selv englene fikk bakoversveis, og at salige vekkelsepredikant Åge Samuelsen ville blitt skikkelig misunnelig.

Fordi vi ikke fikk lov til å fotografere under seansen, kan jeg dessverre ikke vise bilder.
Legger ut en youtube gospelsnutt, så kan du få en anelse. God søndag!







lørdag 18. august 2012

Central Park

Kjenner du sangen "New York State Of Mind"? Du vet Billy Joels versjon fra 70-tallet. Den har surret og gått i hodet mitt, siden jeg kom hjem fra New York på tirsdag. Trykk gjerne på play og listen carefully, mens du leser innlegget videre.







Some folks like to get away
Take a holiday from the neighbourhood
Hop a flight to Miami Beach
Or to Hollywood
But I'm taking a Greyhound
On the Hudson River Line
I'm in a New York state of mind


Vi bodde i en leilighet på Upper West. Rolig beliggenhet, unna det hektiske kjøret i Midtown. Kort vei til Central Park og Hudson River Park. Mens de unge sov, tok vi to eldste en morgentur/-jogg i disse grønne lungene.

Vil du være med en tur i Central Park?

For å komme inn i parken passerer vi Dakota building. Huset John Lennon bodde med Yoko Ono, før han ble skutt utenfor 8.desember 1980.






Parkområdet vi kommer rett inn i her heter Strawberry Fields, og er dedikert til John Lennon. Den runde sirkelen kalles Imagine. I dette område oppfordres man til ro og fred.










Overalt i parken lufter folk hundene sine. Noen har fler enn andre. Eller lever av å lufte andres hunder, slik som her.












Alltid hyggelig å komme i snakk med folk med hund.










Central Park er en fantastisk grønn oase, - en landskapspark med flere innsjøer, fjellknauser, leke- og spillområder, skogpartier, livlig fugle- og dyreliv, stier og veier på kryss og tvers.












Parken har rektangulær form, omtrent 4 km lang og 1 km bred.
Overalt i parken er det hvilebenker man kan slå seg ned. De fleste av dem med minneplaketter, med innskripsjoner om ulike mennesker.










Det er fantastisk at midt på Manhatten med sine 1,5 mill innbyggere, trafikkaos og støy finnes denne vakre parken som innbyr til rekreasjon, picnic, fysisk aktivitet, fuglekvitter og hvile.

Mmm.. Billy Joels pianoakkorder og klare stemme skal få surre videre i hodet mitt i tiden framover også..


It comes down to reality
And it's fine with me 'cause I've let it slide
Don't care if it's Chinatown or on Riverside
I don't have any reasons
I've left them all behind
I'm in a New York state of mind





onsdag 15. august 2012

En reise





Hos Anne, med den fantastiske fotobloggen "Med kamera på tur", leser jeg dette sitatet:

"En reise er kanskje det eneste du kan kjøpe, som gjør deg rikere.

- opplevelser som blir til evigvarende minner, en investering i så mangt".






Å ha muligheten til å dra avgårde hele familien er stort. Med voksne barn er det en utfordring å finne et tidspunkt som passer for alle.
Av alle inntrykkene denne uka i New York, er nok dette det som sitter fremt i pannebrasken min. Dette at vi har hatt god tid. Sammen. Oss fem.

Tid til å snakke. Til å mimre. Til å humre. Til å erte. Til å lytte. Til å oppdage nye sider ved hverandre. Til å kjenne på gamle ergrelser. Til å gapskratte. Til å diskutere. Til å være.

Det er fint å la seg guide av bereiste, voksne barn, som vet å ta seg fram på ukjent grunn. Det er fint å erfare på at rollene er snudd om, på noen måter. Mens andre ting er som det pleier.

Sammen fikk vi et lite innblikk i New York, med hele sin kompleksitet og fargerike lapskaus. New York er blitt et verdifullt familieminne.