Feriekribling

"Jag är skön, ty jag har vuxit i min älskades trädgård. 

Jag stod i vårregn och fick dricka längtan,

jag stod i solen och fick glöd -

nu står jag öppen och väntar"

Første feriesøndagen. Sommerferien 2015 har begynt. I dag står pakking av koffert på agendaen. Grrr, jeg haaater pakking. Putter som regel alt for mye i kofferten… Gode råd mottas med takk.

I år blir det langtur. Osaka i Japan med bryllupsseremoni og møte mellom to familier og ulike kulturer står for tur. Første vielsen og del av historien kan du lese om her. Forrige gang vi besøkte dette flotte og annerledes landet var i 2009. 

Vi gleder oss og er spente! Håper du har gode sommerdager der du er :) Tudeloo!

Ringvirkninger

Bloggingen fører mye trivelig med seg.

Forrige uke var jeg heldig å vinne pelargoniumstiklinger. Fra Marit kom det pakke i posten med seks pellis stiklinger. Fint pakket med små merkelapper.
Marit er litt av Pelargoniumekspert, forstår jeg. Trykk på linken og sjekk ut  den fine bloggen hennes.

Nå er stiklingene pottet og står til rotdannelse på undervanningsbrett i drivhuset. Sammen med noen av mine egne babypelliser. Tusen takk, Marit! Jeg gleder meg til å følge utviklingen.

Og som ikke det var nok, så dukket det opp enda en pakke med hyggelig brev i posten.  Fra tyske Viola, som hadde laget et morsomt retro halssmykke og sydd en bordløper til meg. Viola og mannen hennes var for to år siden på helgebesøk her hos oss i Miacasa. Og jeg vet bestemt at vi vil møtes igjen. En gang. Og det var bloggingen som førte oss sammen.
Tusen takk, Viola. Duken passet flott på hagebordet, og smykket har hengt på meg siden jeg åpnet pakken.

En enkel tulipan

… er dette ikke. Men mer lik en peon syns jeg. Sjekk de innerste, polkastripete kronbladene!

Løkene kjøpte jeg i løs vekt, på et hagesenter utenfor Hjørring i Danmark i fjor sommer.  Hver løk gir en stor hovedblomst, samt flere små, lysere blomsterhoder.  Men det kjølige vårværet, har tulipanene gledet oss lenge i år.

Rhapsody in Blue

heter denne skjønnheten av ei remonterende buskrose.

Jeg plantet den duftende rosen i fjor i det nyanlagte bedet på Kåret. Den blålilla fargen er ganske enestående i roseverdenen utifra det jeg forstått, uten at jeg skal påberope meg å være noen roseekspert.

Jeg er spent på om romsdalsvinteren har fart pent med den sjeldne nykomlingen. Det gjenstår å se.

Klikk på musikklinken under og nyt synet av den vakre rosen, mens du hører Gershwin spiller kule jazz/klassiske "Rhapsody in blue" på pianoet sitt.

Eller lag et blogginnlegg i X-faktor på Moseplassen, og vær med i konkurransen du også da vel!

Komplementær

Komplementære farger er farger som motsetter og komplementerer hverandre leser jeg i Wikipedia.

For bedre å forstå hva dette handler om, sjekk bildet jeg tok i Kongens have i København for et par år siden. Er det ikke fint hvordan de oransje rosene harmonerer med den blå lavendelhekken i bakgrunn?

Oransje og blå er såkalte komplementærfarger. Motstående farger i fargesirkelen, gir størst
kontrast og kan bevisst benyttes i blomstervalg i hagen din, for å skape spenning.

Årets farge 2015 er oransje, så vil du ha en trendy hage, kan det jo være en ide´ å plante ei oransje rose?

Just nu pågår det en X-faktor blomsterkonkurranse på Moseplassen. Blogginnlegget mitt er et ledd i denne konkurransen.

Oransje

Frifredagen min er oransje.

Spisebordet i stua er fylt av et fyrverkeri av en tulipanbukett. Fått av ei god venninne. For en energi det gir! Både fargen på tulipanene, og vårsola som skinner inn gjennom vinduene.

Jeg får lyst til å gå i gang med våronna i Miacasahagen og klippe ned vissent vas. Jeg får lyst til å vaske vinduer. For guuuuud, så møkkete de er.

Tror jeg skal fylle bøtta med såpe og vann, og gå i gang. Promte. Før energien daler, og jeg synker hen i godstolen til strikking, kaffe og blogglesing.

Håper din fredag gir deg det du trenger. God helg!

Sommerens siste sang?

Jeg var i hagen en tur i formiddag. Brr… det er surt der ute. På tross av hagehansker, blei fingrene fort stivfrosne. I ei krukke planta jeg ei lita gran. Tenkte den skal få stå med lys på utenfor stua i adventstida. 

Ennå blomstrer det litt hist og her. Akkurat nok til at det ble med en sommerhilsen innafor. Herlig!

God novemberhelg!

"Farvel, min sommer! Og gå inn, gå inn

og lukk ditt vindu, før en storm det splintrer.

Jeg stenger efter mig din haves grind – –

i tro på blomstene som overvintrer!"

Herman Wildenvey

Cosmos

I våres var jeg på hagebesøk hos Marit med bloggen Marits hagedagbok. Marit er en hyggelig dame som har en diiiger hage med dam og en masse sjeldne planter og blomster.

Marit selges også endel stiklinger og sommerblomster som hun driver fram i drivhuset sitt. Med meg hjem fikk jeg Blodbeger og tre ulike Cosmos. Cosmos fins i mange farger. Jeg er svak for den hvite med smal, rosa kant rundt kronbladene.
Cosmos blomstrer fra juli til langt inn i høsten. De er hyggelige å ta inn i sjenerøse buketter.

Takk for sist, Marit. Her ser du noe av resultatet. 

Lysende høstkrukker

Det ble med litt nytt til de sorte, ovale krukkene ved inngangspartiet, på garterirunden også.
Den lysegrønne lyngen syns jeg fresher de rosarøde nyansene opp. Eføyen og prydgresset sto i krukkene fra før.

Jeg lurer på om jeg skal skaffe et par lyktespyd til å stikke nedi krukkene, som kan gi litt lys i høstmørket. Du vet, slike med solceller. Noen som har erfaring med slike, og kan anbefale type?

Redd humla!

Visste du at over hele verden er pollinerende insekter i tilbakegang, og mange humler er i fare for å forsvinne?  I Norge er det i dag 24 humlearter. Og seks av dem er truet. Uten humler til å pollinere, blir det som kjent ikke frukt på trærne.

Heldigvis er det ikke så vanskelig å hjelpe. Kjøp humlevennlige planter til hagen/terrassen din, da vel! Humlevennlige planter er åpne, nektarrike blomster der humla kommer lett til for å sanke pollen. På den måten får humla suse, - pollinere, - formere seg, og du får en summende hage. En vinn-vinn situasjon. 

Les gjerne mer om humlevennlige planter på Moseplassen. Eller les humleinnlegget mitt fra i fjor?

Jeg utfordrer 4iKiellandsgate, Madame og Hagegnomen Bjarne til å humleblogge, og på den måten spre budskapet. Tar dere utfordringen?

Hvit

CARPE DIEM

Nå er'e vår'n! Nå veit jeg å jeg vi:

Få stå og lyse med mi hvite stjerne

blant tusen andre i ei hvitveisli.

Få fange solas hvite lys og si:

Jeg er! Jeg er! Men aldri: Ska jeg bli?

Det vi jeg! Å,det vi jeg veldig gjerne!

Et liv som hvitveis! Å, det vi jeg ha:

Få kjenne livet i hver blåe åre.

Få væra en a alle, like gla

med da'n imorra som med da'n ida!

Hva blinkær mot meg der, på hvitveisbla'?

Er det en dråpa dogg? Er det en tåre?

(Margaret Skjelbred)

Stille ekstase

"Blomstene står der i sin stille ekstase og drikker sol. De bare lever, er - de vet ikke av dette som rører seg i sinnet ditt. All den skjønnhet du priser dem for, er i virkeligheten noe du henter fram fra ditt eget sinn. Der har du alt. Blomstene er bare tause tempeltjenere som trekker til side forhenget inn til det aller helligste i deg selv."

Hans Børli

Hørt om engelske hageinteresserte Carol Klein og hennes vakre "Cottage Garden"? Hvis ikke, ta en kikk her. Serien, som er i 6 deler, viser forandringene i den vakre hagen på den engelske landsbygda i  Devonshire gjennom årets 12 måneder. Stooor inspirasjon!

Vilje og krutt

Så er det i gang i år igjen. Same procedure as every year. 

De bæres opp fra den kjølige mørke kjelleren, pellisene mine. Krukke på krukke. Klippes ned og renses for vissent vas. De spede skuddene bevarer jeg. Ny jord, en combo av jord, kukompost og Perlite, i terracottapottene. Og rikelig med vann. Svosj - ut i vinterhagen med dem!

Det går ikke mange dagene før de skyter i været. Irrgrønne blader. Fulle av vilje og krutt. Skjer endring fra dag til dag. Etter få uker er "de grå tørre pinnene" forvandlet til frodige vekster. Belønner meg med blomsterknupper i ulike nyanser allerede. 

En av Pellisene mine kommer helt fra nordvestlandet. Som liten stikling. Minne om en hyggelig hagevisitt. Nå er den toppet, i håp om at Romsdalspellisen blir litt kraftigere fra bunn.

En annen av dem er oppstammet, en Rosenpelargonium. Den er 9 år gammel. Ble kjøpt det året mellomste konfirmerte seg. Blir gammelt "vennskap" av slikt. Morsomt at det fortsatt er liv i den. 

Vårgleder!

Helleborus

Denne vårlige velkomsten fikk jeg på vei til postkassa i morres. Juleroser eller "Helleborus niger" badet i marssola.  Jeg måtte bare knipse litt med mobilkamera i farten.

I fjor vinter frøs eller råtnet fire Helleborusplanter her i Miacasa. I år blomstrer til fire gjenværende, for alle åtte tilsammen. Bærre lekkert!

Disse kan jeg tenke meg flere av arten her i hagen, men gjerne i andre fargenyanser. Hos meg står i de nordvendt, noe det ser ut til at de tåler godt.

Fredagsmodusen har seget godt innover meg, og jeg ser fram i mot en frihelg med besøk av svigerinnen fra Sveits. På helgeagendaen ellers står restaurantbesøk med gode venner og konsert med Moddi. Juhuu! Jeg gleder meg.

God helg ønskes dere alle, både her og der!

Skjønn forening

Her likner et middels stort gartneri, med morsdagstulipaner og -roser i skjønn forening. Lucky me.

  

God søndag!

Islykt

I går kveld hadde vi gjester. På trappa fikk de seg en iskald velkomst. He he...

Inspirert av hagebloggen Moseplassen hadde jeg laget islykter. Mange islykter. Stjerneplastforma kjøpte jeg fra Coolstuff.no. Noen av lyktene har jeg putta halvvisne tulipaner/svibler oppi før vannet frøs. Ei putta jeg oppi noen dråper rød konditorfarge. Andre igjen er kun fylt med vann.

Med tente t-lys oppi, blei det en stemningsfull lyskjede som ønsket gjestene velkommen.

Hvis du klikker på Moseplassen linken, så finner du mange andre kreative forslag til å lage islykter.

Favoritten

Juleblomst nummer en for meg, er Amaryllis. For en magisk kraft det er i en slik løk. Som en forundringspakke man kan følge med på nå i adventstida. Gradvis utvikling for hver dag. 

Jeg liker dem i alle slags nyanser. Hvit, rød, rosa, stripete… Amaryllisstativ er nødvendig utstyr for å unngå at de lange stenglene knekker. 

Har du en favoritt blandt juleblomstene?

Virrvarr

Kraftig blæst og regn de siste dagene, har omgjort Miacasa til et kaos. Brukne greiner, avrevne blomsterhoder, vissent løv og knuste krukker lå i en eneste virrvarr. Det var som om noen hadde skrudd på en knapp. Høstknappen.

I ettermiddag klippet jeg ned det som ødelagt, og laget en diger bukett med blandt annet Cosmos og Solhatter. Den tar jeg med på jobb i morra, - den siste arbeidsdagen før ferien begynner.

Høstløk er innkjøpt, men ikke i jorda. Pytt, det er enda tid. Også ut i oktober. Husker jeg mang en november, med frosne fingre har putta ned blomsterløk i tælen jord. Årnær sæ, serru.

Pell deg hjem!

Er det IKKE meningen at jeg skal be deg om. Men derimot å ta en titt på bildene mine under.

I september er pellisene mine på det flotteste. Dumt i grunn, når utesesongen er på hell og man har mindre anledning til å nyte dem.

Her i Miacasa står de plasssert på en overbygd sørvendt veranda. Det vil si mye sol og lite regn. Når sommer går over i høst skjer det en endring i fargene på pellisene. De blir mørkere og klarere. Det underste bildet er Dronning Ingrid i septemberdrakt. Sommerstid var hun blek og sart, men fattet.
Er det noen av dere som kan forklare meg hvorfor det er slik med fargene på blomstene forresten?

Damen i rødt helt øverst, er Fru oppstammet Rosenpelargonium. Henne kjøpte jeg da mellomste sto til konfirmasjon for 8 år siden. Hver vinter tilbringer hun vaskekjelleren, dvs mørkt og stusselig. Likevel belønner hun oss med et vell av blomster i hele sommerhalvåret.

Den hvite i midten er Flisefru Papegøyepellerud. Både blomst og blad er morsomt oppfliset og takkete. Jeg har ikke peil på navnet på disse pelargoniumtypene, derfor lager jeg egne tullenavn på dem.

Denne vesle krabaten over her, ble født i sommer. Fra bloggbesøket hos Parkveiens hageglede på Molde fikk jeg med en pellis-stikling hjem. Foreløpig ser det ut som om puslingen har tålt klimaskiftet fra nordvest til sørøst ganske bra. Jeg er spent på hvilken farge hun folder seg ut i.

Gress

Jeg har jobbehelg og er samtidig gressenke denne weekenden. Men jeg klipper ikke gresset av den grunn. Neimen om jeg gjør.

Istedet har Nikon og jeg - etter arbeidstid - eksprimenert med diverse close-ups i septemberutgaven av hagen her i Miacasa.

Men aller først inntok jeg godstolen i solkroken på verandaen, med kaffe og strikketøy. En laaang stund. Den fantastiske Zen-sommeren 2013 ser bare ut til å vare og vare og….

Gosj, det er frodig der ute nå.

Denne comboen mellom Parykkbuskens burgunderrøde blad og de hvite Solhattene er lekker. I det hele tatt liker jeg godt busker og stauder som har rødlig bladverk. Det gir en spennende effekt, sammen med alt det andre grønne i hagen.

Og Solhatter får jeg rett og slett ikke nok av.  De blomstrer lenge, strekker seg så fint opp i mellom andre busker og stauder og er supre å plukke inn i buketter.  Her har jeg mikset og plantet flere ulike typer sammen, i en fargesymfoni.