mandag 14. april 2014

Sokrates


Katter har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Da jeg var syv år fikk jeg min egen katt i julegave. En sort og hvitt hannpus, som fikk navnet Sokrates. Inspirert av Anne Cath Vestly´s bøkes som jeg var.
Sokrates var en spretten kar, som var i stand til å åpne dører. På den måten kom han seg rundt i huset, også på de steder der den ikke hadde adgang.




På denne tida bodde vi i rekkehus. Sokrates var ikke så nøye med hvilken leilighet den gikk inn i, og vips befant han seg oppi naboenes senger - fordi den hadde klart åpne dørene dit også. Det var lite populært. Etter gjentatte klager fra naboene, kunne vi ikke ha den lenger.

Et halvt år gammel kom Sokrates til bondegården hvor vi ferierte hver sommer. På den måten holdt jeg fortsatt kontakt med katten som en gang var min. Bildet over er tatt der.
Dessverre har patriarken katteallergi, slik at jeg i voksenalder aldri har anskaffet min egen katt. Men minner om en bløt liten pus har jeg beholdt.