onsdag 28. august 2013

Om å eldes



"Alder er som å bestige et fjell.
Man blir nok litt anpusten, 
men man får mye bedre utsikt".

Ingrid Bergman


torsdag 22. august 2013

Gul och blå


Her kokkeleres. Vi venter nemlig helgebesøk fra gode svenskevenner.

Kakeoppskriften har jeg hentet her. Tusen takk for linken, Madame. Jeg gjorde kakepynten på min måte, med tørket kornblomst. Hvis jeg strør over gule ringblomster rett før servering, håper jeg det vil behage broderfolket? Gul och blå :)

Ser fram til en helg med samvær, mimring, mys och fika.




Ellers fikk jeg en hyggelig, overraskende gave fra en kollega på jobb i dag. Verdens fineste kaffekopp.
Som takk for fotohjelp under hennes doktordisputas. Sjekk den morsomme stupedama inni!



onsdag 21. august 2013

Ona fyr

I sommer har jeg vært på øyhopping. Ikke på de greske øyer, men derimot i Møre og Romsdal.




Ona fyr ligger laaaangt ute i havgapet, vest for Molde. Ona er Norges sydligste fiskevær. Det lille øysamfunnet, som består av to øyer, har 25-30 fastboende. De to øyene, Ona og Husøya, er bundet sammen med en liten bro.





Her er sjarmerende og idyllisk på en godværsdag som denne. Men jeg undret meg på hvordan det er å leve her ute på helårsbasis? Når vintermørket råder og vestaværet regjerer?





Mange av husene på Ona er fraflyttet. Folk fra fastlandet har kjøpt dem opp, restaurert og omgjort dem til fritidsboliger.

Tett i tett står bebyggelsen. Som om de søker ly for vær og vind. Innimellom husene vokser frodige blomster og huseierne har laget seg lune sitteplasser.





Her finnes kafe´, flere overnattingstilbud og to keramikkverksteder.

Jeg tok en kikk i det ene verkstedet; "Brun og blå". Hun som driver dette, har hatt det som levebrød siden 70-tallet, fortalte hun. Mannen er fisker. Barna deres har vokst opp her.  Fascinerende å tenke på, for øybarna må fraktes til skolen over til naboøya. 40 minutter med båt!







Fyret på Ona (15 m) er plassert på øyas høyeste punkt, Onakalven. Herfra er det en fantastisk utsikt ut over havet og inn mot fastlandet.

Historien forteller at Ona tidligere har hatt både fyr- og losstasjon. I dag er fyret automatisert.

Stedet har vært en sentral plass i fiskerinæringa gjennom århundrer. På sitt beste var det en stor flåte med større fiskebåter og fire fiskerimottak på øya. Fangsten må i dag leveres i Bud eller Harøysund.








Kunne du tenkt deg et fastboende øyliv som dette?

tirsdag 20. august 2013

Ikke ert!

Erteblomstene blomstrer villig vekk her i Miacasa om dagen. Jeg klipper, plukker og kniper. Alt jeg hæler. Danderer buketter og plasserer rundt omkring i heimen; i stua, på tv-rommet, på do! Slett ikke dumt, for disse skjønnhetene sprer noen aldeles deilige dufter.

Jeg er glad i de fleste blomster, men erteblomster har alltid hatt en særstilling hos meg. I brudebuketten min for 26 år siden, befant det seg også erteblomster. Sammen med hvite småroser og kornblomster.




Erteblomstene skal ha dyp, næringsrik jord. Husker du å klippe bort de avblomstra tustene, slik at de ikke danner ertebelger, belønner de deg med rikt flor. 
Nå om dagen deler jeg generøst med nabo´n, kollegaer, familie og venner osv. Det er moro å gi bort. 

Hvem kan stå for en slik bukett? 

mandag 19. august 2013

Plan





Om en måneds tid befinner jeg meg her. Hvis alt går etter planen. Kanalbyen Suzhou i Kina. 




Litt av ei papirmølle å søke om visum til Kina, men dette blir spennende! Er redd det kan bli litt reiseblogging utover høsten. Dere er herved advart. 

(Det øverste bildet har jeg lånt her)


fredag 16. august 2013

Glimt av fredag

Fredagen er her, og jeg har fri. Fredagsfridag.

Det er tydelig at det er blitt et værskifte i løpet av siste dagene. Doggvått om morgenen. Mer crisp og kjølig luft. Men fortsatt varmt og godt når sola kikker fram. Det kalles sensommer. Måtte den vare ved enda en stund utover.


I dag har vi regntunge skyer og grått ute. Det er første dag på maaaange uker jeg tar langbukser på. Ellers har shorts, skjørt og kjoler vært denne deilige sommerens bekledning for mitt vedkommende.

Helgeplanene med 50-årsfeiring til fjells er lagt. En kake skal bakes. En begravelse følges.  En vaskemaskin skal snurres. Og kroppen trenes... Nei da, never a dull moment.





Bildet over tok jeg tidligere denne uka. Med I-phone. Dramatisk vær over Stavernsodden fyr. Men badetemperaturen var upåklagelig.

God helg!



torsdag 15. august 2013

Vita stenen



Husker du barne-tv serien "Vita Stenen" som gikk på 70-tallet? Du vet, serien som handler om Hampus og Fia. 





Fia bor med pianolærer-mor i den strenge heradshøvdingens herskapshus, og Hampus i den barnerike, fattige skomakerfamilien. På tvers av sosiale settinger utvikler de et vennskap, lukket for de voksnes og jevnaldrenes verden. Hampus og Fia lager en fantasiverden, og lokker hverandre stadig ut i nye eventyr.

I sommer har jeg hatt gjensyn med denne serien. Via You tube. Jeg har storkost meg.








tirsdag 13. august 2013

Hagevisitt



I Molde bor en hageblogger som jeg avla en spontanvisitt hos i sommer. Like bak domkirka, med panoramautsikt over Romsdalsfjorden, ligger denne blomstrende oasen. Et overflødighetshorn av en hage!




Jeg hadde ikke meldt min ankomst på forhånd, men søte Aud med bloggen Parkvegens hageglede tok gjestfritt i mot meg til en hagevandring likevel. Sporty gjort.

Aud har en forkjærlighet for roser, clematis og stauder i en skjønn forening. Litt a´ la danske Claus Dahlby. Midt i rosebedet planter hun clematis, og monterer "klatrestativ" innimellom, slik at clematis får litt høyde, og slynger seg innimellom rosene. Vakkert!




Hagen hennes ligger i en sørvendt skråning. Den er inndelt i flere nivåer, med ulike sitteplasser, steinlegging, dam, trapper og blomsterbed i en herlig kombinasjon. 
Aud og samboeren har i løpet av de siste 8 årene forvandlet stedet fra en gjengrodd, gammel hage til den spennende og innholdrike hagen den er i dag. Helt øverst i hagen ligger drivhuset og dammen, med denne rustikke stolen på utsiden.




Tusen takk for omvisningen, Aud. En fin inspirasjon for en hageinteressert "gnom" som meg. 

mandag 12. august 2013

Buddleja





eller sommerfuglbusk har jeg fire av her i Miacasa. En hvit, en rosa og to ulike lillanyanser.

Buskene står til det norske navnet sitt, for de fungerer virkelig som en sommerfuglmagnet. Massevis av sommerfugler, humler og bier virvler og surrer rundt de lange blomsterstandene. Blomstene egner seg også flott å plukke inn og blande i vasebuketter til bordet.

Jeg plantet fire buddleja´r i fjor også, men frosten tok dem i vinter.  Så de var bare å spa opp, etter at jeg hadde vært tålmodig og ventet og ventet og ventet på eventuelle grønne skudd. Men akk nei…

Jeg bare MÅTTE plante nye denne våren, for dette er busker jeg har glede av. 




Men også i dag har jeg et spørsmål. Saken er den: Tre av mine sommerfuglbusker er plantet ved siden av hverandre. På den måten vokser de inn i hverandres greiner, og fargene blir en salig miks. Noe jeg liker godt.

Det jeg ikke helt har fått til, er hva slags stauder eller planter jeg skal ha under og rundt disse buskene.  Det skal sies at jeg har forsøkt meg med ulike primula, som blomstrer om våren. Men etter at primulablomstringen er over, er de en lav kjedelig plante. Jeg vil ha noe annet istedet. 

Gode forslag mottas med takk!




søndag 11. august 2013

Liljemirakel



"Jeg syns blomster i seg selv, er et af tilværelsens mirakler"

Karen Blixen 


(Denne dagliljen kjøpte jeg som knoll i Amsterdam for noen år siden. Noen som kjenner navnet?)

lørdag 10. august 2013

Lazing on a sunny afternoon




Nå blei det tomt gitt. Her hjemme mener jeg. Ho hooo… det er nesten ekko i veggene.
Etter at huset har vært fylt av studentbarn, familie og venner i sommerukene, er det blitt stille her igjen. Fryktelig stille. Rart. Og litt godt også.

Jeg hagerusler. Ser at plantene har vokst seg store i løpet av julimåned. Registrerer at solhattene har både orangerød, hvite, gule og rosa nyanser. Nydelige er de, der de strekker seg mot lyset, over de andre staudene.
Ugrassveksten har avtatt. Siden jeg planter tett, blir det mindre luking. Tenker at jeg snart skal spa opp og flytte flere av staudene, for å få en bedre sammensetning av farger. Enkelte av dem står for mørkt.




Møtet med Viola og mann var hyggelig. Det gikk på engelsk, norsk og tysk. Pluss armer og bein som hjelp for å forstå hverandre, og bli kjent. Noen timer sammen med måltider, samtale og sightseeing rundt i vårt nærmiljø. Så fint i grunn at bloggingen kan gi nye bekjentskap, og kanskje knytte vennskap på tvers. Bare en åpner opp for det. Og tilbyr ei ledig gjesteseng.





Solnedgangen over Helgeroa kan ta pusten fra den mest drevne romantiker, noe disse trivelige menneskene fikk oppleve mens de var her. Du skal ikke se bort i fra at patriarken og jeg etterhvert tar oss en tur sørover i Tyskland, for gjenvisitt etterhvert.

Denne lørdagen hagerusler jeg videre, jeg. Tar en kaffe. Eller to. Slæger´n, som de unge sier. Tygger og tenker over de gode stundene som har vært.  Kanskje plukker jeg noen bønner til middag? Fra egen hage. Eller kanskje ikke…
Må din lørdag gi deg det du trenger!  "Lazing on a sunny afternoon".

tirsdag 6. august 2013

Fjellet




Det nærmeste fjellet der vi ferierer i Romsdalen, er Ystetind. - Det spisse fjellet litt til venstre i bildet over. Tatt fra kjøkkenvinduet på "Kåret", huset vi bor i.




Ystetind ligger 1162 moh. Fjellet er en av de mange Romsdalsalpene, som ligger på rekke og rad innover i Romsdalsfjorden. Spesielt godt ser man dem fra Moldesida, når man ser sørover. En klarværsdag vel og merke.



For patriarken er det DET fjellet som gjelder, når det gjelder toppturer. Og da skal man gå "frå trappa" på Kåret, dvs fra havnivå.
Man kan kjøre opp et stykke med bil på setervei, for å slippe noen høydemeter å gå.  Og på den måten gjøre turen kortere. Men det er, i følge den høye mannen på 1,93 m som jeg er gift med, "juks". Det skal gjøres som det alltid har blitt gjort.




Så da gjorde vi det i år også. Gikk til Ystetind "frå tråppa". I et helt fantastisk vær! Fire stykker i følget. Men Riga-feriehund 10 år gml, som den aller beste turkamerat.




Siste del av turen er relativ bratt, der man går omtrent på alle fire i steinura. Men den flow-følelsen man opplever og ikke minst utsikten man får når man kommer på toppen, er bare herlig! Jeg kjenner meg takknemlig for at kroppen spiller på lag med meg fortsatt, slik at jeg kan gjennomføre slike turer.




Er du glad i å gå i fjellet?

søndag 4. august 2013

Olsok

I Romsdalen der vi ferierer, har de lange tradisjoner med å feire Olsok, som er den 29. juli.
Sørøst i Norge der jeg kommer fra, er ikke disse tradisjonene like sterke. Der er det St Hans-feiring som er mer sentralt.
På Olsokaften i Misfjorden - etter fjøsstellet -  samles unge og eldre nede i fjæra. Menyen er litt ulik. Noen ganger grilling rundt bålpanna, og andre ganger rømmegrøt og spekemat. Men alltid har vi bål. Stort bål. I år brant blandt annet ei gammel lekestue. Det brant så lystig at gnistregnet danset over det gamle naustet, slik at det utviklet seg ulmebrann i en av de gamle veggene. Heldigvis ble storbrann avverget.




Men hvorfor feirer vi egentlig Olsok? Spørsmålet dukket opp under årets Olsokfeiring. Mange meninger ble hevdet. Etter at jeg kom hjem, måtte jeg sjekke dette nærmere via Google.

Historien sier at Olav den Hellige mistet livet i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. I følge Snorresagaen skulle Olav med sin kongshirde nedkjempe bondehæren. Olav tapte slaget. Han ble drept av tre sår, påført av Torstein Knarresmed og Tore Hund. Hans martyrdød gjorde han til en helgen. Med tida har det blitt tradisjon å feire denne milepælen for kristningen av Norge.

I Middelalderen var det vanlig å innlede de store høytider med en våkenatt. Olsok kommer av Olavsvake, som i katolsk tid innbær at en våket og ba tidebønner gjennom natta. I Norge var feiringen spesielt viktig i middelalderen, men Olsokfeiringen fortsatte å være viktig lenge etter reformasjonen.




Fint er det å være våken utover sensommernatta i Romsdalen. Være sammen, flire og le. Kjenne at nattdoggen gjør klær og annet fuktig, på den siden som vender vekk fra bålet. Se månen speiler seg i fjorden. Se lyset og skyformasjoner skifter. Inntil det så smått begynner å lysne mot nordøst. Og natten er i ferd med å bli til dag. Da tusler vi i seng.

Har du tradisjon med Olsokfeiring forresten?




lørdag 3. august 2013

Tilbake



Siste feriedagene tilbringes her hjemme i Miacasa. Etter mange dager på farten, er det godt å være i ro før jobben igjen kaller. Og noe av det beste med å reise syns jeg, er nettopp det å komme hjem. Igjen.

Det har vært 3 deilige ferieuker. Aktive, sosiale, opplevelserike. Akkurat slik vi liker det. Heldige har vi vært med mye sol og godvær også. Det setter jo prikken over ferie i´en.

Jeg kommer tilbake med mer ferieblogging etterhvert. Minnekortet på kamera og telefon er full av nye fotominner. Blandt annet dette over, som ble tatt i fjæra på Olsok.

Akkurat nå snurres vaskemaskiner, rene senger res opp, mat forberedes og hagen får "et røsk" - for vi venter nemlig diverse besøk de kommende dagene.
Blandt annet kommer denne damen og mann. Nok et bekjentskap som bloggingen har gitt meg, og som jeg gleder meg til å møte. Helt på ordentlig.