Når det gjelder strikking, så holder jeg på med et evighetsprosjekt for tiden. Iallefall kjennes det sånn.
I juni -12, mens vi holdt på med bygging av vinterhagen, begynte jeg å strikke et lappeteppe. Lappeteppet var tiltenkt den ferdige vinterhagen, når behovet for å ha noe å lune skuldrene med, var tilstede.
"Lur" som jeg var valgte jeg pinne nr 3 og tynt garn fra "BC babyalpacca" og "Silkeull" fra Nøstebarn. Mitt nek. Jeeez, det går smått framover gitt.
Vinterhagen er ferdig forlengst, og i daglig bruk. Den er blitt husets nye favorittoppholdsted.
Lappeteppet snegler seg framover. Jeg strikker og strikker. Jevnt og trutt. Forløpig er det kun stort nok til å dekke en "halv middagslur".
Jeg tar det fram, strikker en lapp eller fem - blir drit lei og legger det bort. En stund. Før jeg finner det fram igjen…
Fargene er jeg godt fornøyd med, og teknikken er morsom å strikke. "Dominostrikk".
Kvaliteten på slumrelappeteppet kjennes mykt og lett. Jeg har garn nok til å strikke to! Det kommer nok IKKE på tale. Men jeg må jo få det stort nok til å dekke en hel kropp. Ellers blir det jo kaldt på "tottilanne", når man hviler middag.
Nei, jeg får strikke litt videre vel...