fredag 29. juli 2011

Grip

Ytterst i havgapet, utenfor Kristiansund, ligger Grip.

Grip er et øysamfunn, der det siden middelalderen har bodd mennesker som har levd av fiske. Fiskeværet Grip er trolig Nordmøres eldste tettsted. Tilreisende sesongfiskere fra Nordmøre ble innlosjert på Grip i fiskesesongen for skreifiske om våren. Det ble også tørket klippfisk på Grip.



Denne uka tok vi en tur med hurtigbåten ut til Grip. Bli med på øytur da vel!

På brygga ble vi mottatt på denne måten:




Inntil 1964 var Grip egen kommune og landets minste, med et areal på 0,48 km² og 115 innbyggere. Øya er i dag uten fast bosetning, men den gamle bebyggelsen brukes som sommerhus for ferierende.




Vi ruslet på de oppmurte stiene mellom husene som lå tett i tett.



Øygruppen Grip ligger værhardt til i havet rundt tolv kilometer nord-nordvest for Kristiansund. Midt på øya er kirken plassert. På det høyeste punktet. Det sies at folket på øya i tidligere tider, samlet seg her når vinterstormene sto på som værst.




Vi var heldig med været på turen vår. Sola skinte, lite vind. Jeg kan knapt forestille meg hvordan det ville være her ute når havet koker og høststormene feier over øya og skjæra rundt. Huff!






Det gule huset i front er øyas kafe. Her kan man overnatte på enkle rom i underetasjen.
Det finnes ikke grunnvann eller naturlige vannansamlinger på Grip, så ferskvann er mangelvare. Befolkningen samler derfor opp regnvann og drar til Kristiansund for å vaske klær. For å spare ferskvann går toalettet i kafeen på sjøvann. Det går ikke strømkabel ut til Grip, så strøm produseres av en egen kraftstasjon.


Måker var det i hopetall. Slitte dekkfendere på brygga ble brukt som rede.


Vi har et langstakt, variert og flott land. Det er spennende å oppdage nye steder og være turist i Norge.


(Info hentet fra Wikipedia og øyas lille museum.)

onsdag 27. juli 2011

Stein under sko'n





Jeg pusler meg fremover veien
det er stritt, men jeg klarer'e vel,
og får jeg en stein under sko'n min
så halter jeg videre lell.

Jeg vil heller bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at jeg ikke kan kjenne en stein.


- Margaret Skjelbred -


tirsdag 26. juli 2011

Rystet

Fredagens grusomme terrorhandlinger ved Regjeringskvartalet i Oslo og på AUF's sommerleir på Utøya rystet meg. Ferieoppstarten ble annerledes.

Først stor bekymring vedrørende min kusines datter som jeg visste var på Utøya. Raskt fikk vi gledelig bekreftelse om at hun var fysisk uskadd.

Sjokkerte ble vi sittende fjetret foran fjernsynet og følge med i nyhetsendinger. Internett. Aviser.
Uvirkelig. Ufattelig. Avskyelig. En planlagt forbrytelse mot menneskeheten.

De fire dagene etterpå har fylt meg med tanker og ord omkring det som skjedde. Dag og natt. Tanker om alle menneskene dette rammer.
Nedstemt. Trist. Sint. Men også berørt over hvilke gode, samlende og sterke krefter som vises omkring, midt oppi alt det triste. Måten statsministeren har håndtert saken i media imponerer.
Mange åpne spørsmål. Hvordan vil tiden framover bli? Hvordan vil det prege livene våre videre?

fredag 22. juli 2011

Store steg

Jentene våre har kommet inn på studiene de ønsker seg.
Yngstemann reiser til tigerstaden og den mellomste til utlandet. Mellomste har bodd hjemmefra i to år allerede. Den eldste i fem.

Jentene er fornøyde og glade, men samtidig spente, fulle av mange spørsmål og "løse tråder". For yngstemann er det jakt etter bolig som nå er førsteprioritet. Hjelpes meg for noen priser det er på hybler på noen usle kvadratmeter der inne i tigerstaden! Det er rått. Ut i fra hva man får i støtte fra Lånekassen pr mnd, er det ikke mye igjen til å leve for når husleia er betalt. Det kan virke som de unge er avhengig av å ha en jobb, i tillegg til studiene.

Jeg tenker tilbake på mine egne valg da jeg flyttet hjemmefra. Jeg jobbet året etter gymnaset. Mine foreldre ønsket jeg skulle bo hjemme og spare penger. Jeg ville være uavhengig og bo for meg selv. Det kostet mot og krefter til å stå i mot foreldrenes ønsker. Men jeg gjorde det. Flyttet hjemmefra, klarte meg selv. Det var viktig for meg.

Med dette i minnet ønsker jeg ikke å legge føringer for mine egne barn, men forsøker derimot å støtte dem på valgene de gjør.

Det blir en annerledes høst for patriarken og meg. Uten de unge i huset lenger. Klarer de å fly alene? Klarer vi slippe taket?
Faktisk gleder meg litt også. En ny epoke i livet. Større frihet kanskje?

Jeg er takknemlig for at de unge har pågangsmot og drive til å gjøre alvor av drømmene sine.
Jeg ser at de unges valg bringer patriarken og meg til nye verdenshjørner. For to år siden var vi nemlig i Japan for å besøke eldste som studerte der i 1,5 år.
I høst blir det sikkert en tur østover i Europa, til Polen der mellomste begynner på sine studier.



(Foto er tatt på Hå gamle prestegård, Jæren. Installasjon av Beili Liu, med patriarken i front)

Klar - ferdig - ferie!!!

Yess!

Der er ferien skutt i gang. Jeg er SÅ klar. Ferieklar. 3,5 blanke uker framover. Noen planer er lagt, mens andre deler av ukene er helt uten planer. Det passer meg fint.

Den siste tiden har vært hektisk, både sosialt sett og jobbmessig. Slik er det i sommerukene. Vi er færre folk på jobb og det er dermed større trøkk på oss som er igjen.

De første to dagene skal brukes til å lande her hjemme. Det trenger jeg.
Tid til blandt annet å snuse inn duften av disse.

tirsdag 19. juli 2011

Prekestolen

Rogaland var pyntet med sol og blå himmel. Vi skulle entre Prekestolen eller Preikestolen som de sier i Ryfylketraktene.



Det var det flere som hadde planer om. Oppover i steinrøysa ble det snakket fransk, tysk, engelsk, japansk, spansk, italiensk...



Noen gikk ned, mens andre gikk opp. Slik blir det innimellom kødannelse av. Vi brukte en drøy halvannen time å gå opp.



Platået er tilnærmet flatt, ca. 25 × 25 m. og rager 604 moh. Fra gammelt av hadde platået navnet Hyvlatonnå (høveltanna).

I følge Wikipedia så var det trolig en frostsprengning for 10 000 år siden som gjorde det slik at Preikestolen ble dannet. Kanten av isbreen lå da like ovenfor fjellet. Preikestolen har en flere meters dyp sprekk tvers over platået som trolig også er et resultat av frostsprengninger. Geologer har konkludert med at Preikestolen er trygg selv om mange ugrunnet tror at fjellplatået vil dette ned når de ser sprekken.




Utsikten over Lysefjorden og heiene rundt fra platået må kalles imponerende. Jeg kjente på høydeskrekken, og satt ikke å dinglet med bena på kanten som enkelte andre turister gjorde.


Laaangt inni fjorden ligger Lysebotn og Kjerag. Men det må bli en annen tur. Uten fallskjerm må vite.

mandag 18. juli 2011

niåførr

Klokka 6.15 ble jeg vekket. Omtrent alle mine kjæreste rundt meg. Sto de og sang. For meg. Trøtte i trynet.


Med kaffebrett, kake, blomster og gaver.






Jeg er et heldig menneske.

onsdag 13. juli 2011

Go west

Torsdag drar Patriarken og jeg vestover. Nærmere bestemt til Stavanger-området.
Der har jeg aldri vært før. Vi en nemlig invitert på konsert.

En venn av oss fyller 50 i august. Vennen har vært blodfan av Edgar Brougthon band siden ungdomsskolealder. Denne helga har han og en annen blodfan invitert sjølvaste Edgar Broughton for å gjøre en intimkonsert i Solastrandområdet.

I tillegg til konserten er vi en gjeng som skal gå på Prekestolen.
Uææ, jeg er ikke spesielt høydesterk. Tvert om. Men opp skal jeg nok komme. Trenger jo ikke å henge utover kanten av stolen heller. Jubilantens ønske er at vi der oppe skal synge en strofe fra Evening over rooftops: "How far are we from dying, is it nearly out and end?"




Artig form for voksenopplæring dette her.


Hva vi ellers rekker å få med oss på en oval weekend der vest gjenstår å se. Er det noen av dere som har noen gode tips for sightseeing å komme med kanskje?

tirsdag 12. juli 2011

Harry Potter-syken

Mitt mellomste barn på 21 er Harry Potter fan.

Fra hun var 11 år har hun vært lidenskapelig opptatt av historiene om den foreldreløse gutten. Bøkene av den britiske forfatteren J.K.Rowlin slukte hun rått. Først på norsk, siden leste hun disse på engelsk.

Harry Potter har magiske evner. På Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom der Harry og vennene hans Ronny og Hermine er elever, utspinner det seg dramatikk.

Gjennomgangsmotivet i fortellingene er likevel Harrys kamp mot den onde trollmannen Voldemort, som drepte guttens foreldre for å vinne herredømme over trollmannsverdenen.

Min mellomste har sett filmene igjen og igjen. Kjærligheten til unge Harry spilt av Daniel Radcliff var stor.

En periode levde hun seg så inn i bøkene og filmene, at hun i dag beskriver den tiden da hun led av "Harry Potter-syken".

Hun lagde t.o.m. en video om seg selv, som hun sendte inn til produsentselskapet, i håp om å få rollen som Cho Chang. Det kom aldri noen respons :o)

Lidenskapen til Harry har nok endret seg med tiden, men blodfan er hun fortsatt.


I kveld har hun invitert 8 venner på felles middag her hjemme, visning av nest siste film - før hun og vennene drar ned i Bølgen kl 24.00 for å se premieren på den siste delen med "Harry Potter og dødstalismanene".







Kilde: Wikipedia

mandag 11. juli 2011

Kuling i kastene

Vi gikk en tur på stien. Kyststien. Tur på stien med to gode venner. Mat i sekken og god tid. Vind og vær. Kuling i kastene. Sol og skyer om hverandre. Friskt.




Ut på Kuøya traff vi denne karen. Helt gratis ga han oss en oppvisning med seilbrettet sitt. Uten at han visste det selv.







Snakk om å spille på lag med naturkreftene!

Fireogtyveår

Patriarken og jeg har vært gift i fireogtyveår i går. Det var verd et restaurantbesøk syns vi.

Hurra for vårs! Hurra for opp- og nedturer! Hurra for livet! Hurra for kjærligheten!




...... sa brura.

søndag 10. juli 2011

Rusle på gamle stier

I går var det mamma-dag. Mammadager er de dagene jeg bruker sammen med moren min. Oftest er jeg hjemme hos henne. Mor er enke, bor alene. Hun har Alzheimer. Det er endel ting man trenger hjelp til, når man sliter med hukommelsesvansker.

Denne gang var det biltur sammen med Patriarken og meg som sto på programmet. Målet var området vi tilbringte mine barndoms somre.


Det er ikke alle dager mor orker å være med på tur. Nedsatt initiativ og tretthet følger ofte med denne sykdommen. I går var hun opplagt og hadde lyst til å være med.



Første stopp var Nevlunghavn. Mens vi triller rundt på brygga og i de smale gatene mimret mor små historier fra den tiden vi var på ferie her ute. Noen av historiene husker jeg selv, mens andre var nye for meg. Mor husker godt fra tiden langt tilbake. Hun har også språket godt intakt fortsatt.








Sola skinte, det blåste friskt, men innimellom de små husene var det lunt. Rosene sto på sitt flotteste akkurat nå.



Tid til is ble det også. Mor elsker is.



I 12 somre bodde vi her ute. Mine foreldre leide bryggerhuset på en gård. Hit flyttet vi ut St.Hans, og reiste tilbake før skolen begynte i august.





Vi tok oss tid til å besøke vi kona på gården, nede på hytta hennes. Det ble et hjertelig gjentreff, med kaffekos og mimring.
Etter timer med rusling på gamle stier bringte vi en sliten, litt forvirret men veldig fornøyd mor tilbake til leiligheten henne igjen.

lørdag 9. juli 2011

Jordbærsyltetøy

Brunlanes er et flatt område som ligger sør i Vestfold. I tillegg til å være et hytte-/campingparadis for tusener av feriegjester, er området også et viktig jordbruksareal. Det dyrkes mye grønnsaker, men jordbær spesielt.

Jeg tok en tur ut i Brunlanes her forleden. Jeg skulle hente jordbær. To kasser ble med meg hjem.


Røde, saftige, søte, bløte jordbær. Corona må vite.


Nå skulle det røres jordbær. De bløte bærene lot seg lett knuse, og sammen med sukker og frysepulver ble det en herlig røre.


Glass ble fylt og merkelapper satt på.


Vips var det gjort!
Nå venter deilig rørte jordbær nedi fryser'n, på å spre sommernytelser på kalde vinterdager.