Forkjælelse

Søndag med ro på. Luftetur på griseglatta i solskinn og føhnvind. Sofastrikk og svart kaffe. Yngstefrøkna overrasket mor med medbragte lekkerier fra hovedstaden. Jeg er en heldig potet.

Har din søndag vært god?

Året som gikk

Å fotografere er fint på flere måter. Det gir mulighet for tilbakeblikk på opplevelser og detaljer fra tiden som gikk. Jeg tok meg tid til å skrolle gjennom billedbunken fra 2014. Siste året har jeg ikke vært like flittig med Nikon, men like gjerne benyttet meg av kamera på I-phone eller I-pad´n.

2014 har vært "blandet landhandel" - som danskene sier det - for mitt vedkommende. Mye godt, og noe ikke fullt så godt. Slik er det jo dette livet. Her kommer fotoglimt fra noen av de gylne øyeblikka som året ga. Satser på mange av dem i året som kommer også ;)

Ikke mer

Varme, verbale mamma døde i går kveld. Ei livsglad, sosial og tydelig dame er ikke mer. Livsavslutningen hennes ble lang. Jeg kjenner meg tom, trist og trøtt. Akkurat nå. 

Men også uendelig takknemlig over minnet om en engasjert og kjærlig mamma. 

"Døden er ikke så skremmende som før.

Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. 

De var skogskarer og fjellvante.

Jeg finner nok fram"

Kolbein Falkeid

Gode greier

Svigerinnen fra Sveits har vært her noen dager. Nå ligger "Zimtsterner" og "Mailenderli" i de gamle kakeboksene. På bordet står en kjempebukett med Amarylliser å minner om et hyggelig førjulsbesøk.

Spørs om ikke småkakene er borte innen jula ringes inn, for dette var gode greier...

Et hus med utsikt

Forestill deg at du hadde denne utsikten når du kastet et blikk ut av stuevinduet ditt. Hadde du hatt noe i mot det?

Sjøl tror jeg at jeg hadde blitt sittende pal foran vinduet å glo. Det er jo så vakkert der!

For meg er dette kjente og kjære omgivelser. Utsikten vender nemlig mot mine hjemtrakter i fødebyen min. - Byen jeg flyttet fra da jeg var tjue.

Heldig er jeg som innimellom blir invitert tilbake til lunsj i slike inspirerende og fargerike omgivelser.

Når tre barndomsvenninner samles denne gang, sto samlig av naturmaterialer, laging av mosekuler (store som fotballer), strikking og hygge på programmet. Det er jo bare til å bli godt humør av :)

Gatelys

Gode venner

er som gatelys

langs veien.

De gjør ikke

avstanden kortere,

men de gjør det

enklere å gå.

(Ukjent)

Jeg tar meg en avstikker til Poznan i helga. Venninnegjengen fra gamledager skal på tur. Jeg ser fram til en helg med avkobling og hygge i høysetet. Tudeloo!

Garanti

- Jeg skulle ønske det fantes en garanti for at de som hadde aller mest på hjertet, også var de som hadde aller mest inni det -

Trygve Skaug

Videre

Det har vært noen rare dager. Tanker og følelser har gått i berg-og-dalebane, paralellt med mors situasjon.

Nå går det bedre med henne. Så skal vi altså få en tid sammen med henne videre likevel <3

Kostbar

"Dei jagar og jagar

som gjaldt det å få

dei tilmålte timane unna

Men vi held med varsame hender

den skøyre og kostbare stunda

Du fanst, kan vi seia kvarande

Du fanst og er nær

Vi treng ikkje jaga lenger

Vi treng ikkje tvile

Vi er"

Arnljot Eggen

(Det er stille på Ordovergrind akkurat nå. Jeg sitter nemlig her.)

Marius med feminin touch

Josefin med den kreative bloggen Whimsy spør om hvilke strikkeprosjekter jeg holder på med. 

Mariusgenseren til den søte svigerdatteren min rakk jeg akkurat å bli ferdig med til bursdagen hennes. Modellen ble strikket i alpakkagarn og er med rundfelling. Supert, for da slipper man unna med symaskin, klipping og montering etterpå. Genseren er litt innsvinget i midjen, noe som kler den slanke jenta. Istedetfor vrangbord ble kantene strikket i perlestrikk. Akkurat slik oppskriften sa jeg skulle gjøre. 

Passet perfekt!

Tørr

Sommeren 2014 har vært tørr. Og det har jeg også. Bloggtørr.

Julidagene har vært fylt av jobb på dagtid, og utflukter i nærområdet på ettermiddag og kveld. Vi bor jo midt i ferieparadiset. Bildene under taler vel for det?

Fint med gjestfrie venner som har båt. Bare 15 minutters båttur etter jobb, befinner vi oss i dette vakre området.  Middagen ble tilberedt på varmt svaberg i kveldsola. Blikkstille hav.

Bading, bading, og bading igjen. Det er mange somre siden jeg har svømt så mye som i år. Så helt tørr har jeg vel ikke vært. He he..

Kan jo ikke sove bort sånne sommernetter?

Mer enn jeg finner alene

Vennskap

Hva jeg søker i vennskapet?

Nesten ingenting

og likevel mer enn jeg kan finne alene.

For ennu leter jeg - og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet,

ikke engang bekreftelse søker jeg.

Det har jeg fått eller stjålet som barn.

Det forsøker jeg å gi mitt eget barn.

Jeg er langt over førti år.

Det er ikke mer å hente av slike ting.

Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg til andres.

Hva er det da jeg søker?

Jeg går og bærer på biter av visdom,

brokker av mening,

ilanddrevne skår av skjønnhet,

bruddstykker som ikke passer sammen.

Og det jeg søker er noe som stemmer med mine funn,

de få og forferdelige øyeblikk

da mine ord og en annens ord

plutselig faller på plass i hverandre.

Og jeg ser mer enn jeg kan se alene.

Jeg ser!

(Stein Mehren)

Om å lete

"Da vi lette etter hunden

fant vi den ikke

hverken ute eller inne.

Da vi lette etter lykken

fant vi hunden 

under trappen."

Annie Riis

Ekte

En stor begivenhet har funnet sted her i Miacasa siste tiden. Vi har nemlig arrangert bryllup. Vår eldste og hans japanske kjæreste har sagt Ja! til hverandre. Fryd og glede!

Dagen ble magisk!
En sommerdag rent værmessig, midt i april. Familien samlet. Den lekreste mat og drikke. Hus og hage pyntet til fest.

To unge mennesker har funnet hverandre. Ekteskap. To kulturer skal smeltes sammen. En berikelse for oss alle. Gode ord, sang og lykkeønskninger. Det gikk på norsk, engelsk og japansk.

Og ikke minst skinte den varme kjærligheten til det nygifte paret på "langande lei".

Så nå er jeg altså svigermor. Hm… jeg er takknemlig, ydmyk og glad. La oss håpe jeg aldri blir henne med den skarpe tungen.

Fryd og glede!

Glitre av sol

Påskeværet i søndre Vestfold er strålende. I går dro vi på tur til havet. Store deler av slekta var samlet. Til pølsegrilling, vårblomster og "Boksen går". Unge og eldre. Fin måte å være sammen på. 

Neida, hjemmepåske er ikke det værste man har. Hvor feirer du påsken forresten?

Det glitrer av sol i den bratte grend,

det dufter av mark og enge.

Hvor skulle vel våren ellers hen?

Vi venter jo på den så lenge.

Jeg elsker den vår som du knapt kan se,

en blomst som sprang ut i den kolde sne.

(Arnulf Øverland)

Sokrates

Katter har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Da jeg var syv år fikk jeg min egen katt i julegave. En sort og hvitt hannpus, som fikk navnet Sokrates. Inspirert av Anne Cath Vestly´s bøkes som jeg var.
Sokrates var en spretten kar, som var i stand til å åpne dører. På den måten kom han seg rundt i huset, også på de steder der den ikke hadde adgang.

På denne tida bodde vi i rekkehus. Sokrates var ikke så nøye med hvilken leilighet den gikk inn i, og vips befant han seg oppi naboenes senger - fordi den hadde klart åpne dørene dit også. Det var lite populært. Etter gjentatte klager fra naboene, kunne vi ikke ha den lenger.

Et halvt år gammel kom Sokrates til bondegården hvor vi ferierte hver sommer. På den måten holdt jeg fortsatt kontakt med katten som en gang var min. Bildet over er tatt der.
Dessverre har patriarken katteallergi, slik at jeg i voksenalder aldri har anskaffet min egen katt. Men minner om en bløt liten pus har jeg beholdt.

Påskeinnrykk

Påskeferien 2014 er skutt i gang. Tolv sammenhengende fridager. Oj, oj, oj, så godt det skal bli! 

Påskeplanene er klare. Ikke fjell, ski og klisterføre her i gården. Men tur på Kyststien med pølsegrill og bålkaffe. Og påskevandring og galleribesøk i idylliske Stavern, der barnehagebarn har pyntet den lille byen med sine kreative innslag. Virkelig verd et besøk. 

"Barna" kommer hjem. Eldstemann har ikke vært hjemme siden august, etter lang tid i Japan. Denne gang har han med seg ei vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med. 

En stor familiebeivenhet skal nemlig feires i Miacasa like over påske <3 Følg med, følg med!

GOD PÅSKE!

Onsdagstanker

Frionsdagen er her. Grå og våt. Ser Miacasas vekster fryder seg av alt regnet, og ikke minst av alt gjødselet jeg spredte rundt her forleden.

I går regnet det så voldsomt at det kom vann inn gjennom taket i vinterhagen. Riktignok ikke mange dråpene, men dog. Første gang dette skjer, siden påbygget sto ferdig for halvannet år siden. Grr…kjenner meg både oppgitt og matt. Vi kan jo ikke ha det slik. I dag kommer snekker og blikkenslager på befaring. Forhåpenligvis finner de ut av det.

Dagen skal ellers brukes sammen med mor. Stedet hun bor arrangerer ofte konserter. På onsdagskafe´en i dag kommer en av hennes favorittartister for å spille. Vi stiller parat både tante, mor og jeg. For musikk, kaffe og vafler. Bring it on!

Fin onsdag ønsker jeg deg!

Vilje og krutt

Så er det i gang i år igjen. Same procedure as every year. 

De bæres opp fra den kjølige mørke kjelleren, pellisene mine. Krukke på krukke. Klippes ned og renses for vissent vas. De spede skuddene bevarer jeg. Ny jord, en combo av jord, kukompost og Perlite, i terracottapottene. Og rikelig med vann. Svosj - ut i vinterhagen med dem!

Det går ikke mange dagene før de skyter i været. Irrgrønne blader. Fulle av vilje og krutt. Skjer endring fra dag til dag. Etter få uker er "de grå tørre pinnene" forvandlet til frodige vekster. Belønner meg med blomsterknupper i ulike nyanser allerede. 

En av Pellisene mine kommer helt fra nordvestlandet. Som liten stikling. Minne om en hyggelig hagevisitt. Nå er den toppet, i håp om at Romsdalspellisen blir litt kraftigere fra bunn.

En annen av dem er oppstammet, en Rosenpelargonium. Den er 9 år gammel. Ble kjøpt det året mellomste konfirmerte seg. Blir gammelt "vennskap" av slikt. Morsomt at det fortsatt er liv i den. 

Vårgleder!

Striper

Den siste marshelgen i 2014 er forbi. En solfylt og varm en sådan. Med tid til hagearbeid i bare singleten, kaffe i solveggen og årets første utepils. Et tilhengerlass med kvist og kvast er kjørt til dynga. Og patriarken er i gang med å snekre to nye plantekasser. Hurra! Nå skal det bli enda mer sjøldyrka grønnsaker her i Miacasa.

Begge jentene har vært hjemme, noe som er storveis. Mellomste fullførte sitt aller første strikke-genser-prosjekt. Med ørlite veiledning fra mor. En stripegenser i mohair. Ble den ikke flott kanskje?

Har sola skint på deg i helga?