onsdag 7. desember 2011

Ikke for å klage,

men bare for å riktig gni det inn:




Snakk om dramatikk, innlevelse og pasjon!
Om den gjorde meg friskere? Tja, den fikk meg iallefall til å smile.

Blå time

Et hvitt lag har lagt seg så fint over landskapet i løpet av natten. Du verden hvor flott naturen pynter seg selv. Skjuler hagens visne løv og sølete jordhauger som gravemaskinen har etterlatt seg. Det blå lyset, før sola får kraft, gjør morgenstemningen spesiell.



Fridagen starter slik jeg elsker den. Langsom. Kun vedovnens knitring og lyset fra flammene som underholdning. Legens konklusjon i går, viste ingen vei utenom antibiotika, siden bronkitten drev å koste seg nedi lungene mine. Nå håper jeg på stigende form, ettersom medisinene gradvis får virke.

Akkurat nå vil jeg bare være. Akkurat her.



"STØNNA" av Hans Ludvig Fredheim

Ta vare på stønna, slæpp a inn når'a banker på.

Rødd plass åt dekk midt i søktna, før stønna er her og nå.

Læt a sætta seg litt nedpå, uansett åssen a er.

Nåe har a å gi deg, det er dæffer hu er her.

Ta godt vare på stønna, og takk før den tida hu satt.

Før akkurat dænna ene, hu kjæm æller att.

Du trudde lenge at stønna var nåe du skulle få - bære du engong vart færdig med dæ du drev på med.

Du fekk æller tid tell å åpne de gonga da hu banke på, og skjønte før sent at stønna støtt er her og nå....