Jeg benket meg ned foran tv'n i går kveld.
Favorittprogrammet var i vente. Gullrekka er tilbake på skjermen.
Det lå an til en skikkelig tradisjonell fredagskveld med bjørnepizza og noe deilig rødt i glasset.
Så satt jeg der da. Og kikket og så. Glad'sang med Bøksle og Johnsen, ukas nyhetsrepetisjon i vridde, morsomme variasjoner ved Almås og co.
Endelig kom Fredrik på skjermen. Men highlights i luggen la jeg merke til. Og glimtet i øyet.
Han er en god journalist den karen. Jeg blir liksom ikke lei'n. Flink til å stille direkte spørsmål, uten å være ufin. Mestrer å unngå "pusespørsmål", slik at han får fram budskapet hos intervjuobjektene.
Jeg hadde gledet meg. Til Lassgård og Lippestad. Sannheten er at fredagskveldene er jeg så sigen og trøtt, at øya begynte å glippe allerede mens Abba-Benny og sønn snakket. Det siste jeg husker er Mia Skarsgård bli presentert, før jeg forzzvant inn i drømmeland. Der på sofaen. Under pleddet. Ergelig altså. Jeg som så gjerne ville få med meg dette.
Godt at nrk nett-tv finnes.
