Midtsommer

St Hans feiringen er unnagjort. Fin, lys kveld med temperatur til å sitte ute og spise. Noe bål ble det ikke her i Miacasa, men fyr på den gode gamle kulegrillen var godt nok.

I Miacasahagen vokser det så det knaker. Både inni og utenfor drivhuset. De første 10 cherrytomatene er høstet og spist. Og på squashen ser vi forandringer fra dag til dag. Snart blir det grønnsakslasagne til middag. Eller ratatouilles ;)

Hvordan feiret du St Hans tro?

Drivhusdrøm

Jeg har tenkt på det. Jeg har drømt om det. Jeg har ønsket meg det. Lenge. Veldig lenge. I årevis.
I mai virkeliggjorde jeg det.

Etter mye nettsurfing, trefelling, drivhusbesøk, besøk på Hagemessa på Lillestrøm - drivhusdrømmen i Miacasa er nå en realitet. Etter grundig reseach falt valget på et 8,5 m2 stort drivhus fra Gjerstadfirmaet Hobbydrivhus. Jeg valgte 3 vegger med sikkerhetsglass, og 1 vegg og tak i 10 mm doble polykarbonatplater.

Plasseringen i hagen ble der den store furua før sto. Så nå er det ikke så tomt og åpent inn mot naboen lenger.

Inni drivhuset er tomat-, chili-, paprika-, agurk- og squashplanter allerede på plass. Frøsådde sommerblomster av ymse slag likeså. Ikke minst Pellisstiklinger og ampeljordbær.

Jeg kikker innom her titt og ofte. Du vet, det skal vannes, prikles, pottes, plukkes og pusles...

Plass til en stol eller to har jeg og. Foreløpig. Godt er det å bare sitte der med kaffekoppen, snuse inn den varme, fuktige lukten, mens jeg skuer utover Miacasahagen. Fryd og glede!

Trefelling

Da er det gjort. Furua er nede. Stubben likeså. Den "apekatten" av en trefeller imponerte oss med sine klatreevner, sikkerhet og presisjon. Ved nærmere telling av årringene etterpå, fant vi ut at treet var over hundre år.

Nå?
Er det tomt, åpent og lyst. Innsynet mot naboen ble plutselig veldig sjåelig. Og himmelen ekstra høy!

Pluss at Miacasahagen er fylt av en haug med digre kubber som skal kløves til ved. Godt at patriarken ser det hele som en solid dose med styrketrening, som oppkjøring til Birkebeiner´n i slutten av mars.

Jeg sysler med planer om å fylle det åpne arealet der furua sto.  Mer om det etterhvert. Eller har dere lyst til å gjette kanskje?

… tid for å rykke opp

Bakerst i hagen, på grensa inn mot naboen, står ei furu. Et digert tre som ingen kjenner alderen på. Naboen på 68, har bodd her siden han var født. Han husker treet som stort bestandig. 

Et par meter over bakken, deler treet seg i to hovedstammer. Opp langs stammene vokser det eføy. Masse eføy, der småfuglene har reir om våren.  Øverst på toppen brer furugreinene seg utover som ei krone. 

Treet er både flott og staselig, syns vi som bor i huset. Det står der som en skulptur og pryder Miacasahagen. Som ei trone. Som et tak over en av sitteplassene, og på den måten skaper det et av rommene i hagen.  

Men…

For 2-3 år siden i en høststorm, opplevde vi at en diger grein knakk og dundra i bakken. Det var et hell at den ikke knuste lekestua eller havna inn i husveggen.
Med spådommer om ekstremvær i framtida, er vi rett og slett engstelige for at hele furua skal velte over huset, eller nye greiner skal rasere både hus og hage.

Avgjørelsen er derfor tatt. Treet skal bort. Furua som vi er så glad i. Trist, men nødvendig. Ser du a´ forresten bak den japanske viftelønna og lekestua?

I uke 9 kommer trefelleren med motorsag, tau og taljer. Vi er spente. Det er en tid for alt...

Cosmos

I våres var jeg på hagebesøk hos Marit med bloggen Marits hagedagbok. Marit er en hyggelig dame som har en diiiger hage med dam og en masse sjeldne planter og blomster.

Marit selges også endel stiklinger og sommerblomster som hun driver fram i drivhuset sitt. Med meg hjem fikk jeg Blodbeger og tre ulike Cosmos. Cosmos fins i mange farger. Jeg er svak for den hvite med smal, rosa kant rundt kronbladene.
Cosmos blomstrer fra juli til langt inn i høsten. De er hyggelige å ta inn i sjenerøse buketter.

Takk for sist, Marit. Her ser du noe av resultatet. 

Høstens frukter

Vi skriver 29. september, og ute er det sommertemperatur midt på dagen. 

Jeg har rigga meg til med tekopp og strikketøy på verandaen denne fridagen min.  Sola prikker i fjeset, og t-skjorte er mer enn varmt nok.

Høsten har vært god mot oss, ikke bare værmessig, men også mht. resultat av grønnsakshagens avling. 

Sjekk de gresskara. "Bon bon"står det på frøposen som jeg bestilte fra Impecta i vinter. Har tenkt å sylte et par av dem, sammen med fersk ingefær. Muligens lager jeg suppe av et annet. Det står på posen at gresskara kan lagres i 4-5 mnd. Bør de da ligge kaldt tro?

Rødbetene og gulrøttene blei heller ikke så værst i år heller forresten. Får jeg ånden, så prøver jeg å sylte rødbetene også. Er jo godt oppå leverposteiskiva da!

Gresskarene tok fullstendig overhånd i grønnsakshagen min, og kvelte både ruccola, bladsalat og andre små grønne saker i plantekassen mine. Tror ikke jeg bryr meg om å så det neste år. 

Lysende høstkrukker

Det ble med litt nytt til de sorte, ovale krukkene ved inngangspartiet, på garterirunden også.
Den lysegrønne lyngen syns jeg fresher de rosarøde nyansene opp. Eføyen og prydgresset sto i krukkene fra før.

Jeg lurer på om jeg skal skaffe et par lyktespyd til å stikke nedi krukkene, som kan gi litt lys i høstmørket. Du vet, slike med solceller. Noen som har erfaring med slike, og kan anbefale type?

Hjertetre

Jeg stakk innom favorittgartneriet en dag. Der var det 50 % rabatt på alle buskevekster.

Et tre blei med meg hjem. Et hjertetre.

Har i grunn ønsket meg et slikt i Miacasa. En stund.

I dag plantet jeg det. "Cercidiphyllum japonicum" står nå pent plassert ved inngangspartiet. Med bronse/grønnfargede blader, som visstnok skal gå over i gult/orange/rødt litt senere i høst. 


Etter hva faglitteraturen sier, avgir treet en duft av karamell/bakeverk når den kaster bladene. Det gjenstår å se. Eller lukte, rettere sagt.

Augustmood

I Miacasa går augusthagen i rødlilla nyanser. I tillegg til masse gult. Det er friskt. Kan du forstå deg på hvorfor mange hageinteresserte har aversjon mot gule blomster?

Hagelivet i august er roligere. Mer laid-back. Stearinlysene syns igjen om kveldene, for pluselig ble det en høstlig pust på det hele. Passer meg fint. Jeg liker at hagesesongen veksler i tempo. Og opplevelse.

Kommende to uker må Miacasahagen passe seg selv.  Nesten. "Loppetuss" - minstejenta - er vaktmester og gartner - mens vi to eldste futter nordovestover. Igjen.

Grønne saker og sånt

I våres snekret patriarken to nye plantekasser. Så nå er det fem av dem her i kjøkkenhagen. Med gamle sementheller i mellom kassene, har dette blitt et greit område. Foreløpig uten for mye frøugress mellom hellene.

Kjøkkenhagen i Miacasa ligger på sørsida av huset. To av kassene inneholder jordbærplanter. I den ene er plantene nye av året. Ennå er det ingen røde bær riktignok. Men i dag la jeg bærnett over jordbærkassene, for fuglene har allerede begynt å hakke på de umodne bæra. Dumme kreka.

Det er utrolig hvor mye sånne plantekasser rummer. Foruten jordbæra har jeg issalat, ruccola, spinat og babysalat. Jeg har høstet reddiker i 2. runde allerede. Og det innen 17.06!
Gulrot og rødbete er godt i vekst. Ikke nok til vinterforsyningen riktignok, men en smak blir det. Dessuten har jeg grønnkål, mangold og gresskar. Og masser av ulike urter. Visste du forresten at grønnkålsuppe er supermat?

Det er moro å gå ut i hagen og hente diverse ingredienser til middagen. Kortreist og fritt for gift.

Candyfloss

I Miacasa planta vi for 3 år siden et Candyflott-tre. Det latinske navnet er vel egentlig Prunus Serrulata Kanzan. Fint ska´ det verra. Noen kaller dem også Japankirsebær, noe som for øvrig passer fint nå som vi har fått svigerdatter fra "de traktene".

Stammen på treet vårt er relativ høy, dvs. 2,5 meter før selve greinekrona. Fordi vi hadde fjernet en del trær ut mot veien før nyplantingen, ønsket vi litt rask høyde på vegetasjonen. Dette for at det ikke skulle virke så åpent og bart.

De første 2 årene har blomstringen vært beskjeden. I år belønner den oss rikelig. Bildene mine er tatt med 1ukes mellomrom. Som en rosa svevende sky, står den nå ved porten og ønsker oss velkommen. 

Det blir bloggtreff her i Miacasa i formiddag. Gleder meg til å ønske Helen og Sylvia varmt velkommen. Får god drahjelp av Candyflosstreet mitt da ;) 

God torsdag der du er!

Helleborus

Denne vårlige velkomsten fikk jeg på vei til postkassa i morres. Juleroser eller "Helleborus niger" badet i marssola.  Jeg måtte bare knipse litt med mobilkamera i farten.

I fjor vinter frøs eller råtnet fire Helleborusplanter her i Miacasa. I år blomstrer til fire gjenværende, for alle åtte tilsammen. Bærre lekkert!

Disse kan jeg tenke meg flere av arten her i hagen, men gjerne i andre fargenyanser. Hos meg står i de nordvendt, noe det ser ut til at de tåler godt.

Fredagsmodusen har seget godt innover meg, og jeg ser fram i mot en frihelg med besøk av svigerinnen fra Sveits. På helgeagendaen ellers står restaurantbesøk med gode venner og konsert med Moddi. Juhuu! Jeg gleder meg.

God helg ønskes dere alle, både her og der!

Bloggtreff i bartebyen

I forbindelse med at jeg var på kurs med jobb i Trondheim tidligere i denne uka, tok jeg meg blandt annet tid til å treffe denne sprudlende jenta.

Vibeke, med bloggen 4 i Kiellandsgata, har verdens mest sjarmerende drivhus. Her ser du henne fotografert foran det.  Det er den dyktige handymannen hennes som har snekret det forøvrig. Du kan lese om prosessen her. 

Treffet var vårt første møte. Men det rare var, at det var som om vi hadde kjent hverandre gjennom lang, lang tid. Med mange felles referansepunkter gikk skravla lett fra første stund. 

Koselig lunsj på Skydsstasjonen på Bakklandet og hagevandring hjemme hos Vibeke, så timene gikk støggele´ fort, som trønderene ville sagt det. Tusen takk for et hyggelig treff, Vibeke.

Ingen tvil, "Blogging is connecting people". Har du tatt initiativ til å møte menneskene bak bloggene? Og hvordan har din erfaring vært?

Lilla drømmer

Her er snøfritt og mildt. Men grått, grått, grått. Sola har glimret med sitt fravær i ukesvis.  Lavt skydekk og tåke, har blitt en kjedelig gjenganger værmessig.

Foreløpig ingen løkblomstring i Miacasa. Men det kommer. Jeg har faktisk sådd blomsterfrø allerede. Inne altså. Spent på resultat av spiring.

I påvente av vårsol og irrgrønn spiring, kikker jeg gjennom hagebildene fra sommer 2013.
Og drømmer meg bort en liten stund…

Danser du mot vår, sånn som Bettan?

Suzhous hager

Byen Suzhou i Kina ligger Jiangsu provinsen, halvannen times kjøring fra Shanghai. Suzhou er særlig berømt for sine vakre hager. Faktisk er de blitt kalt " de flotteste under himmelsen".

Selvfølgelig måtte vi besøke en av dem, hagegnom som jeg er. Vi valgte "Den ydmyke administrators hage".

"Sørkinesiske hager legger vekt på det enkle og elegante. Det dreier seg om harmoni, der en søker å skape balanse mellom elementene i naturen. Den ytre harmonien og balansen skal forplante seg til en indre harmoni og ro hos betrakteren" forteller turistbrosjyrene.

Tja, om jeg fikk den helt indre roen mens jeg oppholdt meg i denne hagen, skal jeg vel ikke skryte på meg. Men fint var det, å vandre rundt i miniatyrlandskapet av fjell, innsjøer, paviljonger og terrasser, hageganger og tårn.

Nå var det begynnende høst i Kina riktignok, så den vakre Lotusblomstringen gikk vi glipp av. Men de morsomme røde blomstene hadde jeg aldri sett før.  Noen som kjenner navnet?

Virrvarr

Kraftig blæst og regn de siste dagene, har omgjort Miacasa til et kaos. Brukne greiner, avrevne blomsterhoder, vissent løv og knuste krukker lå i en eneste virrvarr. Det var som om noen hadde skrudd på en knapp. Høstknappen.

I ettermiddag klippet jeg ned det som ødelagt, og laget en diger bukett med blandt annet Cosmos og Solhatter. Den tar jeg med på jobb i morra, - den siste arbeidsdagen før ferien begynner.

Høstløk er innkjøpt, men ikke i jorda. Pytt, det er enda tid. Også ut i oktober. Husker jeg mang en november, med frosne fingre har putta ned blomsterløk i tælen jord. Årnær sæ, serru.

Gress

Jeg har jobbehelg og er samtidig gressenke denne weekenden. Men jeg klipper ikke gresset av den grunn. Neimen om jeg gjør.

Istedet har Nikon og jeg - etter arbeidstid - eksprimenert med diverse close-ups i septemberutgaven av hagen her i Miacasa.

Men aller først inntok jeg godstolen i solkroken på verandaen, med kaffe og strikketøy. En laaang stund. Den fantastiske Zen-sommeren 2013 ser bare ut til å vare og vare og….

Gosj, det er frodig der ute nå.

Denne comboen mellom Parykkbuskens burgunderrøde blad og de hvite Solhattene er lekker. I det hele tatt liker jeg godt busker og stauder som har rødlig bladverk. Det gir en spennende effekt, sammen med alt det andre grønne i hagen.

Og Solhatter får jeg rett og slett ikke nok av.  De blomstrer lenge, strekker seg så fint opp i mellom andre busker og stauder og er supre å plukke inn i buketter.  Her har jeg mikset og plantet flere ulike typer sammen, i en fargesymfoni.

Hagevisitt

I Molde bor en hageblogger som jeg avla en spontanvisitt hos i sommer. Like bak domkirka, med panoramautsikt over Romsdalsfjorden, ligger denne blomstrende oasen. Et overflødighetshorn av en hage!

Jeg hadde ikke meldt min ankomst på forhånd, men søte Aud med bloggen Parkvegens hageglede tok gjestfritt i mot meg til en hagevandring likevel. Sporty gjort.

Aud har en forkjærlighet for roser, clematis og stauder i en skjønn forening. Litt a´ la danske Claus Dahlby. Midt i rosebedet planter hun clematis, og monterer "klatrestativ" innimellom, slik at clematis får litt høyde, og slynger seg innimellom rosene. Vakkert!

Hagen hennes ligger i en sørvendt skråning. Den er inndelt i flere nivåer, med ulike sitteplasser, steinlegging, dam, trapper og blomsterbed i en herlig kombinasjon. 

Aud og samboeren har i løpet av de siste 8 årene forvandlet stedet fra en gjengrodd, gammel hage til den spennende og innholdrike hagen den er i dag. Helt øverst i hagen ligger drivhuset og dammen, med denne rustikke stolen på utsiden.

Tusen takk for omvisningen, Aud. En fin inspirasjon for en hageinteressert "gnom" som meg. 

Buddleja

eller sommerfuglbusk har jeg fire av her i Miacasa. En hvit, en rosa og to ulike lillanyanser.

Buskene står til det norske navnet sitt, for de fungerer virkelig som en sommerfuglmagnet. Massevis av sommerfugler, humler og bier virvler og surrer rundt de lange blomsterstandene. Blomstene egner seg også flott å plukke inn og blande i vasebuketter til bordet.

Jeg plantet fire buddleja´r i fjor også, men frosten tok dem i vinter.  Så de var bare å spa opp, etter at jeg hadde vært tålmodig og ventet og ventet og ventet på eventuelle grønne skudd. Men akk nei…

Jeg bare MÅTTE plante nye denne våren, for dette er busker jeg har glede av. 

Men også i dag har jeg et spørsmål. Saken er den: Tre av mine sommerfuglbusker er plantet ved siden av hverandre. På den måten vokser de inn i hverandres greiner, og fargene blir en salig miks. Noe jeg liker godt.

Det jeg ikke helt har fått til, er hva slags stauder eller planter jeg skal ha under og rundt disse buskene.  Det skal sies at jeg har forsøkt meg med ulike primula, som blomstrer om våren. Men etter at primulablomstringen er over, er de en lav kjedelig plante. Jeg vil ha noe annet istedet. 

Gode forslag mottas med takk!

Liljemirakel

"Jeg syns blomster i seg selv, er et af tilværelsens mirakler"

Karen Blixen 

(Denne dagliljen kjøpte jeg som knoll i Amsterdam for noen år siden. Noen som kjenner navnet?)