torsdag 25. april 2013

Kjære honninghumla mi

Anne på Moseplassen blogger i dag om humler.
Saken er den at humlebestanden er i sterk nedgang. Faktisk er det slik at enkelte humlearter er i ferd med å bli utrydda.

Og glad i humler som jeg er, slår jeg nå et slag for humla. For noe av det som gir meg den ultimate sommerfølelsen, er nettopp humlesurr. Den brummende, litt klumsete skapningen gjør meg øm om hjertet, der den flyr fra blomst til blomst, sprer pollen og deiser på hue ned i diverse blomsteråpninger.

Uten humlens viktige pollinatorjobb, vil vi få dramatisk mindre frø, frukt og grønnsaker. Og det vil vi jo ikke, vil vi vel?






Enkelte blomster- og buskarter tiltrekker seg mer humler enn andre. Disse små brumlebassene simpelthen elsker løkplanter som perleblomst, krokus og snøklokker. De litt senere typene som Lavendel og Løvemunn likeså. For ikke å snakke om solsikka, som du ser på bildet over.
Så hvorfor ikke slå et slag for humla før helga du også? Kjøp noen perleblomster og plant i krukka på trappa da vel?


For å dra humlefokuset litt lenger, gjorde jeg i ettermiddag et dypdykk i smykkeskrinet mitt. Og se hva jeg fant i mine gjemmer. Ei lita gulsort humle, i cernit og sølv. Et ganske morsomt smykke egentlig, for i det andre øret sitter brodden. Ørepynten skal få henge i øret mitt i tida fremover, bare for å minne meg selv og andre om humlenes fremme.





Og som ikke det er nok, må jeg jo fortelle at jeg synger i et kor som kaller seg Humla. Ærlig snakka. Det er sant. En forkortning for Humanetisk kor.
En av sangene vi synger i koret er nettopp denne her: Klikk på linken og syng med!


Kjære honninghumla mi

kom å syng din søte melodi
fyll meg med ditt svermeri
jeg ber på mitt kne

Det er lenge sia sist
Jeg er full av støv
Det er så trist
Jeg saknar ein å støve med






Jeg utfordrer Ymmeli, Vilt og vakkert og Humlehagen til å humleblogge også.