mandag 22. juli 2013

Fia

Her ser du Fia. Kjælenavnet sjømannspappa´n ga henne som lita jente.
Denne sommeren var pappa´n ikke på båt langt der ute i den store verden. Men derimot sammen med Fia og familien i bryggerhuset på gården de leide. Nær sjøen. Hele sommeren. År etter år etter år…




Fia fylte seks år denne sommeren. Hun hadde nettopp fått ny badedrakt, badehette og badesko. Likevel kunne hun ikke svømme. På tross av svømmekurs. Hun var redd for krabber som kunne klype, for "rur" og for alt det ekle hun ikke hadde kontroll over under vannflata. Storebroren svømte som en fisk. Aller best med hodet under vann. Han hoppet og stupte. Men ikke Fia.

Fia var god på å klatre. Og å balansere fra stein til stein. Eller å samle skjell og glatte, fine småstein til et lite, dandert kunstverk. Hun likte å ligge på de varme blankskurte svaberga. Og kjenne sommerbrisen kile behagelig over huden. Hun elsket å plukke markjordbær. På strå. Hun kunne navnene på blåklokke, prestekrage, hundekjeks, smørblomst og sukkertopp. Og laget markblomstbuketter, som ble satt i vase for å pynte opp i det enkle bryggerhuset. Mens mor stekte vafler, på det flunkende nye vaffeljernet. Som hadde støpsel!

Hvordan Fia på bildet hadde kommet ut på steinen uti vannet vites ikke. Hun hadde iallefall ikke svømt. Kanskje var det pappa´n som hadde båret henne? Badedrakta i krepp, var ganske sikkert knusktørr. Den pleide å være det.




Fia søker den dag i dag tilbake til de blankskurte granittsvaberga. Ofte. Stedet hun hadde barndomssomrene sine, har en helt særegen plass i livet hennes fortsatt. Sommer som vinter. Jordbærstedet. "Sitt".
Hun har lært seg å svømme, men blitt litt mer klønete på å klatre. Og plukking av markblomster er noe av det hun fortsatt setter høyest på sommerstid.

lørdag 20. juli 2013

Flammentanz

Her er ferielukket på bloggen. Nesten.

Etter noen deilige dager i København, mellomlander vi en stund her hjemme i Mia Casa. Hagen står på sitt vakreste og været er bærre lekkert. Sol, skyfritt og 24-25 grader. Man kan jo ikke takke nei til slikt. Iallefall ikke når været dit vi skal reise til pr i dag er tåke og regn…




Apropos Mia Casa. Jeg har 4 klatreroser i hagen. Type Flammentanz. De sto her når vi kjøpte huset for 16 år siden. Rosene krever lite, men gir mye. Flammentanz er ei såkalt H6 rose - dvs på lune steder tåler den "alt". Grenene blir så overfylte og tunge av roser, at de kan knekke.  Hvis man ikke er nøye med oppbindingen.




Sjekk dette overflødighetshornet av ei klatrerose. Kan´ke reise bort fra slikt?



torsdag 11. juli 2013

Straks

Kun 1 arbeidsdag igjen - så går startskuddet for sommerferien 2013. Treogenhalv skinnende blank uke. Jeg er SÅ klar.

Allerede i morgen kveld befinner patriarken og jeg oss i kongens by. Byen i hjertet mitt. Fire dager - pure pleasure. Bloggtreff med denne damen er noe av det jeg ser fram til.

Her ser du stjerneskjermene som pryder Fifty-bedet i Miacasa just nu. Om de hjemmeboende studentene er flittig med hageslangen på disse skjønnhetene, mens hobbygartneren er borte - tja, det gjenstår å se.

Håper du har gode sommerdager der du er.





tirsdag 9. juli 2013

Gartnerens ferienegler

Min venninne er negldesigner. Hun driver sin egen praksis. I dag var vi fler hos henne, som fikk filing og feriefine farger på neglene.
I følge reklamen kombinerer Shellac egenskapene til neglelakk og gele´, til et produkt som altså skal sitte pent på neglene uten å flasse av eller ripes opp i minst to uker.

Neglene ble superblanke og glansfulle, - mine som vanligvis har "sørgerenner" etter luking og "kniping" i hagen. Nå gjenstår det å se om reklamen holder mål. Eller om hageredskapen skal få totalfri de kommende 3 ukene…

Kan du gjette hvilken farge jeg valgte?



lørdag 6. juli 2013

Festen er over





... men det er kake igjen. Synger de Lillos. Det gjør jeg også.

Om litt har jeg bursdag, - julibarn som jeg er. Et år siden jeg ble 50. Forresten, hvem i allverden er det som har skrudd opp tiden så fryktelig?

Nå vel. For å få samlet alle sammen, ble dagen feiret på forskudd. Hagefest på en solblank lørdag.
Med oppstart klokka to! Reker og vin. Unge og eldre. Den store parasollen og utemøblene ble innviet. Funket fint.
Skåling for vel overståtte eksamener. Skåling for her & nå. Skåling for sommeren.
Loppetuss´ ferske brownies og den silkemyke Pavlova´n gled ned på høykant. Smooth!

Nå er de reist. Fine familien min. Sola har gått ned og kveldslyset er blålig. Jeg kjenner meg takknemlig og rik.  Jeg kjenner at sola har tatt på skuldrene mine i dag. Jeg leser bursdagskort og funderer på noe lurt jeg kan bruke gavekronene på….

"Borte" H. Ibsen

De siste gjester
vi fulgte til grinden.
Farvelets rester
tok nattevinden.
I tifold øde
lå haven og huset
hvor toner søde
meg nyss beruset… 

      




onsdag 3. juli 2013

Boksegodt = godtiboks

Huset er igjen fylt av studentbarn.
- Som kommer og går til alle døgnets tider. - Som trekker venner og bekjente til hus. - Som tømmer kjøleskapet, og fyller skittenstøykurven på null komma svitsj. - Som innimellom fikser spennende middager til vi andre kommer fra jobb. - Som forteller smått og stort om studentlivets begivenheter.- Som engasjert drar i gang diskursjoner om dette og hint.

Oj oj oj, så hyggelig det er!

Patriarken og jeg jobber enda en uke, før feriestart. Et par yttervegger skal males. Men først skal de vaskes. Det blei unnagjort i går. Check! Deilig med alt som kan krysses ut.

Til helgen blir det hagefest. Derfor blei det baking i kveld. Takk Sylvia, for oppskriften. Disse var farlig gode, så spørs om boksen holder til helga.





tirsdag 2. juli 2013

Rødt

Mor er glad i farger. Hun har en forkjærlighet for rødt. Det har hun alltid hatt.
Stauden på bildet under er fra hagen min. Kjenner ikke navnet på den, men kanskje du kan hjelpe meg? Jeg digger rødfargen.




Jeg husker en gang tilbake fra søttitallet. Jeg skulle på skolefest. "Ta på deg rødt!" sa mor, "da får du garantert sjans". Om det ble røde klær eller om jeg fikk sjangs den gangen, husker jeg ikke. Men jeg husker godt uttalelsen hennes, den gang på midten av søttitallet.  Da vi sto foran klesskapet og diskuterte hva jeg skulle ha på meg.


I dag var mor og jeg på shopping. Hennes klare ønske om røde sommersko skulle forsøkes oppfylt. Det ble en enkel sak. De røde skoene liksom sto i butikken å ventet på henne. I riktig størrelse og god passform. Klart de måtte tas på med en gang! Glad dame med smil om munnen og rødt på føttene, ble trillet tilbake til bofellesskapet i kveldinga. Etter at vi hadde inntatt to isogkaffe-runder på cafe´, pluss noen andre innkjøp også. Som rød matchende leppestift. Neida, vi leker ikke handletur.


En av de fineste kjærlighetsballadene jeg kan tenke meg, er "Lady in red" av Chris De Burgh. Om det var godvakker jenta mi han tenkte på, den gang han skrev balladen, vites ikke.  Rødt er kraft. Girlpower!





mandag 1. juli 2013

Ord over grind


Helgas hyttetur blei tilbragt i disse vakre omgivelsene. Sammen med gode venninner.

Det første som slo meg når jeg så denne utsikten, var at dette må være symbolet på grinda som Halldis Moren Vesaas omtaler i diktet "Ord over grind". Diktet som jeg er så glad i. Som ga navnet til bloggen min. Som drøfter forholdet mellom nærhet og avstand mellom venner og i parforhold.  

Vil du høre Birgitte Grimstad´s versjon av sangen, klikk her:





Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas 1955

Har du forresten et favorittdikt?