Terracotta ampel

I fjor skrev jeg historien om den italienske Medusadama mi,  - en blomsterampel i terracotta, formet som et kvinnehode. Krøllene i håret hennes er ormer. Kan du se det?

I gresk mytologi var Medusa et kvinnelig uhyre med slangehår.  I følge mine kilder, forvandlet et blikk fra henne folk om til stein. 

Slik er det heldigvis ikke med dama her i Miacasa.

I fjor plantet jeg eføy oppi hodet hennes. Det blei det lite svung på. Litt pistrete og trist liksom.

I år kjører vi en annen style, og har plantet en hvit hengepelagonium og en blålilla petunia oppi der. Jeg syns så absolutt at denne frisyren kler henne langt bedre.
Eller hva syns du, Helen? Snille deg, som tok deg bryet med å bringe dama fra det varme Italia opp til det kalde nord.

Ringvirkninger

Bloggingen fører mye trivelig med seg.

Forrige uke var jeg heldig å vinne pelargoniumstiklinger. Fra Marit kom det pakke i posten med seks pellis stiklinger. Fint pakket med små merkelapper.
Marit er litt av Pelargoniumekspert, forstår jeg. Trykk på linken og sjekk ut  den fine bloggen hennes.

Nå er stiklingene pottet og står til rotdannelse på undervanningsbrett i drivhuset. Sammen med noen av mine egne babypelliser. Tusen takk, Marit! Jeg gleder meg til å følge utviklingen.

Og som ikke det var nok, så dukket det opp enda en pakke med hyggelig brev i posten.  Fra tyske Viola, som hadde laget et morsomt retro halssmykke og sydd en bordløper til meg. Viola og mannen hennes var for to år siden på helgebesøk her hos oss i Miacasa. Og jeg vet bestemt at vi vil møtes igjen. En gang. Og det var bloggingen som førte oss sammen.
Tusen takk, Viola. Duken passet flott på hagebordet, og smykket har hengt på meg siden jeg åpnet pakken.

Husvenn

Vi har fått oss en ny husvenn her i Miacasa.
Han oser av positiv energi denne keramikkgubben, som er laget av Maria Øverby. Slikt kan jeg like.

Ha en god uke alle sammen!

Unikko

Marimekkos mest kjente design "Unikko" fyller 50 år i år. Siden 1964 har det finske blomstermønsteret blitt trykket i ulike fargevarianter på bekledning og metervarestoffer. 

I høst sydde jeg blårutete kjøkkengardiner til retrokjøkkenet i feriehuset vårt i Romsdal. Det ble pent og greit, men ga meg ikke noe wow-følelse. Litt kjedelig liksom.

Sist jeg var i Oslo stakk jeg innom Marimekko-butikken i Hegdehausveien, for å kjøpe nytt gardinstoff. Et par nye kaffekrus ble også med hjem forresten. Det ikke bli de siste, for disse er veldig gode å drikke av. 

I dag kom den knæsjgule liftgardina opp. Vi befinner oss nemlig på Kåret igjen. Riktignok griseforkjøla og virusbefengte både Patriarken og jeg for øyeblikket. Det spreke gardina var akkurat det som skulle til for å understreke retrostilen på det gamle kjøkkenet. Og gi meg wow-følelse ;)

De blårutete gardinene fikk en ny, grei plassering i entre'vinduet isteden. Så var ikke symaskinjobben jeg gjorde i høst "waste of time" likevel. 

Medusa

For noen uker siden var det bloggtreff her i Miacasa. Helen og Sylvia kom på besøk. - Den ene fra Italia og den andre fra nabobyen. Her står de under Candyfloss-treet mitt og "blomstrer".

Vi tre bloggedamene treffes av og til, noe som virkelig er hyggelig. Vi er ikke akkurat skåret for tungebåndet noen av oss kan man si, så praten går like livlig som strikkepinnene klirrer. Sammen med litt mat og god kaffe, fyker timene avsted i samvær med disse to sprudlende damene.

Med bil helt fra Bolsena i Italia, hadde snille Helen bringt en diger keramikkampel, på bestilling fra meg. Amplen, formet som et stort damehode, er laget av keramikeren "Medusa". (Klikk på linken, så kan du se mer av hva den kreative keramikeren tryller frem).

Via Instagram har Helen vist flere av disse #medusa figurene, plassert på ulike steder i Bolsena by. Og jeg har ofte tenkt, at ei slik dame kunne vært flott her i Miacasa...

Og nå henger`a altså her, Medusadama mi. På en sentral plass og skuer utover Miacasa.

Oppi hodet har jeg fylt jord og plantet en eføy. Riktignok virker hårmanken hennes litt pistrete for øyeblikket, men den skal nok vokse seg fyldigere i løpet av sommeren.

Tusen takk Helen for alt bryderiet med "dama mi". Og takk til dere begge to for besøket, og kontakten vi har. Dere er herlige!

Klær skaper folk

Sommerklær

Jeg elsker lyse, lette klær

og stoff som bølger bløtt.

Nå skinner tulipaner rødt.

I gresset mellom grønne trær

blir blå fioler født.

Jeg elsker lyse, lette klær.

De røde og de blå.

Å, - den som alltid kunne gå

i lyse klær blant grønne trær

og være glad som nå.

Jeg kjøpte nye sko i går.

Å, for en fryd det er,

med nye sko og nye klær

og sol som skinner på mitt hår

og salig grønne trær!

(Dagny Tande Lid)

Room with a view

Her hoppes det fra ene kant av verden til den andre, i annet hvert innlegg. Nå blir det interiørblogging.

Forrige helg overtok vi formelt "Kåret" - feriehuset i Romsdal. Første prosjekt var å gi gjestesoverommet en ansiktsløftning, uten at det skulle koste skjorta. Det fikk vi gjort. Dessverre så glemte jeg å ta "før-bilde" - i iveren etter å komme i gang.

Rosemønstret tapet ble malt over i en blågrå nyanse; Jotuns "Frostet glass". Tak og lister i "Hvit poesi". Ny liftgardin i lin passet fint inn i det ellers gammeldagse interiøret. Utsikten fra vinduet er det ingenting å utsette på. Fjorden nedenfor ligger blank og stille denne oktoberdagen.

Sjekk bordlampa og leselampene. Hva syns du?

Eller hva med sånt type stæsj?

Det gamle soveromsmøblementet fra trettitallet er kult syns vi. Malt med flammebjerkliknende dekor. Med nye overmadrasser håper vi at ingen av våre feriegjester er over 190 lange, slik at de i disse omgivelsene kan få en god natt søvn. Sengene er nemlig kun 1,90 m lange!

Jesusbildet på veggen har hengt der bestandig, noe det får lov til å fortsette med .

Til og med et gammelt håndbrodert sengeteppe med rysjekant fant jeg til å legge over. Som revet ut av mellomkrigstida. Om det får bli liggende, må jeg tenke litt på.

Marked

Har du lyst til å være med på marked i Shanghai?

Shanghai er delt inn i ulike bydeler. Dongtai Lu heter antikvitetsmarkedet, som ligger i "det gamle Shanghai".

Antikvitetsmarked er vel å ta hardt i, for det dreier seg hovedsakelig om reproduksjoner. Kinesere er som kjent rå på kopiering.

Skal det være en rutete koffert?

Eller hva med en Mao-miniatyr for å fiffe opp skjenken der hjemme?

Her finnes Buddhafigurer i alle størrelser og fasonger. Den høye, grå - i bakre rekke - hadde vært noe å tatt med i håndbagasjen eller hva?

Fra de ulike gatebodene fallbys keramikk, porselen, spisepinner, teserviser, tre-, emalje og bronsefigurer med mer. Men her gjelder det å prute på prisene. Pågående selgere roper etter deg. "Look, look, look!!!" "Best price for you, Ma´m"…
Off, jeg er dritdårlig på pruting. Jeg kan liksom ikke gamet. Og følelsen av å bli lurt er ubehagelig.

En gjenstand fra Dongtai Lu blei med i kofferten hjem. Kan du gjette hvilken?

Gul och blå

Her kokkeleres. Vi venter nemlig helgebesøk fra gode svenskevenner.

Kakeoppskriften har jeg hentet her. Tusen takk for linken, Madame. Jeg gjorde kakepynten på min måte, med tørket kornblomst. Hvis jeg strør over gule ringblomster rett før servering, håper jeg det vil behage broderfolket? Gul och blå :)

Ser fram til en helg med samvær, mimring, mys och fika.

Ellers fikk jeg en hyggelig, overraskende gave fra en kollega på jobb i dag. Verdens fineste kaffekopp.
Som takk for fotohjelp under hennes doktordisputas. Sjekk den morsomme stupedama inni!

Gartnerens ferienegler

Min venninne er negldesigner. Hun driver sin egen praksis. I dag var vi fler hos henne, som fikk filing og feriefine farger på neglene.
I følge reklamen kombinerer Shellac egenskapene til neglelakk og gele´, til et produkt som altså skal sitte pent på neglene uten å flasse av eller ripes opp i minst to uker.

Neglene ble superblanke og glansfulle, - mine som vanligvis har "sørgerenner" etter luking og "kniping" i hagen. Nå gjenstår det å se om reklamen holder mål. Eller om hageredskapen skal få totalfri de kommende 3 ukene…

Kan du gjette hvilken farge jeg valgte?

Kjære honninghumla mi

Anne på Moseplassen blogger i dag om humler.
Saken er den at humlebestanden er i sterk nedgang. Faktisk er det slik at enkelte humlearter er i ferd med å bli utrydda.

Og glad i humler som jeg er, slår jeg nå et slag for humla. For noe av det som gir meg den ultimate sommerfølelsen, er nettopp humlesurr. Den brummende, litt klumsete skapningen gjør meg øm om hjertet, der den flyr fra blomst til blomst, sprer pollen og deiser på hue ned i diverse blomsteråpninger.

Uten humlens viktige pollinatorjobb, vil vi få dramatisk mindre frø, frukt og grønnsaker. Og det vil vi jo ikke, vil vi vel?

Enkelte blomster- og buskarter tiltrekker seg mer humler enn andre. Disse små brumlebassene simpelthen elsker løkplanter som perleblomst, krokus og snøklokker. De litt senere typene som Lavendel og Løvemunn likeså. For ikke å snakke om solsikka, som du ser på bildet over.
Så hvorfor ikke slå et slag for humla før helga du også? Kjøp noen perleblomster og plant i krukka på trappa da vel?


For å dra humlefokuset litt lenger, gjorde jeg i ettermiddag et dypdykk i smykkeskrinet mitt. Og se hva jeg fant i mine gjemmer. Ei lita gulsort humle, i cernit og sølv. Et ganske morsomt smykke egentlig, for i det andre øret sitter brodden. Ørepynten skal få henge i øret mitt i tida fremover, bare for å minne meg selv og andre om humlenes fremme.

Og som ikke det er nok, må jeg jo fortelle at jeg synger i et kor som kaller seg Humla. Ærlig snakka. Det er sant. En forkortning for Humanetisk kor.
En av sangene vi synger i koret er nettopp denne her: Klikk på linken og syng med!

Kjære honninghumla mi

kom å syng din søte melodi

fyll meg med ditt svermeri

jeg ber på mitt kne

Det er lenge sia sist

Jeg er full av støv

Det er så trist

Jeg saknar ein å støve med

Jeg utfordrer Ymmeli, Vilt og vakkert og Humlehagen til å humleblogge også.

Dansk retro

På benken her hjemme. Dubbeditter fra barndomshjemmet. Ekte søttitalls. Dansk leirgods. Teak lokk. "Knabstrup" stemplet under. Made in Denmark.

Jeg liker formen og design. Vekker minner. Fra rekkehuskjøkkenet på søttitallet. Og mammas særlige evne til kokkelering. Samt å gjøre det hyggelig rundt seg. Og for andre.

           

Noen som kjenner til Knabstrup keramik, og kan fortelle meg litt om det?

Mojito

Her er Mojito. Navnet assosieres med en viss rombasert drink. Men dette er altså de nye turskoa mine. Komfortable å ha på. Uforet lær. Ultralette, kun 315 små gram! Vibram såle, som gir god kontakt med underlaget. Lover reklamen. Fra den italienske fabrikanten Scarpa.

Hei vårsol - kom igjen! For meg kan snøen gjerne forsvinne. Så fort basseluskene er jaget på dør. Jeg vil ut å prøvegå Mojito.
These shoes are made for walking!

Kakemonster?

Nei, det kan jeg vel ikke kalles. Men kakebakst i desember hører liksom med.
Ikke minst er det hyggelig å finne fram de gamle kakeboksene.

Fra den gang svigerforeldrene var nyetablerte, det vil si en gang etter 1949. Velbrukte og bulkete. Forseggjorte, med skrift og motiv.

Den grønnrutete er stilig, med flere "etasjer", som kan tas ut. Patriarken minnes denne, full av smørbrød, på barndommens turer i tyttebærskauen. En gang for lenge siden.

Den sorte med rose rommer forresten kokosmakronene. Etter svigermors gode oppskrift.

Den store røde troner på kjøkkenbenken hele året. De uunnværlige knekkebrøda har plass her.

Ei venninne som har peil på brukthandel, forteller at enkelte steder selges slike gamle bokser for omtrent hundrelappen. Har du noen arvete kakebokser i bruk?
Hvis ikke, kan du vurdere å tjene noen kroner på å selge de :o)

Smykke

Juleblomsten over alle juleblomster er Amaryllis.
Å følge forvandlingen fra løk til utsprunget skjønnhet er som et lite eventyr. For meg.

I helga fikk jeg en hel bukett av dem. Med stengel og knopp. God venninne vet hva som gjør meg glad.

Stuevarmen pluss litt vann har bidratt til at de nå briljerer med sin prakt og eleganse her i heimen. Sammen med Wig&Walsøe vasen. Et hussmykke. Fått i sommer, da jeg "runda bøya".

Takk kjæreste L <3 og gode gymnasvenninner. Gir meg lys i høstmørket.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Husker du?

På slutten av 70 tallet gikk jeg på videregående.

Den gang var verden sort-hvitt. Enten var man soss eller frik. Da storefriminuttene var fylt med politisk vridde allmøter og kvinnefrigjøringssnakk. Da enkelte av gutta brukte lilla Sigrun Berg-sjal og duffel-coat. Mens andre bestemt ville ha Moncler merke på vinterjakka si.
Da det å kjøpe en singel i platesjappa på lørdagene, var ukas høydepunkt. Da vi spilte melankolske Don Mclean og 10cc på jenterommet. Og prøvde å klimpre de første strofene på "Starry, starry night" på gitaren, mens man hulka og grein.

Fortsatt treffes vi, noen jenter fra tida på videregående. Jevnlig. Alle er nå fylt 50.
I går møttes vi her hjemme. Med mimring over 70 åra som tema. Der bl.a. mote, ting, mat, drikke, musikk ble satt på agendaen.
Det ble en lystig aften. Jeg sovna med et smil om munnen.

Washi

I New York kjøpte jeg Washitape og polkadots i mange farger og mønstre. Sammen med litt hyssing, kartong og knapper, leker jeg meg med saks og papir.






Drøyt 40 bordkort skal produseres. Litt hvitt i glasset setter fart i kreativiteten.
Ingen blir like, akkurat som gjestene. Jeg tenker gode tanker om den enkelte, og gleder meg til det jeg har i vente.



- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Mia casa

Retro

I Romsdalen bor vi på "Kåret". Det lille huset ligger ved en fjordarm i Romsdalsfjorden. Det er opprinnelig kårboligen på gården der svigermor vokste opp. Huset er tømret og over hundre år gammelt. En gang på 60-tallet ble det totalrenovert og modernisert. Og delvis voldtatt med husmorvinduer osv. I dag brukes huset som feriebolig.

Innvendig har tiden stoppet opp.

Interiøret må vel defineres som skikkelig retro. En miks fra 1920 og førti år fram i tid. Ville vært en gullgruve for en brukthandler.

"Kåret" er en deilig plass å komme til. Av mange grunner. Stedet gir ro. Interiøret beskriver og påminner oss om tiden som var. Som en tidsreise tilbake i tid.