Se Norges blomsterdal!

Nå i mai viser naturen seg fra sitt vakreste. Bildet over er tatt fra Tresfjord.
Beklager, men her kommer et bilderas. Jeg kunne ikke dy meg, men måtte bare dele dette med dere. Bildene er tatt med I-phone´n min. Jeg angret virkelig på at ikke Nikon ble med oppover.

Tid til flere turer ble det denne gang. Bildet over er tatt fra fjellet Melen 807 moh, der Patriarken står og skuer i retning Sunnmøre. Det ligger mye snø i fjellet fortsatt. Snøsmeltingen har ikke kommet ordentlig i gang, men på denne turen greide vi oss fint uten ski.

I år valgte vi bort korpsmusikk og 17. mai tog, til fordel for fjelltur, bekkebrus og gjøken som gol.

Ser du det lille huset i bakgrunn? Det er Kåret, feriehuset vårt, pyntet i maidrakt.

Å avslutte dagen med grilling og bålbrenning i fjæra, sammen med gode venner, er både stemningsfullt og hyggelig. Litt sånn zen-aktig følelse. Verden er i vater.

Har du aldri før vært i Møre- og Romsdal, bør du ta deg en tur!

Kuslepp

Vi har tatt noen feriedager på Kåret i forbindelse med 17. maihelga. 

I dag fikk vi overvære kusleppet på gården. Snakk om underholdning! Våryre kyr som raste i full fres ut fjøsdøra var fascinerende. 600 kg som hoppet og spratt med bakbeina opp i lufta, mens jura dasket og slang var nesten voldsomt. Ikke rart med en slik adferd etter flere måneders inneliv i fjøset. 

Den naturskjønne rammen rundt det hele, gjorde jo ikke opplevelsen noe dårligere kan man si. Skikkelig nasjonalromantikk. Nesten som i Freiareklamen. Et lite stykke Norge. 

Rhapsody in Blue

heter denne skjønnheten av ei remonterende buskrose.

Jeg plantet den duftende rosen i fjor i det nyanlagte bedet på Kåret. Den blålilla fargen er ganske enestående i roseverdenen utifra det jeg forstått, uten at jeg skal påberope meg å være noen roseekspert.

Jeg er spent på om romsdalsvinteren har fart pent med den sjeldne nykomlingen. Det gjenstår å se.

Klikk på musikklinken under og nyt synet av den vakre rosen, mens du hører Gershwin spiller kule jazz/klassiske "Rhapsody in blue" på pianoet sitt.

Eller lag et blogginnlegg i X-faktor på Moseplassen, og vær med i konkurransen du også da vel!

Din veg

"Ingen har varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende

ut i det blå.

Dette er din veg

berre du

skal gå den og det er uråd

å snu

og ikkje vardar du vegen

 du hell

og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell"

Olav H. Hauge

Bittelitt vår

På sensommeren kjøpte jeg noe stoff med retromønster på Ikea til 19 kr meteren. Tanken var at det skulle bli gardiner på et av vinduene på "Kåret", det lille feriehuset vårt i Romsdal. Høsten har kommet og gått, uten at det ble anledning for hverken gardinsøm eller ferietur dit opp. Fokuset har vært et helt annet sted.

I går børsta jeg støvet av symaskin og fikk endelig sydd gardinene. Vi tar nemlig noen fridager kommende helg, og vender nesa nordvestover. Gleder meg til å se åssen gardinene passer inn blandt alt det andre retrointeriørstæsjet i det gamle huset.

Sammen med Forsythiakvisten i vinterhagen, fikk jeg reine vårfornemmelsen her jeg satt og sydde. Herlig!

Om kua

"Kåret" ligger i tilknytning til en gård med full gårdsdrift og melkeproduksjon. På bildet under ser du utsikten fra stuevinduet ned mot fjorden. Som i melkesjokoladereklamen "Et lite stykke Norge".

For ei bydame som meg er det eksotisk å ta seg en tur i fjøset. Jeg syns kuer er fascinerende dyr. Det hender jeg er med i fjøsstellet, men denne gangen var det kun for å fotografere. 

Teksten under har jeg hentet fra nettet. Det er klippet fra en annenklassings stil om kua.

"Ting du ikke vet om kua !

Kua er et husdyr, men den kommer også utenfor huset. Den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv. Kua har syv sider. Den øverste siden, den nederste siden, den forreste siden, de bakerste sidene, den ene siden, den andre siden og den innvendige siden.
På den fremste siden sitter hodet og det er fordi hornene
skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og de er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene. Kua har to hull foran i hodet, de kalles ku-øyer.

Kuas munn kalles mule, det er nok fordi den sier muuhh. På den bakerste siden sitter halen. Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka og drukner.
På den øverste siden og den ene siden og den andre siden, er det kun hår. Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka og når budeia åpner
kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur, men hvordan
den blir det har jeg ikke lært meg ennå.
Kua har fire ben, de heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger.
De fete kuene lager helmelk. Når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans, vi kan lukte den på lang avstand. Kuas valper heter
kalver. Kalvens far heter okse og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke
melk og er derfor ikke et pattedyr.

Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter
ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger
som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkeren, det
kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr og derfor liker jeg kua veldig godt."

Kommentaren fra læreren var: "Jeg har aldri lest noe liknende".

Unikko

Marimekkos mest kjente design "Unikko" fyller 50 år i år. Siden 1964 har det finske blomstermønsteret blitt trykket i ulike fargevarianter på bekledning og metervarestoffer. 

I høst sydde jeg blårutete kjøkkengardiner til retrokjøkkenet i feriehuset vårt i Romsdal. Det ble pent og greit, men ga meg ikke noe wow-følelse. Litt kjedelig liksom.

Sist jeg var i Oslo stakk jeg innom Marimekko-butikken i Hegdehausveien, for å kjøpe nytt gardinstoff. Et par nye kaffekrus ble også med hjem forresten. Det ikke bli de siste, for disse er veldig gode å drikke av. 

I dag kom den knæsjgule liftgardina opp. Vi befinner oss nemlig på Kåret igjen. Riktignok griseforkjøla og virusbefengte både Patriarken og jeg for øyeblikket. Det spreke gardina var akkurat det som skulle til for å understreke retrostilen på det gamle kjøkkenet. Og gi meg wow-følelse ;)

De blårutete gardinene fikk en ny, grei plassering i entre'vinduet isteden. Så var ikke symaskinjobben jeg gjorde i høst "waste of time" likevel. 

Sov i ro

I vinter har en snekker vært i aksjon i annen etasje på Kåret. Vi ønsket å gjøre et soverom og to små kott om til to soverom.
Spente var vi, på å se det ferdige resultatet med hensyn til størrelse, sist vi dro oppover.

Med nyinnkjøpte senger og oppfreshing av gamle møbler og annet stæsj, ble vi godt fornøyd med resultatet.
Med sus fra elva som renner forbi utenfor og myke senger, ligger det nå til rette for en god natts søvn. For både oss og velkomne gjester.

Amerikakofferten til Patriarkens bestefar har fått hedersplass på det ene soverommet. Greit å oppbevare ekstradyner osv oppi.

Fravær

Det er stille herfra om dagen. Vi er nemlig på feriehuset vårt "Kåret" igjen. Her er nettilgangen ustabil og tildels dårlig. Kjens godt i grunn. Å være litt fraværende mener jeg. Borte fra mail, blogging og sosiale media.

I går gikk den gamle kasse-tv´n her oppe fløyten også. Du verden hvor mye man får gjort, når man ikke bruker tid foran skjermen! Det har vært reine arbeidsleiren siste uka. Været har vært topp, men ingen topp-turer denne gang. Vi har vært i arbeidsmodus. Fulle av energi til oppussing av gamle møbler, maling, montering av nye senger, vedhogst og hagearbeid.

I løpet av vinteren har en snekker omgjort et rom og to små kott i Kårets annen etasje til to nye soverom. Denne ukas prosjekt har vært å innrede og få dem funksjonelle. - en artig jobb forøvrig.

Mer soveromsblogging kommer etterhvert. Skal bare male ferdig først...

Huskeregel

"Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte".

Konfucius

Vårsøg

Våren er kommet lenger i Romsdalen enn på Østlandet. Etter ukesvis med tåke og regn her hjemme, var det godt å se sola noen dager. Livlig fuglekvitter, 10 grader og tid til kaffekopp i solveggen. Ah!

"No skin det sol e høgste Svealiå

No bli det vår, det kjeinne e så vel

Det søng så tongt kring aille dalasiå

og synnavijn, hain kjæm og gær me sel

Når sola skin, da bli det fint e fjeillå

Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein

Og klyv te topps e brattast berjesteillå

å vea gras og turt og tågberløng"

Henning Sommeros sang "Vårsøg" beskriver vakkert - på frodig nordmørs dialekt - det magiske som skjer med naturen når vårsola tar tak. Lytt gjerne til sangen her.

Og hurra, i dag lørdag våknet jeg opp til BLÅ himmel og sol i Miacasa også. TAKK! Det er håp for varme og vekst. 

8.mars-lørdagen skal bl.a. benyttes til konsert med HUMLA, koret jeg synger i. I morgen setter jeg nesa nordover igjen, til bartebyen Trondheim. Et par dager med kurs, men også tid til å treffe denne damen. Gleder meg. Blogglivet skaper nye kontakter og vennskap i ulike retninger.

Ha en flottane helg der du er!

Søttitallskjøkken

Igjen er vi på "Kåret", feriehuset vårt på nordvestlandet. Herlig med noen fridager.

Kjøkkenet på Kåret er som revet ut av søttitallet. Både når det gjelder innredning og inventar.  Her henger dronning Maud Mærtha på veggen, og den amerikanske kakaoboksen fra femtitallet står i skapet. Engang sendt fra gammeltante Emma som emigrerte til USA i mellomkrigstida.

Sjekk her: Man kan jo ikke kvitte seg med sånt?

Denne gangen hadde jeg med symaskinen, for å sy nye kjøkkengardiner. Blåruter måtte passe godt inn blandt respatex og stålrørsstoler, tenkte jeg. For møblene skal nemlig få stå her videre framover også. Praktisk, funksjonelt og helt retro.

Eneste nyvinningen her er Nespresso-maskinen på kjøkkenbenken. Men vi koker kjelekaffe på gamlemåten også. Så kooosjli´ her atte!

Room with a view

Her hoppes det fra ene kant av verden til den andre, i annet hvert innlegg. Nå blir det interiørblogging.

Forrige helg overtok vi formelt "Kåret" - feriehuset i Romsdal. Første prosjekt var å gi gjestesoverommet en ansiktsløftning, uten at det skulle koste skjorta. Det fikk vi gjort. Dessverre så glemte jeg å ta "før-bilde" - i iveren etter å komme i gang.

Rosemønstret tapet ble malt over i en blågrå nyanse; Jotuns "Frostet glass". Tak og lister i "Hvit poesi". Ny liftgardin i lin passet fint inn i det ellers gammeldagse interiøret. Utsikten fra vinduet er det ingenting å utsette på. Fjorden nedenfor ligger blank og stille denne oktoberdagen.

Sjekk bordlampa og leselampene. Hva syns du?

Eller hva med sånt type stæsj?

Det gamle soveromsmøblementet fra trettitallet er kult syns vi. Malt med flammebjerkliknende dekor. Med nye overmadrasser håper vi at ingen av våre feriegjester er over 190 lange, slik at de i disse omgivelsene kan få en god natt søvn. Sengene er nemlig kun 1,90 m lange!

Jesusbildet på veggen har hengt der bestandig, noe det får lov til å fortsette med .

Til og med et gammelt håndbrodert sengeteppe med rysjekant fant jeg til å legge over. Som revet ut av mellomkrigstida. Om det får bli liggende, må jeg tenke litt på.

Drømmeslott?

Dere som har fulgt Ordovergrind en stund vet at vi med jevne mellomrom futter avsted nordvestover. Nærmere bestemt til Romsdalen. Til kårboligen på gården der svigermor vokste opp.  Der patriarken har hatt alle sine barndoms somre, og våre barn har hatt mange av sine ferier opp gjennom årene.

Det lille huset - fredelig og vakkert beliggende - med fjella i ryggen, og nesa mot fjorden. Bygget i tømmer i 1920. Totalrenovert i 1970. Siden stoppet klokka, hva eksteriør og interiør angår. Å komme dit er som en tidsreise, med en salig møbelmiks fra mellomkrigstida til søttitallsretro.  Det er så jått, at det nesten er kult.

Et drømmeslott? Nope. Likevel så kjært, fylt av sjarm og affeksjon. Nå er stedet vårt. Overtatt det "på rot". Med skitt og kanel. Vi har blitt fritidsboligeiere!

Galskap vil noen kanskje si, å eie en fritidsbolig/oppussingsobjekt, åtteogenhalv times biltur hjemmefra.  I et område der sommerværet ofte kan være både vått, vindfullt og grått.

Ja ja ja… vi kjenner begrensningene. Men vi kjenner også alle mulighetene. - Muligheter for friluftsliv og naturopplevelser, annerledes enn det området vi bor i. - Muligheter til å legge vårt preg på huset og stedet sånn litt etter litt. - Mulighet til kontakt med familie og ferievenner i området.
Men best av alt kjenner vi den avslappende, gode påvirkningen stedet har på oss, når vi er der oppe. Ubetalelig!