Drømmeslott?

Dere som har fulgt Ordovergrind en stund vet at vi med jevne mellomrom futter avsted nordvestover. Nærmere bestemt til Romsdalen. Til kårboligen på gården der svigermor vokste opp.  Der patriarken har hatt alle sine barndoms somre, og våre barn har hatt mange av sine ferier opp gjennom årene.

Det lille huset - fredelig og vakkert beliggende - med fjella i ryggen, og nesa mot fjorden. Bygget i tømmer i 1920. Totalrenovert i 1970. Siden stoppet klokka, hva eksteriør og interiør angår. Å komme dit er som en tidsreise, med en salig møbelmiks fra mellomkrigstida til søttitallsretro.  Det er så jått, at det nesten er kult.

Et drømmeslott? Nope. Likevel så kjært, fylt av sjarm og affeksjon. Nå er stedet vårt. Overtatt det "på rot". Med skitt og kanel. Vi har blitt fritidsboligeiere!

Galskap vil noen kanskje si, å eie en fritidsbolig/oppussingsobjekt, åtteogenhalv times biltur hjemmefra.  I et område der sommerværet ofte kan være både vått, vindfullt og grått.

Ja ja ja… vi kjenner begrensningene. Men vi kjenner også alle mulighetene. - Muligheter for friluftsliv og naturopplevelser, annerledes enn det området vi bor i. - Muligheter til å legge vårt preg på huset og stedet sånn litt etter litt. - Mulighet til kontakt med familie og ferievenner i området.
Men best av alt kjenner vi den avslappende, gode påvirkningen stedet har på oss, når vi er der oppe. Ubetalelig!