Slik

… så min mandagsmorgen ut, da jeg kikket ut av vinduet klokka 7:45. 

Hvordan var din tro?

Kontrast

Alle inntrykkene og opplevelsene fra reisen til Suzhou og Shanghai, har det tatt tid å sortere og fordøye.

Det som sitter fremst i pannebrasken etter turen, er ordet kontrast.  - At Kina er et land med STORE kontraster. Kontrast mellom fortid og nåtid. Kontast mellom nytt og gammelt. Kontrast mellom fattig og rik.

Vi har sett topp moderne skyskrapere, digre kjøpesentre, gedigene kunstinstallasjoner, velkledde kinesere og rådyre biler.

På den andre siden har vi også sett slitte hus, trange gater, simple sanitær forhold, falleferdige sykler og uteliggere. Vi ble fortalt at på landsbygda kan man enkelte steder skru klokka mange tiår tilbake, når det gjelder utvikling i forhold til jordbruk og levestandard.

Slikt gjør voldsomt inntrykk,  - dette spriket mellom høyt utviklingsnivå og utbredt, dyp fattigdom.

Kan vel ikke skryte på meg, at jeg er topp oppdatert på nyere kinesisk historie. Ja, ikke eldre heller for den saks skyld.
Men etter at jeg kom hjem fra ferie, har jeg hatt behov for å gjøre et dypdykk i historieboka. For bedre å forstå bakgrunnen for hva jeg har sett og opplevd.

I 1912 styrtet kineserne den siste keiseren og forsøkte å modernisere landet. Både Japan og vestlige stormakter motarbeidet dette. Som svar stiftet Mao Zedong et kommunistparti i 1921. Under annen verdenskrig var de igjen alliert mot japanerene, men alliansen sprakk etter krigen. I 1949 utropte Mao Zedong folkerepublikken Kina. Mao samlet bøndene til folkekommuner og forsøkte en rekordrask moderninsering med "det store spraget" rundt 1960. Dette ble en katastrofe som kostet millioner livet. Mao fikk kritikk, men satte i gang kulturrevolusjonen for å knuse motstanderene. 

Etter Maos død i 1976 ble Deng Xiaoping Kinas sterke mann. Han satset på å modernisere Kina ved å avvikle folkekommunene og slippe markedsøkonomien løs. Dette har ført til en voldsom økonomisk vekst. Men kommunistpartiet har fortsatt beholdt maktmonopolet. 
Den raske moderniseringen av Kina skaper store kontaster mellom gammelt og nytt. I følge informerte kilder passerte Kina Tyskland i 2007 som verdens tredje største økonomi, etter USA og Japan. 

Hvor dette ender, kan ikke jeg si. Om skillet mellom fattig og rik øker ytterligere? Eller om det motsatte kommer til å skje. Merker iallefall at jeg spisser ørene og lytter ekstra når Kina nå blir nevnt i nyhetene. Kjenner også, at får jeg anledning en annen gang, vil jeg gjerne reise mer til Kina for å se andre deler av det enormt store, kontrastfylte landet.

Langsom

Ja takk! Lange, langsomme lørdag! Med tid til koping og kaffekopper i en´te potens. Før pysjen går av og fjeset kommer på. Jeg gidder rett og slett ikke skynde meg.

Ei runde med grove rundstykker står riktignok klare på benken. Mon tro om patriarken som holder på med pensel og malepøsen, kan tenke seg Hellstrøms omelett til lunsj? Ingen dum ide´.

Kveldens planer består av fest og ballade. Ei god venninnes har fylt 50. I kveld skal hun feires.

Må din lørdag gi deg akkurat det DU trenger!

Om å eldes

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt anpusten, 

men man får mye bedre utsikt".

Ingrid Bergman

Glimt av fredag

Fredagen er her, og jeg har fri. Fredagsfridag.

Det er tydelig at det er blitt et værskifte i løpet av siste dagene. Doggvått om morgenen. Mer crisp og kjølig luft. Men fortsatt varmt og godt når sola kikker fram. Det kalles sensommer. Måtte den vare ved enda en stund utover.


I dag har vi regntunge skyer og grått ute. Det er første dag på maaaange uker jeg tar langbukser på. Ellers har shorts, skjørt og kjoler vært denne deilige sommerens bekledning for mitt vedkommende.

Helgeplanene med 50-årsfeiring til fjells er lagt. En kake skal bakes. En begravelse følges.  En vaskemaskin skal snurres. Og kroppen trenes... Nei da, never a dull moment.

Bildet over tok jeg tidligere denne uka. Med I-phone. Dramatisk vær over Stavernsodden fyr. Men badetemperaturen var upåklagelig.

God helg!

Fjellet

Det nærmeste fjellet der vi ferierer i Romsdalen, er Ystetind. - Det spisse fjellet litt til venstre i bildet over. Tatt fra kjøkkenvinduet på "Kåret", huset vi bor i.

Ystetind ligger 1162 moh. Fjellet er en av de mange Romsdalsalpene, som ligger på rekke og rad innover i Romsdalsfjorden. Spesielt godt ser man dem fra Moldesida, når man ser sørover. En klarværsdag vel og merke.

For patriarken er det DET fjellet som gjelder, når det gjelder toppturer. Og da skal man gå "frå trappa" på Kåret, dvs fra havnivå.
Man kan kjøre opp et stykke med bil på setervei, for å slippe noen høydemeter å gå.  Og på den måten gjøre turen kortere. Men det er, i følge den høye mannen på 1,93 m som jeg er gift med, "juks". Det skal gjøres som det alltid har blitt gjort.

Så da gjorde vi det i år også. Gikk til Ystetind "frå tråppa". I et helt fantastisk vær! Fire stykker i følget. Men Riga-feriehund 10 år gml, som den aller beste turkamerat.

Siste del av turen er relativ bratt, der man går omtrent på alle fire i steinura. Men den flow-følelsen man opplever og ikke minst utsikten man får når man kommer på toppen, er bare herlig! Jeg kjenner meg takknemlig for at kroppen spiller på lag med meg fortsatt, slik at jeg kan gjennomføre slike turer.

Er du glad i å gå i fjellet?

Olsok

I Romsdalen der vi ferierer, har de lange tradisjoner med å feire Olsok, som er den 29. juli.
Sørøst i Norge der jeg kommer fra, er ikke disse tradisjonene like sterke. Der er det St Hans-feiring som er mer sentralt.
På Olsokaften i Misfjorden - etter fjøsstellet -  samles unge og eldre nede i fjæra. Menyen er litt ulik. Noen ganger grilling rundt bålpanna, og andre ganger rømmegrøt og spekemat. Men alltid har vi bål. Stort bål. I år brant blandt annet ei gammel lekestue. Det brant så lystig at gnistregnet danset over det gamle naustet, slik at det utviklet seg ulmebrann i en av de gamle veggene. Heldigvis ble storbrann avverget.

Men hvorfor feirer vi egentlig Olsok? Spørsmålet dukket opp under årets Olsokfeiring. Mange meninger ble hevdet. Etter at jeg kom hjem, måtte jeg sjekke dette nærmere via Google.

Historien sier at Olav den Hellige mistet livet i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. I følge Snorresagaen skulle Olav med sin kongshirde nedkjempe bondehæren. Olav tapte slaget. Han ble drept av tre sår, påført av Torstein Knarresmed og Tore Hund. Hans martyrdød gjorde han til en helgen. Med tida har det blitt tradisjon å feire denne milepælen for kristningen av Norge.

I Middelalderen var det vanlig å innlede de store høytider med en våkenatt. Olsok kommer av Olavsvake, som i katolsk tid innbær at en våket og ba tidebønner gjennom natta. I Norge var feiringen spesielt viktig i middelalderen, men Olsokfeiringen fortsatte å være viktig lenge etter reformasjonen.

Fint er det å være våken utover sensommernatta i Romsdalen. Være sammen, flire og le. Kjenne at nattdoggen gjør klær og annet fuktig, på den siden som vender vekk fra bålet. Se månen speiler seg i fjorden. Se lyset og skyformasjoner skifter. Inntil det så smått begynner å lysne mot nordøst. Og natten er i ferd med å bli til dag. Da tusler vi i seng.

Har du tradisjon med Olsokfeiring forresten?

Veien gjennom Bøkeskogen

Det er like fascinerende hvert år. Den lysegrønne fargen. Trekronene som danner et grønt tak. Sollyset som filtreres gjennom det nyutsprungne bøkeløvet. Skyggespillet som danser over den løvdekte skogbunnen.

Legger du hodet heeelt bakover, ser det slik ut:

En gåtur i Bøkeskogen på denne tida av året er virkelig verd et forsøk. Med eller uten kamera.

Hvis du har lyst til å vite mer om Larvikbyens stolthet, har jeg tidligere bøkeblogget både her og her.

Veien gjennom Bøkeskogen

Alt er som det var, og bare

verden er forandret -

skogen er for mange høyst håndgripelig og nær.

Du og jeg skal gå med vare

skritt hvor vi har vandret

sporløst - i en skog som både er og ikke er. 

Følg meg til en blå augustkveld,

når kulørte lykter

gløder over veien til vår ungdoms Farriskil.

Jeg vil strekke hånden ut i

mørket, hvor der flykter

en usynlig sommerfugl - ditt unge hvite smil.

Vi vil stå på bakkekammen -

den som over byen

åpner mellom mørke stammer gløtt mot Svenør fyr.

Der vil vi, når Larviksmånen,

verdens aller største,

stiger, lese stjerneviddens hvitveis-eventyr. 

Veien gjennom Bøkeskogen

fører oss så vide -

langt og blått tilbake og et langt blekt stykke frem.

Nær den hvite stjernevidden

står jeg ved din side.

Vi har vandret hånd i hånd den lange veien hjem.

Gunnar Reiss Andersen

Juks?

Hvis ikke vi hadde noen vinter, så ville ikke våren vært så deilig.

Hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne.

                                                        Anne Bradstreet

Utålmodig som jeg kan være, har jeg juksa litt med den treige våren. Villkirsebærkvistene er drevet fram inne. Øverste bildet er tatt på onsdag, nederste ble tatt i går.
God søndag der du er! Min skal bl.a. brukes til å beundre disse små, hvite miraklene.

Tannverk i hoftene?

Sofa, te og tv har vært mine beste venner siste tida. Å ligge stille er ikke min yndlingsbeskjeftigelse, men disse dagene har det ikke vært noe vei utenom. Rallende hoste som en storrøyker, feber og "tannverk i  hoftene".  Ikke møe lekkert.

Fastlegens medisin har hatt liten trylleslag-effekt. Dessverre.

Hippokrates skal ha sagt: "Å gjøre ingenting, er også en god medisin".

Et svensk ordtak sier samtidig: "Det er ikke morsomt å ta medisin, men det er god medisin å ha det morsomt".

Derfor. I forsøk på å akseptere tingenes tilstand og gjøre noe morsomt i ventetiden, har jeg fra sofakroken latt meg underholde. Av nett-tv og Youtube´s hageprogrammer fra danske Camilla Plum og Claus Dalby. Behagelig dagdrømmeri for en hageentusiast. Mens det utenfor hushjørnene har ult nordøstlig vind, med snø i kastene...

Mindfulness eller ei. Akkurat nå holder det, syns jeg. "Å observere følelsene mine på en nøytral måte, mens de farer forbi mitt indre blikk - som skyer som glir over himmelen". 

Har værgudene alliert seg med den runde kællen i Asbjørnsen og Moes eventyr som holdt seg for truten fordi han hadde syv vintre innabords? Har´n sluppet ut alle sju på en gang? Undrer jeg meg fra sofakroken. 

Hei! Putt på femmer, og slipp ut noen somre istedet. Hører du? Jeg vil ha vår. Nå!

Fredda´n

Ferske, forlokkende, fiffige, forventningsfulle, freidige, fyldige, fredelige, fyrrige, frodige, fristende fredag!

Nå er´n her. Igjen. Beste dagen i uka. Bring it on! I´m ready!

Jump

01012013

HOPP I DET!

Må 2013 bringe deg muligheter og glede i bøtter og spann!

GODT NYTT ÅR!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Nå

Nå

Et meget lite ord.

Nå

Likevel rommer det 

hele evigheten.

Hans Børli

Novemberonsdag

Morgenhygge i vinterhagen med brennhet kaffe i favorittkoppen og Skappel nr 2 på gang.
Nr 1 ble ferdigmontert i går. Check! Godt fornøyd med resultatet. Håper jeg vil varme mellomste, i gråkalde november-Oslo. Hører du "Gullan"? Klar for avhenting og bruk!

Garnet til Skappel nr 2 fant jeg i garnbutikken Sommerfuglen i Kbh i helga. Nydelig, bløt, lett kvalitet fra Canard av silke og superkid mohair. Den andre alpacca og høylandsull fra Isager. Som smør ha ha mellom hendene. "Loppetuss" fryser når hun står å venter på banen til og fra Kringsjå, så den er tiltenkt henne.

Nei, nå får jeg henge i, slik at jeg rekker noen runder til - før jeg fyker avgårde til jobben.

Ha en flottanes onsdag der ute!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Leken mat

Høst og suppe henger godt i hop.

Med det griseværet som suser rundt hushjørnene nå om dagen, må det bli suppe på menyen her i kveld.

Hvis du lurer på hva du skal bruke gresskarlykten til etter Halloween? Lag suppe på den da vel!
Suppeoppskriften fant jeg her.



Før du går i gang, la deg gjerne inspirere av denne sanselige lille filmsnutten? Slurp!

Husker du?

På slutten av 70 tallet gikk jeg på videregående.

Den gang var verden sort-hvitt. Enten var man soss eller frik. Da storefriminuttene var fylt med politisk vridde allmøter og kvinnefrigjøringssnakk. Da enkelte av gutta brukte lilla Sigrun Berg-sjal og duffel-coat. Mens andre bestemt ville ha Moncler merke på vinterjakka si.
Da det å kjøpe en singel i platesjappa på lørdagene, var ukas høydepunkt. Da vi spilte melankolske Don Mclean og 10cc på jenterommet. Og prøvde å klimpre de første strofene på "Starry, starry night" på gitaren, mens man hulka og grein.

Fortsatt treffes vi, noen jenter fra tida på videregående. Jevnlig. Alle er nå fylt 50.
I går møttes vi her hjemme. Med mimring over 70 åra som tema. Der bl.a. mote, ting, mat, drikke, musikk ble satt på agendaen.
Det ble en lystig aften. Jeg sovna med et smil om munnen.

Høy

Siste lørdagen i oktober. Sola på vei opp. Himmelen er høy. Lufta krisp og klar. Gradestokken har såvidt krøpet under nullpunktet i løpet av natten.

Dagen ny og blank. Jeg har allerede planer for min. Kveldens vennemiddag her hjemme krever litt pusling og kokkelering. Pellisene skal klippes ned og plasseres i kjeller. Noen masker skal skrikkes, kaffekopper nytes og dagens aviser leses. Joda, det virker lovende det her.
Må din oktoberlørdag gi deg det du trenger.


Bildet ble tatt torsdag. På jobb.

Fyr

Det er full fyr der ute nå, etter som gradene kryper nedover og naturens klorofyll trekker seg tilbake.

Har ei prydlønn i hagen som jeg ikke kjenner navnet på. Jeg kaller den Ildebrann. Fantastisk syn, rett før den slipper de rødorange bladene. Noen som kjenner navnet?

Etter jobbehelg bevilger jeg meg en mandag, uten andre planer enn å nyte høstfargene.
Ny god uke ønskes deg!

Spor

Tidlige lørdagsmorgener er nest etter kilende fredagsforventningsfølelse, den beste av ukas dager. Resten av huset sover, og jeg sitter alene med morgenkaffen. Anledning for å tenke lange tankerekker. Fryd og fred.
Det har regnet i natt. Silende jevnt regn. Godt å sove til. Godt for hagens vekster. Tåkeskyer henger i fortsatt, med solgløtt og blå himmel innimellom.

I dag håper jeg på finvær. Skal nemlig avgårde på slektstreff. Min oldemor og oldefar fikk 7 barn. Det er forgreiningene under disse to, som nå skal samles. Deltagerlista er satt, kaker bakt og forberedelser utført.
Treffet skal arrangeres i Brekkeparken. Nydelig park og museum å rusle rundt i, innimellom "slaga" med spising og slektshistorie.


Spor

Du går inn i ditt landskap.
Møter mennesker
Som går forbi,
Som tar følge.
Noen forlater du i neste kryss.
Noen lar du bli med for alltid.
Ingen kan ødelegge
de vare spor
dere skaper sammen.

Haldor Skard



Håper at timene sammen i dag, setter noen gode spor i oss alle sammen. Jeg er spent og jeg gleder meg!

Poppy

Å være vitne til den forvandlingen som skjer når en valmue åpner seg, er intet mindre enn fantastisk.

Intenst. Nesten erotisk.

Små detaljer. Sterke farger. Silketynne, krøllete kronblader som folder seg ut. Som lyser opp omgivelsene rundt seg.

Blomstringen er over etter kort tid. Jeg er glad det fins mange av dem i blomsterbedet mitt.