Stille ønsker

"Jeg setter ut lykter og rydder en sti

Og skriver i snøen: Kom inn litt og bli!

Så ønsker jeg stille en ting

og tegner et hjerte omkring"

Kjerstin Aune

God jul ønskes dere alle fra meg <3

Julefri

To uker julefri er i ferd med å sige innom meg. To laaaaange uker. Været frister ikke til utendørsaktiviteter, mer enn man strengt tatt behøver. Kraftig regn og vind. Grønn jul - uten snøfilla. 

Oppmerksomheten vendes istedet innover - mot husets hjerte - hvor to av mine tre kjære er kommet hjem. Eldstemann feirer Japanjul i år, i den grad julestemningen kan oppnås der.  Vil ha han i tankene, og med prat via Wiber, når savnet blir for stort. 

Julaften blir vi ni rundt juletreet hos broder´n. "Du grønne glitrende" og "Når reven rasker over isen" skal gjalle i veggene når vi danser rundt granen i de trivelige stuene i barndomshjemmet. Jeg kjenner meg rik og takknemlig over hva jeg har, og er en del av.

"Tiden som har vært og tiden som kommer

Det går rasende fort og snart er det sommer

I julen jeg drar ut kontakten

For på nytt over tiden få makten

I gave så ønskes for meg og for alle

Et gyldent NÅ 

Som skal bestå 

Når hverdager igjen begynner å kalle"

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR til alle dere gode, som gidder å henge med her ved grinda mi og slå av en prat. Jeg setter stor pris på dere!

Overraskelse

I går overrasket vi mor.  På forhånd hadde vi invitert hennes nærmeste kjære. Uten at hun visste noe om det. Bestilt mat, for å gjøre det enkelt i julestria.

Elleve stykker rundt et pyntet bord. Førjulsselskap som i "gamle dager" - da min sosiale mor ofte stelte i stand til fest.

Det ble noen gode timer - i bofelleskapet der hun bor. For oss alle. Pizza og vin. Sang, hygge og prat. Kaffe og bløtkake. Hennes selskap. Strålende mor. Som "julekvelden på kjerringa".

Favoritten

Juleblomst nummer en for meg, er Amaryllis. For en magisk kraft det er i en slik løk. Som en forundringspakke man kan følge med på nå i adventstida. Gradvis utvikling for hver dag. 

Jeg liker dem i alle slags nyanser. Hvit, rød, rosa, stripete… Amaryllisstativ er nødvendig utstyr for å unngå at de lange stenglene knekker. 

Har du en favoritt blandt juleblomstene?

Selvskreven

December is coming up. Soon. Noen er selvskrevne i julenissejobben.  

Tomt

Etter jul- og nyttårsdager med huset fylt av studentbarn med kjæreste, og hele deres herlige tilstedeværelse, kjennes det annerledes her nå.
Stille. Mindre lyder og liv.
Mindre mat å bære hjem fra butikken. Mindre klesvask og den type logistikk.


Det er alltid overgangen som merkes mest. De første dagene etter de har reist. Det er akkurat som om den ene veggen er borte.
Men. Man vender seg. Så lenge jeg vet at de unge trives og har det greit i studentlivene sine, har jeg det greit. Aldeles utmerket egentlig.

Må likevel medgi at jeg falt litt i staver, når jeg hørte "en gammel kjenning" av Sinead O´Connor. Rører ved noen strenger i meg den låten der.

Sjøstjerne

De fleste stjerner er hengt opp
på himmelen, men denne kropp
han tar nok ingen risker.
Han trives godt på havets bunn
der gjør en matmons fine funn
på østers, skjell og fisker.

I. Hagerup

Livet leves her i stua i øyeblikket. Ikke der ute på nett. Jula er farlig nær.
Gode, varme stjerneønsker for dere der ute. Dere som leser med her inne på Ordovergrind. Fra meg. Takk for alle innspill og kommentarer.

Fryd og fred.

Hvis jeg var en fugl

Jeg vokste opp med en pappa som var sjømann.

Pappa seilte på langfart, og var ute lange tørninger av gangen. Det måtte jo sjøfolka før, bl.a. for å få betalt hjemreise. På det lengste var han hjemmefra i drøyt 1,5 år. Det er lenge. Grusomt lenge, i ei lita jentes liv.

En gang skulle pappa reise ut til sjøs igjen like før julaften. Det var kjipt. For oss alle fire. Likevel blei det stelt i stand til mini-julaften i heimen, en uke før jul. Med julepynta hus, ribbe, nisse og pakker. Å jul med din glede. Liksom.

Den gang var det ekstaordinært. Lokalavisa kom og gjorde en reportasje om det. Bildet som sto i avisa henger på veggen her hjemme. Museflettejenta på familiebildet ser betenkt ut. Av oppstyret? Av tanken på at pappa´n skulle reise dagen etter? Av at den nye hjemmesydde julekjolen mamma´n hadde maken til selv, hadde en ekkel blondekant som gnagde bak i nakken?

Jul er mye glede. Men jul er jammen også mye savn. Savn etter mennesker man var glad i, men som ikke lenger fins. Savn etter de som fins, men som allikevel ikke kan være tilstede.

Noen som husker barnestjerna Anita Hegerland? Da hun sang den sangen - en gang rundt 1970 - tenkte jeg at dette handlet om meg. Pappajenta meg, som lå i nattemørket, og nynnet på disse strofene.



Når jeg går til ro, og dagen er endt,
og tusen små stjerner på himlen er tent.
Da sovner jeg inn og drømmer i fred,
om pappa der ute på havet et sted.

Refr: Hvis jeg var en fugl,
med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Han sa da han dro, min reise blir lang,
men jeg er tilbake til våren en gang.
Så fikk vi et brev,og jeg ble så lei.
For først neste sommer er pappa hos meg.

Refr: Hvis jeg var en fugl,med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Kakemonster?

Nei, det kan jeg vel ikke kalles. Men kakebakst i desember hører liksom med.
Ikke minst er det hyggelig å finne fram de gamle kakeboksene.

Fra den gang svigerforeldrene var nyetablerte, det vil si en gang etter 1949. Velbrukte og bulkete. Forseggjorte, med skrift og motiv.

Den grønnrutete er stilig, med flere "etasjer", som kan tas ut. Patriarken minnes denne, full av smørbrød, på barndommens turer i tyttebærskauen. En gang for lenge siden.

Den sorte med rose rommer forresten kokosmakronene. Etter svigermors gode oppskrift.

Den store røde troner på kjøkkenbenken hele året. De uunnværlige knekkebrøda har plass her.

Ei venninne som har peil på brukthandel, forteller at enkelte steder selges slike gamle bokser for omtrent hundrelappen. Har du noen arvete kakebokser i bruk?
Hvis ikke, kan du vurdere å tjene noen kroner på å selge de :o)

Katz eller jammer?

Førjulstid er å børste støv av julemusikken. Her kommer en kjent låt, men i fornyet drakt.

Jeg digger de kule damene i bandet Katzenjammer. Bandet spiller musikk som er en blanding av flere stilarter som folk, pop, rock, country og balkanmusikk. De fire medlemmene veksler på hvilke instrumenter de spiller og har som mål å spille instrumenter de ikke har spilt før. Totalt spiller de over 16 instrumenter, blant dem uvanlige instrument i bandsammenheng som trekkspill, bassbalalaika, fløyte, ukulele og melodika.

I denne vare versjonen av "Vi tenner våre lykter", er jaggu meg Krompen representert med gitarspill også.
Bare hør!

Krum

Jeg lager verdens beste krumkaker. Ikke for å verken overdrive eller skryte. Men jeg gjør det. Ærlig snakka.
Blondetynne, sprø og passe søte. Gjort på en liten time. Lett som en plett.

Første porsjon ble stekt i går.
To bokser bragt i retning tigerstaden, sammen med noen adventpakker.
Hm… blir "barna" noen gang for gammel for adventspakker, mon tro?

Vil du også forsøke deg på verdens beste krumkaker, sa du? Go for it!

2 egg
125 g sukker
Pisk til eggedosis

125 g potetsmel
1 dl vann
4 ss hvetemel
1/2 ts vaniljesukker
Røres inn

100 g meierismør smeltes, has i til slutt.

Stek og krum.

Takk skjønne A for at du alt det du raust delte med oss andre, den gang du var blant oss. Også denne gode oppskriften. Takk.

Du grønne, glitrende

Juletreet i her hjemme er ei gran. Ikke edel riktignok, men god nok i massevis.

Juletrepynten vår er som en liten tidsreise.
Denne julekurven er eldst. Flettet til vårt første juletre for 25 år siden.

Dette hjertet laget yndlingssønnen når han var 5.

Når vi er ute å reiser, kjøper jeg ofte med juletrepynt som minne.
Desember 1999 kjøpte jeg dette hjertet i København, på Søstrene Grene.

I 2002 var familien på sommerferie i Euro Disney. Da ble denne med hjem.

Sommeren 2003 dro vi med bil til Kroatia. På vei ned kjørte vi innom den tyske byen Rothenburg ob der Tauber. Her ligger Kathe Wolfhardts julehus, hvor denne engelen ble ble med hjem som et ferieminne.

Det er så hyggelig hver jul, å pakke fram juletrepynten. Den får oss til å tenke tilbake til ferier og reiser gjennom flere år.
Denne ble kjøpt i Krakow i 2005, da jeg var med mellomstes klasse på busstur med Aktive Fredsreiser. Den har faktisk Swarovski krystaller pålimt.

I sommer var vi på Amalienborg slott i København. I museets butikk kjøpte jeg denne.

Julekledd

Tok meg en tur til jordbærstedet. Alene.

Stedet hadde kledd seg om til jul. Et fint pudderdryss lunet over det feminine landskapet.

Her sammenliknet med 4 måneder tidligere.

Ikke en sky. Minus 3 grader, vindstille. Ettermiddagslyset var magisk. Skyggespill og nyanser på de ulike flatene.

Temperaturen og lyset denne sommerdagen, var annerledes. Vakkert begge deler.

"Jag trivs best i øppna landskap, næra havet vil jag bo." Ulf Lundell

Må juledagene hos deg blir akkurat slik du trenger og ønsker deg dem. Sammen med dem du er glad i.
Fryd og fred. God jul!

Slik er det bare

Desember er for folk flest en travel tid. Det er en del ting som man har lyst til å gjøre, eller syns man bør gjøre, før jula ringes inn.
Hva folk velger å legge vekt på er jo individuelt. Endel gjengangere er julegavehandel, julebord og -avslutninger, vasking og pynting av hus, -tre og barn, julekortskriving, skaffe tilveie julemat og -drikke. Slik er det for meg og oss her i huset også.

Tidligere kunne jeg fort kjenne på stress i desember. Jeg påla meg oppgaver og detaljer, som det kanskje mest var meg selv som hadde forventninger til og la merke til. Ønsket om å ville det så vel, var høyt. Skyhøyt. Resultatet ble ofte at mye av gleden forsvant. Følelsen over å ikke strekke til overtok, og energien ble tappet.

I år er det annerledes. I år er jeg roligere enn noensinne. Mer avslappet. Dette til tross for at denne desember har vært preget av fysisk hangling, samt flytteprosess for mor inn i bofelleskap for demente. Noe som naturlig nok har skøvet juleforberedelsene i bakgrunn.

Noe av hemmeligheten med det hele, tror jeg handler om valg og aksept. For meg. Valg og prioritering av de oppgavene som betyr mest. Aksept over at situasjonen er som den er. At det er helt greit med de gjøremåla som ikke blir utført. Som sto på julelista mi.

Oftere og oftere klapper jeg meg selv på skuldra. Det er fint, Elisabeth. Det er greit som det er. Det fine er at på den måten kommer tilstedeværelsen sterkere fram. Og gleden. Små, enkle forandringer. Som utgjør en forskjell.

Da jeg kom hjem forleden kveld, hadde den matinteresserte yndlingssønnen kokkelert. Biff Bourgogne med Hasselbakte poteter sto på bordet. Samværet rundt bordet og den gode maten fungerte som en vitaminsprøyte for sliten kropp.
Så får det ikke hjelpe om noen får romjuls- eller nyttårskort istedetfor i år. Slik er det bare.

Hjem til jul

Yngstestudenten ble hentet i Oslo på onsdag. I dag kommer de to eldste med fly.

Så blir gjengen atter samlet. For en stund.

Nydelige Maria Mena formidler det på denne måten.

Julekonsert

Det fins et utrolig stort utvalg av kirke-/julekonserter i førjulstida. Jeg har valgt meg ut to.
Onsdag kveld var vi i Fagerborg kirke i Oslo for å høre HIM, der også Trine Rein var gjesteartist. En musikalsk flott opplevelse.

I kveld skal jeg og en tidligerer kollega på en annen konsert. For å høre han her:





Og henne her:





Snodig combo i grunn, disse to artistene. Sammen.
Gleder meg til å sitte der i kirkerommet - i barndomsbyen min, og la musikken og ordene fylle meg.

Har du fått med deg noen julekonserter i år?

Miniatyr

Jeg er svak for små ting.

Små ting og vesener får hjertet mitt til å bli ømt. Finnes det noe søtere enn kattunger og valper for eksempel?

I forbindelse med at patriarken og søster solgte barndomshjemmet i sommer, kom disse små tingestene fram.

Små fine metallformer i ulike fasonger. Likner på sandkakeformer, men er mye mindre.

Har aldri sett svigermor har brukt disse. Noen av dere som har forslag om hva de kan bruker til?

Til å spise opp

Kan det bli stort mer førjulssjarmerende enn dette? Neppe. Loves it!

Får meg til å tenke tilbake til tiden som var. Da jentene våre var små. To snupper med 20 mnd mellomrom. Pseudotwins. Førjulstida med barn i huset er noe for seg. Forventning og forberedelser. Spenning og glede.
Nå gleder jeg meg til studentsnuppene igjen fyller huset med latter, spas og hele sitt nærvær.

Elisabeth gjør ting hun ikke kan, del 2.

Skapdansken i meg elsker lun leverpostei med sprøstekt bacon, sjampinjånger og sure agurker som en del av julebrønsjen.

I år ville jeg lage min egen leverpostei. Hos slakteren fikk jeg tak i de nødvendige ingrediensene, samt aluminiumsformer.

Foodprosessoren er et nyttig hjelpemiddel. Raskt og enkelt gikk det. Vupti, opp i formene, inn i vannbad i stekeovenen .

Voila' !
Det ble mer en vår familie kan fortære. Ser ut som det kan bli noen spiselige julegaver til enkelte i år.

Staken

Rundt omkring i Bloggland, har jeg så langt i desember, lest mange adventstake-innlegg. Den ene mer trendy enn den andre.

Fordi formen min har vært så som så, og patriarken har vært bortreist, tok det sin tid før adventspynten ble leita fram her i huset.

Gode gamle adventstaken.

Laget i trolldeig (!) for omtrent 25 år siden. Made by me. Tyttebærkransen som ble lilla. Ler..

Ukul og fjern fra trendy stæsj. Men jeg får meg liksom ikke til å bytte'n ut heller.

Den får meg til å tenke tilbake til tiden som var. Da vi var nyetablerte, og økonomien ikke akkurat var romslig. Noen venninner og jeg var samlet, for å være kreative rundt bordet. Små "kunstverk" ble tryllet fram fra mel, salt og vann. Holder folk på med slik nå om dagen tro?

Forresten så hadde jeg ikke sagt nei takk, hvis noen forærte meg en slik heller men..

Staken hører sammen med løperen under. Den arvet jeg fra barndomshjemmet, en gang for like lenge siden.
Begge får gjøre nytten i adventstida. I år igjen. Mosen og hyasintene er riktignok nytt av året. Da er lys nummer to tent. Så snålt atte.