søndag 16. desember 2012

Hvis jeg var en fugl


Jeg vokste opp med en pappa som var sjømann.

Pappa seilte på langfart, og var ute lange tørninger av gangen. Det måtte jo sjøfolka før, bl.a. for å få betalt hjemreise. På det lengste var han hjemmefra i drøyt 1,5 år. Det er lenge. Grusomt lenge, i ei lita jentes liv.

En gang skulle pappa reise ut til sjøs igjen like før julaften. Det var kjipt. For oss alle fire. Likevel blei det stelt i stand til mini-julaften i heimen, en uke før jul. Med julepynta hus, ribbe, nisse og pakker. Å jul med din glede. Liksom.

Den gang var det ekstaordinært. Lokalavisa kom og gjorde en reportasje om det. Bildet som sto i avisa henger på veggen her hjemme. Museflettejenta på familiebildet ser betenkt ut. Av oppstyret? Av tanken på at pappa´n skulle reise dagen etter? Av at den nye hjemmesydde julekjolen mamma´n hadde maken til selv, hadde en ekkel blondekant som gnagde bak i nakken?





Jul er mye glede. Men jul er jammen også mye savn. Savn etter mennesker man var glad i, men som ikke lenger fins. Savn etter de som fins, men som allikevel ikke kan være tilstede.

Noen som husker barnestjerna Anita Hegerland? Da hun sang den sangen - en gang rundt 1970 - tenkte jeg at dette handlet om meg. Pappajenta meg, som lå i nattemørket, og nynnet på disse strofene.



Når jeg går til ro, og dagen er endt,
og tusen små stjerner på himlen er tent.
Da sovner jeg inn og drømmer i fred,
om pappa der ute på havet et sted.

Refr: Hvis jeg var en fugl,
med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Han sa da han dro, min reise blir lang,
men jeg er tilbake til våren en gang.
Så fikk vi et brev,og jeg ble så lei.
For først neste sommer er pappa hos meg.

Refr: Hvis jeg var en fugl,med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.




13 kommentarer:

  1. For en vakker bloggpost og utrolig trist sang. Jeg er pappajente selv, og har hatt en pappa som har vært ganske mye borte. Jeg kjenner at dette rører meg. Selvfølgelig ville den lille jenta gjerne hatt pappa hjemme.
    Gode tanker til deg på en søndag!

    SvarSlett
  2. Ja den sangen husker jeg og bildet kunne like gjerne vært hjemme hos oss bortsett fra at min far i dro til sjøs.... Det blir også en litt annerledes jul hos oss. Min far på 94 er nå sykehjemmet og jeg er akkurat kommet derfra. Vi er alltid vant med å ha ham sammen med oss i julen, men det går nok ikke i år. Til gjengjeld så har han det veldig godt på hjemmet når han ikke lenger kan bo alene hjemme.

    Ha en fin søndag.

    (Hos oss på Jæren er nå all snøen byttet ut med +5 og regn, noe som er veldig kjent for oss og det betyr umulige kjøreforhold. Vi skulle på kirkekonsert i kveld, men nå blir det håndballfinale i steden)

    SvarSlett
  3. Ikke lett å være barn, med pappa i langfart.
    Klemmer på den lille som sang i natten, hun finnes fortsatt.
    Mormor

    SvarSlett
  4. Sikke et dejligt billede! Det må have været svært for jer, at din far skulle være væk længe ad gangen og endda helt op 1½ år! Jeg genkender det, du skriver om, at julen også er savn efter alle dem, der ikke lever mere - og dem, man ikke kan være sammen med. I min bardom holdt vi jul to gange juleaften, først hos selv med min fars moster, og bagefter hos min mormor og morfar og hele min mors familie. Ønsker dig en god søndag aften!

    SvarSlett
  5. Så nydelig innlegg, Elisabeth.
    Personlig, og litt sårt...... men, da jeg så det flotte familiebildet, måtte jeg jo trekke på smilebåndet av din mors herlig smil/latter milde uttrykk.
    Nydelig dame :)

    Ja, du søte lille, så virkleig skeptisk ut...hehehe

    Herlig !

    Nyyyt dagene frem til jul, nå går det fort unna.

    SvarSlett
  6. Så nydelig Elisabeth! Klem fra meg

    SvarSlett
  7. Så fint innlegg. Det er veldig sant. Jeg kjenner veldig på savnet etter min far selv om det snart er ti år siden han døde. I høytidene husker man ekstra godt... Det er godt å ha egne barn rundt seg som kan få en til å tenke på andre ting..

    SvarSlett
  8. Ja, julen er emosjonenes tid. Mange blir sentimentale for de de husker det som en gang var, og minnes esktra. Jeg synes det er fint. At julen ikke er bare gaver og mas, men også tid for ettertanke, savn og minner.

    SvarSlett
  9. Veldig fint skrevet! Og det treffer meg i hjertet, for vi er mange som på en eller annen måte har det slik akkurat denne julen. Som kvier oss til julefeiringen fordi vi vet den vil innebære et savn...

    SvarSlett
  10. Så utrolig fint å lese. Rørende, og både godt og litt sårt på en og samme tid. Sitter her å tenker på at jo eldre en blir, jo flere minner finnes i den bagasjen vår, og alt er en del av våt liv, på godt og vondt.

    Gode minner er faktisk gull verd, vi har dem i hjerte for evig tid <3

    Førjuleklem din vei.

    SvarSlett
  11. Beautiful words, and a beautiful picture.It was very moving to read it.
    I can only agree with the words written by "Anonym"...I feel exactly like that.

    SvarSlett
  12. Precis så kunde det vara! Men hos oss sjöng vi "brevet från Lillan" av Evert Taube och grät en skvätt om det var långt tills han skulle komma hem pappan! Tur jag har som har min pappa kvar och att han bara reser turer med husbilen sin nu för tiden! Nyårskramar till dig Elisabeth! Vackert skrivet som vanligt!

    SvarSlett