Tidlig

Jeg har hukommelse som ei sild. Jeg har rett og slett glemt det.

I slutten av april rundet bloggen to år. Tida flyr.

Jeg liker å se tilbake i bloggen innimellom. På alle minnene og bildene. Det var jo noe av intensjonen min når jeg startet opp. At bloggen skulle fungere som en minnebok.  Men. Det ville jo ikke vært det samme uten dere bak skjermene. Uten alle kommentarene og hilsenene.  Fra dere "gamle" trofaste, men også fra nye lesere. 

Tusen takk for at dere gidder å henge med her på Ordovergrind. Nydelige er dere. 

En liten jubileumsgave fra meg til dere er å lytte til "Tidlig" av Kari Bremnes.  Både tekst og melodi.  Såre vakker.

"Tidlig" er forøvrig tittelen på bildet mitt over også. God fredda´!

Starstrucked

Langsom morgenstart her hjemme, etter to intense og inspirerende dager på Helsekonferansen 2013 i Oslo.

Årets tema for konferansen var "Samhandling - innovasjon og kvalitet".
Tipptopp fordragsholdere som bl.a. Henrik Syse, Jonas Gahr Støre, Camilla Stoltenberg bidro med engasjerte innlegg, der fokus var på utfordringer i morgendagens helse-Norge. Om hvordan man kan tenke nytt og annerledes ifht helseforebygging, omsorgsteknologi, folkehelse, E-helse, U-helse, frivillighetsarbeid eller hvordan få flere menn inn i omsorgsyrkene. Men også mer reflekterende tema som prioritering, ledelse og etikk.

Samhandlingsreformen har nå fungert en tid, og de fleste helsepersonell har sett at den har virkninger i egen tjeneste. På godt og vondt. Engasjementet er stort over hele landet, og mange har etablert prosjekt og tilpassa tjenestene til den nye hverdagen.
Også min arbeidsplass var representert med den såkalte "Larviksmodellen". Et forskningsprosjekt der man har sett på effekt av vår type døgnrehabilitering i eget rehabiliteringssenter kontra tilbudet i korttidsplasser i sykehjem. På konferansen var vår oppgave å spre informasjon om dette, som et av mange prosjekt, på det såkalte Samhandlingstorget. Noe vi lyktes med. Sjekk disse "torghandlerene" :)

I forrige blogginnlegg fabulerte jeg om en svingom med sjølvaste helse-/omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Dessverre må jeg skuffe dere når det gjelder dansen, men kan derimot meddele at jeg hadde den store overraskende gleden av å sitte ved hans side i lunsjen. WOW! Dønn tilfeldig satt han seg ned ved vårt bord. Ved siden av lille meg. Snakk om å bli starstrucked. Noe jeg også fortalte han. Ha ha.. Det var som om jeg hadde bomull i munnen. De første minuttene. Surrealistisk.
Etterhvert kom jeg heldigvis, med hjelp fra mine kollegaer på glid, slik at vi fikk formidlet våre synspunkter og budskap omkring rehabiliteringsvirksomheten i vår kommune. Han lyttet interessert, og stilte konstruktive spørsmål til alle rundt bordet. For en mann! Om jeg har syns denne mannen har vært sympatisk og flott tidligere, er han ikke blitt noe dårligere etter dette. At han dessuten tilbød seg å skjære opp maten til slagpasienten på hans motsatte side, som strevet med kniv og gaffel, toppet min oppfatning om at denne mannen er "hel ved".

Jeg svever fortsatt. Ha en god Kr Himmelfartsdag dere også ;) 

Tral-la-la vår

Noe av det fineste med våren, er den enorme forvandligen som skjer i naturen. Vi bor tett på Norges største bøkeskog, med et nettverk av stier på kryss og tvers. Nå i mai er det en nytelse å gå turer her, se hvitveisteppene og bøkekronene som etterhvert blir grønne.

Det er tørt og fint i skauen, så turskoa har fått lufta seg flittig siste tiden. Rett og slett helt bakvendt å gå inn på treningssenteret. Plukking av vårblomstbuketter hører med til vårens "to do". Det blir jeg aldri lei.

Kommende to dager drar jeg på konferanse i tigerstaden, der sjølvaste helseminister Gahr Støre er et av trekkplasterene. Hm, lurer på om jeg får lura meg til en svingom med´n, på aftenens festmiddag?

Juks?

Hvis ikke vi hadde noen vinter, så ville ikke våren vært så deilig.

Hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne.

                                                        Anne Bradstreet

Utålmodig som jeg kan være, har jeg juksa litt med den treige våren. Villkirsebærkvistene er drevet fram inne. Øverste bildet er tatt på onsdag, nederste ble tatt i går.
God søndag der du er! Min skal bl.a. brukes til å beundre disse små, hvite miraklene.

Hoptimisten

Avstemmingen i Bergene Holms Uteromspris 2012 er avgjort. Hegemors bassengalternativ ledet an fra første stund, og gikk velfortjent av med førstepremien på 50 000 kr.  Vinterhagen vår ble nummer to. Tusen takk for alle heiarop og stemmer!

I dag kom det trøstepremie fra arrangøren i posten. En artig´ kaill i eik, kalt Bumble. Som hopper opp og ned, når du dytter borti den. Designet av danske  H.G. Ehrenreich i 1968. Hoptimisten er allerede innlosjet på hedersplassen. I vinterhagen naturligvis.

Kjære honninghumla mi

Anne på Moseplassen blogger i dag om humler.
Saken er den at humlebestanden er i sterk nedgang. Faktisk er det slik at enkelte humlearter er i ferd med å bli utrydda.

Og glad i humler som jeg er, slår jeg nå et slag for humla. For noe av det som gir meg den ultimate sommerfølelsen, er nettopp humlesurr. Den brummende, litt klumsete skapningen gjør meg øm om hjertet, der den flyr fra blomst til blomst, sprer pollen og deiser på hue ned i diverse blomsteråpninger.

Uten humlens viktige pollinatorjobb, vil vi få dramatisk mindre frø, frukt og grønnsaker. Og det vil vi jo ikke, vil vi vel?

Enkelte blomster- og buskarter tiltrekker seg mer humler enn andre. Disse små brumlebassene simpelthen elsker løkplanter som perleblomst, krokus og snøklokker. De litt senere typene som Lavendel og Løvemunn likeså. For ikke å snakke om solsikka, som du ser på bildet over.
Så hvorfor ikke slå et slag for humla før helga du også? Kjøp noen perleblomster og plant i krukka på trappa da vel?


For å dra humlefokuset litt lenger, gjorde jeg i ettermiddag et dypdykk i smykkeskrinet mitt. Og se hva jeg fant i mine gjemmer. Ei lita gulsort humle, i cernit og sølv. Et ganske morsomt smykke egentlig, for i det andre øret sitter brodden. Ørepynten skal få henge i øret mitt i tida fremover, bare for å minne meg selv og andre om humlenes fremme.

Og som ikke det er nok, må jeg jo fortelle at jeg synger i et kor som kaller seg Humla. Ærlig snakka. Det er sant. En forkortning for Humanetisk kor.
En av sangene vi synger i koret er nettopp denne her: Klikk på linken og syng med!

Kjære honninghumla mi

kom å syng din søte melodi

fyll meg med ditt svermeri

jeg ber på mitt kne

Det er lenge sia sist

Jeg er full av støv

Det er så trist

Jeg saknar ein å støve med

Jeg utfordrer Ymmeli, Vilt og vakkert og Humlehagen til å humleblogge også.

Hur i hundan?

Her er Anton. Min venninnes nye valp.  Nydelige lille Anton. En sjokoladebrun, sjarmerende Staffordshire bull terrier. Er´n ikke fin?

Her om dagen var jeg så heldig å få besøk av den lille, energiske tassen.  Han svinset og svanset snusende omkring. Og gnagde på alt han fant av interesse, med de små skarpe valpetennene sine.  Spesielt lammeskinnet av villsau inni vinterhagen, falt i smak.

Blandt kjennere regnes denne rasen som en lojal, hengiven og omgjengelig familiehund. Han tegner godt i så måte denne sosiale karen.
Kom snart innom igjen, Anton.  Da skal jeg ha et tørket griseøre på lur, så får lammeskinnet ligge i fred. Ok?