Tral-la-la vår

Noe av det fineste med våren, er den enorme forvandligen som skjer i naturen. Vi bor tett på Norges største bøkeskog, med et nettverk av stier på kryss og tvers. Nå i mai er det en nytelse å gå turer her, se hvitveisteppene og bøkekronene som etterhvert blir grønne.

Det er tørt og fint i skauen, så turskoa har fått lufta seg flittig siste tiden. Rett og slett helt bakvendt å gå inn på treningssenteret. Plukking av vårblomstbuketter hører med til vårens "to do". Det blir jeg aldri lei.

Kommende to dager drar jeg på konferanse i tigerstaden, der sjølvaste helseminister Gahr Støre er et av trekkplasterene. Hm, lurer på om jeg får lura meg til en svingom med´n, på aftenens festmiddag?

Juks?

Hvis ikke vi hadde noen vinter, så ville ikke våren vært så deilig.

Hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne.

                                                        Anne Bradstreet

Utålmodig som jeg kan være, har jeg juksa litt med den treige våren. Villkirsebærkvistene er drevet fram inne. Øverste bildet er tatt på onsdag, nederste ble tatt i går.
God søndag der du er! Min skal bl.a. brukes til å beundre disse små, hvite miraklene.

Hoptimisten

Avstemmingen i Bergene Holms Uteromspris 2012 er avgjort. Hegemors bassengalternativ ledet an fra første stund, og gikk velfortjent av med førstepremien på 50 000 kr.  Vinterhagen vår ble nummer to. Tusen takk for alle heiarop og stemmer!

I dag kom det trøstepremie fra arrangøren i posten. En artig´ kaill i eik, kalt Bumble. Som hopper opp og ned, når du dytter borti den. Designet av danske  H.G. Ehrenreich i 1968. Hoptimisten er allerede innlosjet på hedersplassen. I vinterhagen naturligvis.

Kjære honninghumla mi

Anne på Moseplassen blogger i dag om humler.
Saken er den at humlebestanden er i sterk nedgang. Faktisk er det slik at enkelte humlearter er i ferd med å bli utrydda.

Og glad i humler som jeg er, slår jeg nå et slag for humla. For noe av det som gir meg den ultimate sommerfølelsen, er nettopp humlesurr. Den brummende, litt klumsete skapningen gjør meg øm om hjertet, der den flyr fra blomst til blomst, sprer pollen og deiser på hue ned i diverse blomsteråpninger.

Uten humlens viktige pollinatorjobb, vil vi få dramatisk mindre frø, frukt og grønnsaker. Og det vil vi jo ikke, vil vi vel?

Enkelte blomster- og buskarter tiltrekker seg mer humler enn andre. Disse små brumlebassene simpelthen elsker løkplanter som perleblomst, krokus og snøklokker. De litt senere typene som Lavendel og Løvemunn likeså. For ikke å snakke om solsikka, som du ser på bildet over.
Så hvorfor ikke slå et slag for humla før helga du også? Kjøp noen perleblomster og plant i krukka på trappa da vel?


For å dra humlefokuset litt lenger, gjorde jeg i ettermiddag et dypdykk i smykkeskrinet mitt. Og se hva jeg fant i mine gjemmer. Ei lita gulsort humle, i cernit og sølv. Et ganske morsomt smykke egentlig, for i det andre øret sitter brodden. Ørepynten skal få henge i øret mitt i tida fremover, bare for å minne meg selv og andre om humlenes fremme.

Og som ikke det er nok, må jeg jo fortelle at jeg synger i et kor som kaller seg Humla. Ærlig snakka. Det er sant. En forkortning for Humanetisk kor.
En av sangene vi synger i koret er nettopp denne her: Klikk på linken og syng med!

Kjære honninghumla mi

kom å syng din søte melodi

fyll meg med ditt svermeri

jeg ber på mitt kne

Det er lenge sia sist

Jeg er full av støv

Det er så trist

Jeg saknar ein å støve med

Jeg utfordrer Ymmeli, Vilt og vakkert og Humlehagen til å humleblogge også.

Hur i hundan?

Her er Anton. Min venninnes nye valp.  Nydelige lille Anton. En sjokoladebrun, sjarmerende Staffordshire bull terrier. Er´n ikke fin?

Her om dagen var jeg så heldig å få besøk av den lille, energiske tassen.  Han svinset og svanset snusende omkring. Og gnagde på alt han fant av interesse, med de små skarpe valpetennene sine.  Spesielt lammeskinnet av villsau inni vinterhagen, falt i smak.

Blandt kjennere regnes denne rasen som en lojal, hengiven og omgjengelig familiehund. Han tegner godt i så måte denne sosiale karen.
Kom snart innom igjen, Anton.  Da skal jeg ha et tørket griseøre på lur, så får lammeskinnet ligge i fred. Ok?

Pil

I helgen var jeg på pileflettingkurs. Denne staselige, kastrerte karen ønsket oss velkommen.

Sjarmerende sted kurset ble holdt på. Ytterst ute på Hvasser. Vi holdt på utendørs i det trivelige gårdstunet, med hønene trippende rundt. Bare avbrutt av kaffe- og lunsjpauser, foran peisen på det hyggelige kjøkkenet.

Vi lærte å flette 2 piletrær, i to ulike pileflettingsteknikker. Et såkalt "Belgisk tre" og et "David Drew". Egnede krukker til å plante trærne i, måtte vi ha med oss. 

Pilegrenene kuttet vi selv. Utvalget varierte i farger og tykkelse. Jeg valgte grønne grener på det ene treet, og rødt og gult i kombinasjon på det andre. 

Her ser du min gode bloggvenninne Helen, holder på å flette sitt Belgiske tre. Denne teknikken kan også brukes i lehegn/hekker, slik som du ser i bildet over til venstre.

Den største utfordringen var det å få bakset de nyflettede piletrærne med krukker inn i bilen etterpå. Men det gikk. 

Nå står piletrekrukkene på terrassen her hjemme, foreløpig bladløse og nakne. Fortsettelse av hvordan disse vokser seg til, følger… Tips og råd for stell mottas med stor takk.

Tusen takk Helen, for at du inviterte meg meg med på dette. En morsom og kreativ dag!

Fylt av

Mellomste fyller 23. Aprilbarnet med det store hjertet. Hurra for deg, godvakkerjenta vår.

Når regnet blåser i fjeset ditt

Og all verden fersker ditt mareritt

Kunne jeg holdt deg til du var blitt

Fylt av min kjærlighet

Når kveldsskygger og stjerner viser seg

All trøst du trengte skulle du fått av meg

Så du evig alltid kjente deg

Fylt av min kjærlighet

Du er ikke helt bestemt på hva du vil

Men jeg skulle aldri svikte deg

Det er ingen tvil om hvor du hører til

Helt fra vi møttes visste jeg

Gått tørst og sulten slitt meg blå og grønn

Jobba gratis uten annen lønn

Enn at det inni deg var en brønn

Fylt av min kjærlighet

Stormene raser på urolig sjø

Det er kø på angerens motorvei

Med frie vinder svever nye frø

Som jeg skulle dyrke dem for deg

Jeg kunne virkeliggjort hver drøm du har

Gått til verdens ende etter svar

Passa på deg så du alltid var

Fylt av min kjærlighet

(B. Dylan/Anne Grethe Preus)

Vil du høre Anne Grethe Preus synger teksten, trykk her: