Malerisk

Arbeidsplassen min ligger ved kysten. Går man 200 meter kan man se havet. Horisonten langt der ute vender mot sør.

Jeg jobber med mennesker, som pga funksjonsnedsettelse av ulike årsaker, har behov for rehabilitering.

Området rundt arbeidsplassen er flatt, og har mange asfalterete stier og småveier.
Omgivelsene gir gode muligheter for gåtrening og tur.

Her om dagen gikk jeg en tur etter arbeidstid. Kun 15 minutters gange fra jobben min. For å se sola gikk ned. For å klarne tankene.

Godt å oppleve hvordan slike omgivelser kan fornye energien.

Oval

En helg i januar/februar skjer det. Hvert år. Vi drar avgårde sammen, broder'n, svigerinnen, Patriarken og jeg.
På oval weekend. Blott til lyst. Tradisjon kalles det.

En tid på året da det er stille. Da orienteringssporten - som paret er travelt opptatt med ellers i året - tar seg en velfortjent ferie.

I fjor dro vi til Edinburgh. Året før var vi i Viborg. Da legger vi fra oss klokkene og setter latterdøra på klem. Tid sammen. Til snakk, hygge, mat og opplevelser.

Kommende lørdag befinner vi oss her:

Nord i Tyskland. I området Niedersachsen, nærmere bestemt i Bremen. Ingen av oss har vært der før. Vi bruker aldri å planlegge i detaljer disse turene våre. Vi tar ting som det kommer. Det funker. For oss. Som regel får vi med oss mange gode opplevelser i disse helgene våre.

Muligens får vi kommende helg anledning til å bli nærmere kjent med disse?

Helt sikkert er jeg på at vi skal prøvesmake en eller to av denne sorten.

Joda. Mye godt i vente. Jeg er så klar.

Kråkeslott

I've got mail.

En invitasjon. Fra en kulling fra studietida i Trondheim. Hun er bosatt i Tromsø. I år fyller hun ogå femti. Hun vil feires. Sammen med venner og familie. Kråkeslottet på Senja er stedet.

Jeg har aldri hverken vært på Senja eller i Tromsø. Dette er en gylden anledning til å få sett begge deler, samt å pleie gammelt vennskap. Jeg teller på knappene. Tilbudet er både hyggelig og svært fristende.
Skal, skal ikke, skal, ...

(Bildene har jeg lånt her. Hvis du vil se flere bilder, klikk på linken)

Geschnetzeltes

Min svigerinne er, som jeg har skrevet om før, bosatt i Sveits, siden 40 år tilbake.
Hun har mange gode kvaliteter. En av dem er at hun er flink med mat.

Dagens middagsmeny har jeg hentet hos henne. Er både velprøvet og velsmakende. Raskt å lage er det også.

Geschnetzeltes

500 svinefilet, grov oppdelt (kan bruke kylling, kalv også)
2 ss soyaolje
Brunes sammen med:
2 ss karripulver (litt mindre, hvis du bruker grønn karripasta som meg)
2 ss hvetemel
2 hakket løk
2-3 kløfter hvitløk

Hell over:
1 dl hvitvin
1 dl ananassaft
1 revet eple
2,5 dl buljong. Kok i 10-12 min.

salt, pepper, strøkrydder, mer karri tilsettes etter behag.

Hell over:
1/2 putt fløte/creme fraiche
1 banan i skiver
1 boks ananas/herm.blandet frukt
Noen stekte, ferske sjampinjånger

Varm opp, ikke kok. (Ellers blir frukten "grøt")

(I dag hadde jeg ikke hvitvin. Som erstatning brukte jeg mer varm buljong, pluss litt presset sitronsaft. Går helt fint det. Jeg slang oppi noen skrukne cherrytomater samtidig. Ga fin farge.)

Serveres med ris/røsti og grønn salat. Velbekomme!

Sommerfuggel i vinterland

Mellomste er kommet hjem. Med sitt pikk og pakk. Med på lasset fulgte denne vakre skapningen. Midt mellom kofferter, bag'er og klær dukket den plutselig opp. Neslesommerfuglen. På svarteste vinteren. Tatt feil av årstiden denne karen her. Litt sen i avtrekkeren eller altfor tidlig ute? Flybåren fra Polen, eller heilspikka norsk? Ikke godt å si.
En ting er sikkert: du ga meg et smil - du sommerfugl i vinterland.

Den flagret omkring på soverommet. Søkte etter lys. Tilslutt havnet den i vinduskarmen.
Ikke kan jeg slippe den ut i vinterkulda. Overleve innendørs kommer den vel ikke til å gjøre. Tja, hvilket valg har jeg da tro?


Sommerfuglen ga meg assosiasjoner til sangen til visesangeren Halfdan Sivertsen. Denne versjonen fra 1989, der unge Sivertsen har hockeysveis, fant jeg igjen på Youtube. Den fikk meg også til å smile. Bredt.

Skeiserenn

I mitt kjøkkenvindu er det blitt vår.

Ute har vi minus 4, 20 cm snø og mer i vente i følge YR. Dermed er det gode utsikter til flere skiturer i nærmiljøet i ukene som kommer.
Var avgårde en tur i lysløypa etter jobb i går også. Jeg er av dem som GÅR på ski, ikke løper. Det finnes mange av dem, som suser skøytende forbi meg i løypene. Jeg holder min rytme. Tar meg tid til å legge merke til de snøtunge trærne og iskrystallene som glitrer i refleksene av lyskasterene. Legger merke til at den første stivheten i musklaturen min, gradvis slipper ettersom kroppen blir varm.

Om litt ventes mellomste hjem. Flybåren fra øst. Brødet er nybakt, eggene smilende og kaffen klar. Gleder meg til fin frokost sammen med godvakker jenta. Kan visst se ut som om vi skal ha glede av å ha henne her i huset, en tid framover.



Skeiserenn

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.

Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!

Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

Olav H Hauge


Ha en trivelig torsdag, DU som leser med her inne. Og velkommen tilbake!

Tapp

Hver sjette uke jobber jeg helg. Den uka jeg jobber helg, er jeg på jobb seks dager. Kun torsdag har jeg fri. Slik er det denne uka. Min helgefridag er i morgen.

I kveld åpner jeg derfor en flaske og nyter et glass rødt. Fordi jeg fortjener det.