95 år

Når man er født i 1916, løser man lysene på kaka på denne måten.

Hurra for svigerfar! Helgen er fylt av tantebesøk, samt forberedelser og feiring av den voksne jubilanten.
God helg ønskes dere der ute i bloggland.

Dragør

I tankene vender jeg stadig tilbake til siste Københavntur i august. Det var en deilig uke. Sitter nå med en god kopp Dragør-kaffe, kjøpt i den hyggelige lille butikken Laura Ella i Dragør.
En dag tok vi bilen til dit. Dragør er en sjarmerende fiskelandsby sør på Amager, ca. 12 km fra København sentrum. Fra havnen har man god utsikt mot Øresundbrua.

Vi ruslet rundt i den lille byen, gjennom smale brosteinlagte smug og høye stokkroser. Den gulgrønne fargen på husene gjentok seg. Noen hus hadde stråtak. Vi tok en kaffe på en av byens hyggelige små kafe'er.

Ifølge Wikipedia har byen vokst sammen med den tidligere hollenderbyen Store Magleby, hvormed den delte kirke i mange år, med prekener på hollandsk. I 1885 fikk Dragør sin egen Dragør kirke.
Flere hundre jøder ble fra Dragør bragt over til sikkerhet i Sverige i oktober 1943.

Har du aldri vært der, bør du ta deg en tur.

Gladioler

På min handlerunde i byen i går kom jeg over disse. Minner meg om farmors hage. Hun var så glad i gladioler. Jeg husker godt hun laget buketter av disse og sendte generøst med oss hjem, når vi hadde vært der på besøk.
Jeg har plantet løker og forsøkt å få de til i min egen hage flere ganger, med dårlig suksess.

I går var tilbudet "Ta 3, betal for 2". Mye blomster for kr 80,- syns jeg.
Glad-i-oler! Gjør meg glad.
Nå står de i entreen og ønsker varmt velkommen!

Skilt

Sett på Danmarksferie i august.

Steike fine gardiner

Prosjekt soverom går over i sluttfasen. Denne gangen har patriarken og jeg jammen vært effektive. Samarbeidet har gått smertefritt. På forhånd la vi et tidspress på oss. Til helgen venter vi nemlig besøk av patriarkens to gamletanter fra Romsdalen. Og seksogåttiår gamle damer syns vi skulle få sove både lyst og komfortabelt.

I dag kom gardinstoffet jeg hadde bestilt. Oppglødd etter å få rommet ferdig, tørket jeg støv av symaskinen og fant fram strykebrett og knappenåler.

Det gikk som en lek. Det var rett og slett moro å sitte ved symaskinen og pusle igjen. Mens jeg satt der å sydde, ble tankene dradd tilbake til tiden da jeg gikk på Husflidskole for å lære vev og søm. Det var et kreativt og annerledes skoleår, som ga meg mange gode minner og varige vennskap.
Tror ikke det skal bli lenge før symaskinen og jeg har en ny avtale, for dette var et godt møte.

Striper på striper. Lin og bomull i skjønn forening. Steike fine gardiner!

Hå gamle prestegård

I sommer var jeg for første gang i Stavanger. Det var en flott opplevelse. Patriarken og jeg hadde en oval weekend til rådighet. Og jammen rakk vi mye.

Rogaland viste seg fra sitt flotteste værmessig denne julihelgen. En av dagene tok vi en tur til Hå gamle prestegård, etter anbefaling av denne frua.

Hå gamle prestegård er som navnet sier en tidligere prestegård. I dag er den gjort om til et møtested for mennesker, der lokalhistorie møter samtidens kunst. Når vi var der hadde Pushwagner utstilling, med bl.a. bilder fra "En dag i familien Manns liv".

Det var også bilder av Machida Kumi (JPN)

Samt installasjonskunst av Beili Liu (US) (Patriarken i forgrunn)

Gården ligger helt ut mot storhavet. Langs kyststripa er det et stort strandgravfelt fra folkevandringstida.

I prestegården er det også kafeteria, med alskens gode hjemmebakte lefser, snurrer og kaker..

Prestegården ligger like syd for munningen av Håelva, og bare noen hundre meter nord for Obrestad fyr.

Takk for tipset, fru Tunheim!

Pappa kom hjem

Jeg er vokst med en pappa som var sjømann. Fra jeg ble født, fram til jeg var konfirmert, seilte han ute. Farfaren min og pappas onkel var sjømenn også, så man kan vel si jeg er vokst opp i en sjømannsfamilie. Farfar hørte til generasjonen som seilte både seilskuter og motoriserte skip, men det er en annen historie.

Pappa seilte på langfart, dvs fra Europa til Australia, Japan, Panamakanalen og "lakene" i USA. Han var borte lange perioder av gangen. For eksempel så reiste han ut når jeg var 5 mnd. Etter at jeg hadde fylt to år, så jeg han igjen. Ikke rart at jeg var skeptisk til den "fremmede mannen" som alle kalte pappa'n min.

Å ha en pappa som var borte lange perioder av gangen medførte mye savn. Savnet etter å ha en pappa som kom hjem til middag hver dag, slik mine venninners pappaer gjorde. En pappa som kunne lese godnatthistorier for meg om kvelden, eller holde bak når jeg lærte å sykle.

Pappa var flink til å skrive brev. Det var alltid stor stas når det var brev fra pappa i postkassa. Jeg kjente igjen de breva, for det sto AIR MAIL på konvolutten. Brevpapiret var tynt, og knitret når jeg åpnet det. Pappa hadde en nydelig håndskrift. Dessuten var han god til å tegne. Brevene innholdt ofte tegninger av ting han hadde sett og opplevd. Noen ganger skrev han små fortellinger om hunden "Geisha" - en hvit Samojed som han hadde ombord.
Å skrive brev er noe jeg alltid jeg kan huske jeg har likt å gjøre.

Enkelte fordeler med å ha en sjømannspappa var det heldigvis også. Vi fikk være med ut til sjøs flere ganger. På den måten fikk vi sett flere land i Europa, noe som var eksotisk i en tid hvor folk flest reiste lite utenlands. Jeg fikk også oppleve hvordan man skal sette sjøbein, og hvordan ellers livet ombord i en båt kunne arte seg.

Pappa seilte i et svensk rederi, noe som gjorde at han snakket enkelte svenske ord. Han var glad i Evert Taube, noe som har fulgt meg siden. Sangen som følger, sang jeg av og til som lita jente. Har til og med sunget den i sjømannskirken i London.