Sørøst i Norge der jeg kommer fra, er ikke disse tradisjonene like sterke. Der er det St Hans-feiring som er mer sentralt.
På Olsokaften i Misfjorden - etter fjøsstellet - samles unge og eldre nede i fjæra. Menyen er litt ulik. Noen ganger grilling rundt bålpanna, og andre ganger rømmegrøt og spekemat. Men alltid har vi bål. Stort bål. I år brant blandt annet ei gammel lekestue. Det brant så lystig at gnistregnet danset over det gamle naustet, slik at det utviklet seg ulmebrann i en av de gamle veggene. Heldigvis ble storbrann avverget.
Men hvorfor feirer vi egentlig Olsok? Spørsmålet dukket opp under årets Olsokfeiring. Mange meninger ble hevdet. Etter at jeg kom hjem, måtte jeg sjekke dette nærmere via Google.
Historien sier at Olav den Hellige mistet livet i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. I følge Snorresagaen skulle Olav med sin kongshirde nedkjempe bondehæren. Olav tapte slaget. Han ble drept av tre sår, påført av Torstein Knarresmed og Tore Hund. Hans martyrdød gjorde han til en helgen. Med tida har det blitt tradisjon å feire denne milepælen for kristningen av Norge.
I Middelalderen var det vanlig å innlede de store høytider med en våkenatt. Olsok kommer av Olavsvake, som i katolsk tid innbær at en våket og ba tidebønner gjennom natta. I Norge var feiringen spesielt viktig i middelalderen, men Olsokfeiringen fortsatte å være viktig lenge etter reformasjonen.
Fint er det å være våken utover sensommernatta i Romsdalen. Være sammen, flire og le. Kjenne at nattdoggen gjør klær og annet fuktig, på den siden som vender vekk fra bålet. Se månen speiler seg i fjorden. Se lyset og skyformasjoner skifter. Inntil det så smått begynner å lysne mot nordøst. Og natten er i ferd med å bli til dag. Da tusler vi i seng.
Har du tradisjon med Olsokfeiring forresten?
