Jærstol med gyng

Svigerfar er 95 år. Som nyutdannet lærer kom han i 1946, til Buøy ved Stavanger. Der fikk han sin første lærerpost, slik han selv benevner det. Han forteller videre at noe av det første han brukte lærerlønna på, var en gyngestol. En jærstol på meier. Sjøgrassflettinga i setet er brunt og slitt, men like helt. Stolen har fulgt min manns familie siden 1946.

Nå står jærgyngestolen i stua mi. Den venter på plassering i vinterhagen. I dag fikk den nye puter.
Reint eksotisk look syns jeg den fikk.

Poppy

Å være vitne til den forvandlingen som skjer når en valmue åpner seg, er intet mindre enn fantastisk.

Intenst. Nesten erotisk.

Små detaljer. Sterke farger. Silketynne, krøllete kronblader som folder seg ut. Som lyser opp omgivelsene rundt seg.

Blomstringen er over etter kort tid. Jeg er glad det fins mange av dem i blomsterbedet mitt.

Prosjekt vinterhage, del 1

I mange år har vi drømt om det. Tenkt, fantasert, ønsket og planlagt. Hus- og hageideene har vært mange, men en var dem har vært den viktigste - en vestvendt, delvis overbygd terrasse. Med spiseplass til mange rundt bordet. Å kunne sitte tørt og varmt, selvom det regner.

I november 2011 startet første del av prosjektet, med drenering rundt huset. Og et spennende møte med anleggsgartneren. Så kom vinteren. Med hyggelige middagssamtaler med arkitekten, der våre tanker ble skisset ned på papiret, og gjort mer spesifikke. I postkassa kom tegnet hageforslag fra gode gartnerGina. Diverse pritilbud ble innhentet.
I april 2012 fortsatte andre del av prosjektet, da vestveggen ble isolert og kledd om.

Den opprinnelige planen om overbygd spiseplass, hadde i marsjen forandret seg til en isolert vinterhage med varme i gulvet og store åpne vindusflater. Og tilliggende terrasse. Veien blir som kjent til mens man går.
Søknad i kommunen måtte godkjennes, og på ny måtte det graves. Nemlig dønn solid fundamentering, slik at den framtidige vinterhagen vil tåle både frost og tæle.

30.mai 2012. Gradvis begynner skjelettet å reise seg, og vi kan ane konturene av det som etterhvert skal bli vinterhage. Ikke store herligheten, kun 12,5 m2. Med terrassen ved siden og med den fleksible muligheten til å åpne hele den sørvendte "trekkspillglassveggen" vet jeg vi skal få plasss til mange rundt bordet.
Et vindu er blitt byttet ut, med en dobbel verandadør. Med vindusglass ned til gulvet, som slipper masse ekstra lys inn i stua og kjøkkenet. Magisk!

Ting tar som kjent tid. Lite standardmål på vinduer osv her. Mens vi venter på takvinduer, elektriker, blikkenslager, bestilling av fliser... må det dekkes til for at ikke regnskurene skal ødelegge den isolerte gulvflata.
Dette er spennende. Fortsettelse følger - sånn litt om senn...

Hekkeløp

Blandt alle ønskene om forandring i hagen, var det å skape rom et av de viktigste. Det vil si skjermede uteplasser, ly for vind og innsyn. Et av tiltaka var å plante hekk. Anleggsgartneren anbefalt agnbøk. Og vi sa ja takk. Her ser du planteprosessen.

Samtidig ble det lagt ned dryppvannslange. Avslutningsvis ble det lagt fiberduk og et lag med dekkbark. Slett ikke dumt at hekken vil skjule det gamle flettverksgjerdet etterhvert.

Med litt vann, tid og varme... og vips ble hekken grønn.

Riktignok vil det ta tid før hekken skjermer for både innsyn og vind. Enn så lenge tar jeg meg tid til å legge merke til de fine stripete tegningene i bladene og den intense grønne fargen. Agnbøkgrønn.

Hagevenn

Vi har fått en ny venn her i huset. Eller rettere sagt hagevenn. Nemlig naboens trekvart år gamle hunpus. En tigerstripete, bløt, søt sak. Som kommer smygende, med halen til værs, så fort vi oppholder oss utendørs. Som hopper gjerne opp i fanget, for å få en klapp og en klø.

Siden patriarken er allergisk mot katter, er det uaktuelt med slike dyr i hus. Men så utrolig koselig det er å låneklappe katta til nabo'n, sånn en stille formiddagsstund. Eller mjauende selskap mens jeg luker ugress blandt reddikene mine.

Grandmothers

Det er en solblank og varm pinse på våre trakter reint værmessig. Har oppholdt oss ute fra morran til kveld. Lite hagearbeid, pure pleasure. Godt med tid til å la lyst og spontane innfall avgjøre hva dagen måtte bringe. Tid til å registrere hvordan kveldsola faller inn på det skjelettet som etterhvert skal bli vinterhage/terrasse. Første vinglasset er inntatt på en vaklende stol der allerede .

Middagsinvitasjon hos gode venner på pinseaften med påfølgende konsert Grandmothers of invention. Gamlebandet til Frank Zappa kunne fortsatt sine musikalske sprell. Imponerende å høre 80 år gamle mennesker levere med slik intensitet.
Søndag viet vi den eldste delen i familien med grilling i hagen, i skyggen av blodbøka. Fikk geleidet inn rullatorer og rullestol mellom jordhauger og plank. Med god suksess.

Nok en solblank sydenvarm morgen. Vet enda ikke hva jeg vil bruke den til tenker jeg. Her jeg sitter med kaffen på muren, hører skjærene kjefter og klapper nabokatta. Har du lagt planer for din pinsemandag? Må den bli god!








- Posted using BlogPress from my iPhone

Sped

Det spirer og gror i plantekassene mine. Rekker og rad med grønne, spede optimister. Reddiker, spinat, ruccola, gulrot og ulike urter på geledd. Jeg pusler og vanner. Kikker til og følger med. Har allerede begynt å glede meg til reddik på gulostskivene.
Innimellom spirene popper det opp ugress. På tross av den såkalte ugressfrie, feite bedjorda fra Sundland torv som kassene er fylt med. Hm... Tør ikke begynne å luke enda, for det er vanskelig å skille de små spirene fra hverandre.

Jordbærene har såvidt begynt å knyte seg. Vedvarer denne sommervarmen blir det ikke lenge før vi kan høste de første spisemodne bæra. Jeg heier på deg, Frida.
Trenger slike jordbærplanter mye vann tro? Gode råd mottas med takk. Hilsen amatørgartneren.

Ellers er snekkerne i gang med bygging av terrassen der vinterhagen skal stå. Det er både moro og spennende å komme hjem fra jobb hver dag, for å se framdriften i denne prosessen. Blogginnlegg kommer etterhvert.