"Stå opp en dag når ditt hjerte vil,
og vit under morgenens demrende ild:
du lever idag! Det er du som er til!"
Andre' Bjerke
mandag 31. oktober 2011
Stå opp
"Stå opp en dag når ditt hjerte vil,
og vit under morgenens demrende ild:
du lever idag! Det er du som er til!"
Andre' Bjerke
søndag 30. oktober 2011
Amerikakofferten
Svigerfar er født i 1916. Nylig feiret vi 95 årsdagen hans. Han bor nå på sykehjem, der svigermor på 91 også bor.
Denne fant vi i kjelleren, når huset til svigerforeldrene ble tømt og solgt i sommer.
Nemlig amerikakofferten til svigerfar.
Kofferten er laget av faren til svigerfar, altså patriarkens oldefar. Oldefar laget flere av disse.
Svigerfar har god hukommelse. Både det som nylig har skjedd, men også det som ligger langt tilbake i tid, har han god kontroll på. Han har fortalt meg historien om denne kofferten.
Kofferten har mange fine detaljer. Her ser du låsen. Nøkkelen fins ikke lenger. Dessverre.
Kofferten er solid. Som du ser er det solide beskyttelsebeslag på hjørnene.
Nå dro riktignok aldri svigerfar til Amerika som ung. Det gjorde imidlertid ene broren hans. Han fikk med seg samme type hjemmesnekra koffert fra oldefar, da han dro til Amerika i 1929. Resten av livet levde broren i Montana, inntil han døde i vinter 100 år gammel.
Svigerfar fikk med seg amerikakofferten da han begynte på lærerskolen i Kristiansand i 1939. Da var den fylt med de eiendelene som var nødvendig for studentlivet dengang.
Hvis du ser godt etter, henger den grå merkelappen på det ene henglset der fortsatt. Ennå kan jeg såvidt lese det som står skrevet på lappen. Der står navnet hans og navn på togstoppestedet, han kom som relativt nyutdanna lærer.
Nå står amerikakofferten på gjesterommet, til minne om tiden som var.
Denne fant vi i kjelleren, når huset til svigerforeldrene ble tømt og solgt i sommer.
Nemlig amerikakofferten til svigerfar.
Kofferten er laget av faren til svigerfar, altså patriarkens oldefar. Oldefar laget flere av disse.
Svigerfar har god hukommelse. Både det som nylig har skjedd, men også det som ligger langt tilbake i tid, har han god kontroll på. Han har fortalt meg historien om denne kofferten.
Kofferten har mange fine detaljer. Her ser du låsen. Nøkkelen fins ikke lenger. Dessverre.
Kofferten er solid. Som du ser er det solide beskyttelsebeslag på hjørnene.
Nå dro riktignok aldri svigerfar til Amerika som ung. Det gjorde imidlertid ene broren hans. Han fikk med seg samme type hjemmesnekra koffert fra oldefar, da han dro til Amerika i 1929. Resten av livet levde broren i Montana, inntil han døde i vinter 100 år gammel.
Svigerfar fikk med seg amerikakofferten da han begynte på lærerskolen i Kristiansand i 1939. Da var den fylt med de eiendelene som var nødvendig for studentlivet dengang.
Hvis du ser godt etter, henger den grå merkelappen på det ene henglset der fortsatt. Ennå kan jeg såvidt lese det som står skrevet på lappen. Der står navnet hans og navn på togstoppestedet, han kom som relativt nyutdanna lærer.
Nå står amerikakofferten på gjesterommet, til minne om tiden som var.
lørdag 29. oktober 2011
Gutterom blir gjesterom
Nå er det ikke interiørblogger jeg tar sikte på å bli. Og ikke er det ekstrem forvandling det her er snakk om. Men rett og slett noen malingstrøk på vegger, gulv og tak i gutterommet.
Noen av dere har bedt om bilder. De kommer her.
Slik så det altså ut før vi begynte.
Ta da! Og slik blei resultatet.
Rommet ble lyst og lett, slik vi ønsket. Ny seng, stol og lamper fra det blågule varehuset. Amerikakofferten og kjøkkenkrakkene fra svigerforeldrenes hus. Krakkene ga jeg ny farge med penselen.
Rommet skal fungere som et ekstra tv-rom, når fotballen tar for stor oppmerksomhet her i huset.
Den gamle Donaldplakaten, kjøpt på marked i Schleswig for mange år siden, ble endelig innrammet.
Her håper vi studentbarn og andre overnattingsgjester skal få en god natt søvn eller fler.
Noen av dere har bedt om bilder. De kommer her.
Slik så det altså ut før vi begynte.
Ta da! Og slik blei resultatet.
Rommet ble lyst og lett, slik vi ønsket. Ny seng, stol og lamper fra det blågule varehuset. Amerikakofferten og kjøkkenkrakkene fra svigerforeldrenes hus. Krakkene ga jeg ny farge med penselen.
Rommet skal fungere som et ekstra tv-rom, når fotballen tar for stor oppmerksomhet her i huset.
Den gamle Donaldplakaten, kjøpt på marked i Schleswig for mange år siden, ble endelig innrammet.
Her håper vi studentbarn og andre overnattingsgjester skal få en god natt søvn eller fler.
fredag 28. oktober 2011
Tuppen av en gulerot
Jeg nynner på sangen, mens jeg finner fram ingrediensene.
"Vi vandrer med freidig mo-ot, på tuppen av en gulerot..."
Venninner fra gymnaset ventes på besøk. Bevisste damer dette nemlig. Opptatt av sunn kost og sånn. Inspirert av Trines matblogg bestemmer jeg meg for Gulrotkake a la R.O.O.M. Jeg allierer meg med min røde kjøkkenvenn og setter i sving vispen.
Nå ja. 70 % mørk sjokolade er jo stappfull av antioksydanter. Revet eple (norske må vite!), kanel... Foryngende vil vel noe si denne kaken er.
Skikkelig sunt skal det være, tenkte jeg, innimellom kaffesuping og skravling.
Mens jeg lufter bikkja, står kaka en stund i ovnen.
Avslutningsvis litt stæsj på toppen, og vips er'n klar.
Just dive in to it, som Nigella ville sagt det.
"Vi vandrer med freidig mo-ot, på tuppen av en gulerot..."
Venninner fra gymnaset ventes på besøk. Bevisste damer dette nemlig. Opptatt av sunn kost og sånn. Inspirert av Trines matblogg bestemmer jeg meg for Gulrotkake a la R.O.O.M. Jeg allierer meg med min røde kjøkkenvenn og setter i sving vispen.
Nå ja. 70 % mørk sjokolade er jo stappfull av antioksydanter. Revet eple (norske må vite!), kanel... Foryngende vil vel noe si denne kaken er.
Skikkelig sunt skal det være, tenkte jeg, innimellom kaffesuping og skravling.
Mens jeg lufter bikkja, står kaka en stund i ovnen.
Avslutningsvis litt stæsj på toppen, og vips er'n klar.
Just dive in to it, som Nigella ville sagt det.
torsdag 27. oktober 2011
Oktober
Oktobermåneden går mot slutten. Tenk det. Allerede! Oktober. Høstmåneden over alle. Måneden med vind, gyldne farger, første frostnetter, ro, løvfall, økt søvnbehov, simremat og gradvis mørkere morgener.
Det beste med høsten er roen for meg. At aktivitetsnivået går ned, og ettertenkomheten gis større plass. Sommeren er ofte hektisk. Man skal rekke så mye. Alt man har lyst til å gjøre. Høsten er langsommere. Jeg liker vekslingen mellom aktivitet og ro. Det får jeg gratis gjennom årstidene som skifter.
Jonas Aslaksen (født 3. april 1988), bedre kjent under artistnavnet Jonas Alaska, er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Første gang jeg hørte denne unge mannen var på Senkveld. Musikken hans spilles ofte i radio. Jeg liker den.
Denne låta hans syns jeg understreker oktobermånedens rolige, vemodige undertone.
Det beste med høsten er roen for meg. At aktivitetsnivået går ned, og ettertenkomheten gis større plass. Sommeren er ofte hektisk. Man skal rekke så mye. Alt man har lyst til å gjøre. Høsten er langsommere. Jeg liker vekslingen mellom aktivitet og ro. Det får jeg gratis gjennom årstidene som skifter.
Jonas Aslaksen (født 3. april 1988), bedre kjent under artistnavnet Jonas Alaska, er en norsk musiker, sanger og låtskriver. Første gang jeg hørte denne unge mannen var på Senkveld. Musikken hans spilles ofte i radio. Jeg liker den.
Denne låta hans syns jeg understreker oktobermånedens rolige, vemodige undertone.
onsdag 26. oktober 2011
tirsdag 25. oktober 2011
Å danse
og bevege seg etter musikk, er noe jeg elsker og har blogget om tidligere.
Har DU forresten prøvd zumba? Ikke hørt om det, sier du?
Zumba er gruppetrening etter herlig latino/salsa/samba/afro-musikk, med enkle trinn og kombinasjoner. Man får brukt hele kroppen, blodpumpa går og svetten hagler.
Sjekk denne:
Fikk du lyst til å bevege nå kanskje?
Har DU forresten prøvd zumba? Ikke hørt om det, sier du?
Zumba er gruppetrening etter herlig latino/salsa/samba/afro-musikk, med enkle trinn og kombinasjoner. Man får brukt hele kroppen, blodpumpa går og svetten hagler.
Sjekk denne:
Fikk du lyst til å bevege nå kanskje?
Abonner på:
Innlegg (Atom)