Alle inntrykkene og opplevelsene fra reisen til Suzhou og Shanghai, har det tatt tid å sortere og fordøye.
Det som sitter fremst i pannebrasken etter turen, er ordet kontrast. - At Kina er et land med STORE kontraster. Kontrast mellom fortid og nåtid. Kontast mellom nytt og gammelt. Kontrast mellom fattig og rik.
Vi har sett topp moderne skyskrapere, digre kjøpesentre, gedigene kunstinstallasjoner, velkledde kinesere og rådyre biler.
På den andre siden har vi også sett slitte hus, trange gater, simple sanitær forhold, falleferdige sykler og uteliggere. Vi ble fortalt at på landsbygda kan man enkelte steder skru klokka mange tiår tilbake, når det gjelder utvikling i forhold til jordbruk og levestandard.
Slikt gjør voldsomt inntrykk, - dette spriket mellom høyt utviklingsnivå og utbredt, dyp fattigdom
.
Kan vel ikke skryte på meg, at jeg er topp oppdatert på nyere kinesisk historie. Ja, ikke eldre heller for den saks skyld.
Men etter at jeg kom hjem fra ferie, har jeg hatt behov for å gjøre et dypdykk i historieboka. For bedre å forstå bakgrunnen for hva jeg har sett og opplevd.
I 1912 styrtet kineserne den siste keiseren og forsøkte å modernisere landet. Både Japan og vestlige stormakter motarbeidet dette. Som svar stiftet Mao Zedong et kommunistparti i 1921. Under annen verdenskrig var de igjen alliert mot japanerene, men alliansen sprakk etter krigen. I 1949 utropte Mao Zedong folkerepublikken Kina. Mao samlet bøndene til folkekommuner og forsøkte en rekordrask moderninsering med "det store spraget" rundt 1960. Dette ble en katastrofe som kostet millioner livet. Mao fikk kritikk, men satte i gang kulturrevolusjonen for å knuse motstanderene.
Etter Maos død i 1976 ble Deng Xiaoping Kinas sterke mann. Han satset på å modernisere Kina ved å avvikle folkekommunene og slippe markedsøkonomien løs. Dette har ført til en voldsom økonomisk vekst. Men kommunistpartiet har fortsatt beholdt maktmonopolet.
Den raske moderniseringen av Kina skaper store kontaster mellom gammelt og nytt. I følge informerte kilder passerte Kina Tyskland i 2007 som verdens tredje største økonomi, etter USA og Japan.
Hvor dette ender, kan ikke jeg si. Om skillet mellom fattig og rik øker ytterligere? Eller om det motsatte kommer til å skje. Merker iallefall at jeg spisser ørene og lytter ekstra når Kina nå blir nevnt i nyhetene. Kjenner også, at får jeg anledning en annen gang, vil jeg gjerne reise mer til Kina for å se andre deler av det enormt store, kontrastfylte landet.
