Tanker en palmesøndagsmorgen.

Palmesøndag, og jeg er tidlig oppe. Har en stille stund for meg selv, før jeg drar avgårde på jobb. Min påskeferie begynner onsdag. Ser fram til 6 fridager uten fastspikra planer. Med tid til å våkne om morgen, og la dagform og lyst bestemme hva dagen måtte bringe.

Fredag kjørte jeg yndlingssønnen til toget. Et hyggelig besøk innom mor og far, før han satte nesa mot Tokyo. Fram til august skal han oppholde i den gigantiske japanske storbyen. Han er ikke fersking på området, femogtyveåringen. Han har nemlig bodd og studert i Japan halvannet år tidligere. Kommende semester skal han ha utveksling fra sine økonomistudier i Bergen der borte. Vårsemesteret på universitetene i Japan er fra april til august. Han mestrer det japanske språket denne karen, og så fram til å snakke og holde ferdighetene vedlike de kommende månedene.

Ute er det overskyet og blitt kaldere. Det er tørt i hagen. Har faktisk vannet siste dagene. Mest fordi de store rotklumpene av noen stauder og busker som ligger i hauger og venter på å bli plassert på nytt, ikke skal tørke inn og krepere. Rundt huset er det rimelig kaotisk, siden snekker og steinlegger holder på i hver sin ende av huset. Slik vil det fortsatt være en stund framover, antar jeg.

Ha en god søndag, med eller uten palme, dere der ute.

(Magnoliaen har jeg knipsa i hagen der mor bor)

Mio hund

I går fikk vi besøk. Av denne tassen.

Mellomstes venninne har blitt hundemamma. Til tolv uker gamle lille Mio.

En Cavalier King Charles spaniel. Som i følge Norsk kennelklubb var Norges mest populære hund i 2010.
En søt liten kvikkas. Myk og varm, med den bløteste pels du kan tenke deg. Med skarpe små tenner som gjerne ville bite litt.

Han var rett og slett til å spise opp. Noe alle her i huset var skjønt enige om.

Velkommen tilbake, Mio hund. Minner den studerende hundemamma'n om at vi stiller gjerne som hundebarnevakt.

Kjøp en fiol...

ellers får du en blåveis!

Kan godværet brukes opp?

Min svigerfar på 95 er opptatt av vær. Han kommer fra bondeslekt, noe som antagelig har formet interessen hans for temaet. Sjøl var han lærer i hele sitt yrkesaktive liv, men like fullt har været for han alltid vært svært viktig.

Hver dag siden 1946 har han skrevet et lite notat i almanakken sin om hvordan været har vært den dagen. Av og til sjekket han i disse småbøkene sine, når det i en diskursjon ble snakk om hvordan sommervarmen i 1967 var for eksempel. Disse almanakkene ble forresten funnet, når patriarkens barndomshjem ble solgt i sommer, og blir nå tatt videre vare på. Kanskje kan det ha en verdi for metrologisk institutt på Blindern? He he...

Jeg husker når jeg kom inn i svigerfamilien for snart 30 år siden, slo det meg hvor hyppig været var et samtaleemne. Og hvor viktig det var å få med seg værmeldingene i radio og tv. Jeg husker jeg tenkte det var underlig å bruke energi på å bekymre seg for om hvordan været kom til å bli, hadde vært osv. Vær var for meg som 21 åring, bare noe som var. Enten var det sol. Eller regn. Eller tåke. Men var det noe å bry seg om da?

I en alder av 95 år, er svigerfar fortsatt opptatt av været. Og bekymret for klimaendringene. Han er en mann med skarp hukommelse, og følger fortsatt med radio og tv. I fjor vinter mente han at en ny istid var under oppseiling, siden snøvinteren på våre trakter varte i 5 mnd. Slikt kunne han ikke huske å ha opplevd tidligere. Og hadde sjekket de små bøkene sine.

Denne våren snakker han om at årstidene er i ferd med å forskyve seg. At sommeren kommer tidligere og tidligere. På søndag mente han at hvis godværet fortsatte slik, ville sommerdagene være brukt før sommeren egentlig har begynt.

I dag når jeg kjørte hjem fra jobb, viste temperaturen på bilen 22,5 grader. I hagen blomstrer Forsythiaen lystig gult allerede. Og datoen er 25. mars.

Har svigerfar rett? Har været på vår lille klode gått helt av skaftet? Får vi vinter i august igjen kanskje? Jeg bare spør.

Paa Fjellom

er det leikande
aa ganga til og fraa
og kring um Toppen reikande
so vidt um Land aa sjaa:

til Havet kring um Strenderna
med Skip som Fuglar smaa,
og til Fjelli kring um Grenderna
med tusund Bakkar blaa.

("Dei gamle fjelli", Ivar Aasen)

Klisterføre

Det pakkes. Skiutstyr og anorakk. Lakenpose, Kvikklunsj og appelsiner. Fjellet og gode venner venter. Turistforeningens hytte. Råtten snø og strålende værmeldinger. Ta avskjed med vinteren. Kanskje noen fregner på nesa? Kan jeg like.

Fin fredda' ønskes deg.

Hvem er det

du er,
hvem er det vi er, vi som er
glade, glade

- jeg ser inn
i et par
øyne som lever
og får

til svar: Vi er to som fikk
en tid
sammen, her nede, til å være
glade -

skal vi prøve det?

(Jan Erik Vold)