tirsdag 17. september 2013

Moddi



Jeg har alltid hatt en hang til musikk med en bittersøt sound.

Når jeg hørte Moddi´s stemme første gang ble jeg fengsla. Eller Pål Moddi Knutsen som han egentlig heter. Det var under Spellemannsprisutdelingen 2012. Der sto han barbeint, med gitaren og bustesveis, sammen med Kringkastingsorkesteret og sang "House by the sea". Teksten og den følsomme stemmen gikk rett i hjertet mitt.

Siden har jeg pløya det som er av musikk fra dette musikalske talentet fra Senja, via Spotify og You Tube. Det er ikke lite seksogtyveåringen har rukket allerede. Sjekk her.

I oktober kommer han med enda ei CD. Jeg kjenner at jeg er bittelitt forelsket :)




søndag 15. september 2013

Fotnote




Tidlig om morgenen
er du med på å vikle små begivenheter
ut av innpakningspapiret -

Ubetydeligheter alt sammen.
Men forsynt med fotnoter
om at dette skal du savne mest engang.

                    - Kolbein Falkeid -

lørdag 14. september 2013

Langsom



Ja takk! Lange, langsomme lørdag! Med tid til koping og kaffekopper i en´te potens. Før pysjen går av og fjeset kommer på. Jeg gidder rett og slett ikke skynde meg.

Ei runde med grove rundstykker står riktignok klare på benken. Mon tro om patriarken som holder på med pensel og malepøsen, kan tenke seg Hellstrøms omelett til lunsj? Ingen dum ide´.

Kveldens planer består av fest og ballade. Ei god venninnes har fylt 50. I kveld skal hun feires.

Må din lørdag gi deg akkurat det DU trenger!

onsdag 11. september 2013

Pell deg hjem!


Er det IKKE meningen at jeg skal be deg om. Men derimot å ta en titt på bildene mine under.






I september er pellisene mine på det flotteste. Dumt i grunn, når utesesongen er på hell og man har mindre anledning til å nyte dem.

Her i Miacasa står de plasssert på en overbygd sørvendt veranda. Det vil si mye sol og lite regn. Når sommer går over i høst skjer det en endring i fargene på pellisene. De blir mørkere og klarere. Det underste bildet er Dronning Ingrid i septemberdrakt. Sommerstid var hun blek og sart, men fattet.
Er det noen av dere som kan forklare meg hvorfor det er slik med fargene på blomstene forresten?

Damen i rødt helt øverst, er Fru oppstammet Rosenpelargonium. Henne kjøpte jeg da mellomste sto til konfirmasjon for 8 år siden. Hver vinter tilbringer hun vaskekjelleren, dvs mørkt og stusselig. Likevel belønner hun oss med et vell av blomster i hele sommerhalvåret.

Den hvite i midten er Flisefru Papegøyepellerud. Både blomst og blad er morsomt oppfliset og takkete. Jeg har ikke peil på navnet på disse pelargoniumtypene, derfor lager jeg egne tullenavn på dem.






Denne vesle krabaten over her, ble født i sommer. Fra bloggbesøket hos Parkveiens hageglede på Molde fikk jeg med en pellis-stikling hjem. Foreløpig ser det ut som om puslingen har tålt klimaskiftet fra nordvest til sørøst ganske bra. Jeg er spent på hvilken farge hun folder seg ut i.

mandag 9. september 2013

I disse valgtider...

Noen liker mora, mens andre liker dattera sies det. Hvem av dem liker du? 






Solsikkene i Miacasa er i år fargerike og frodige. Takk Marit for frøpakkene i Giwe-away´n i våres.
Godt valg!

søndag 8. september 2013

Regjeringsskifte?




Jeg dævver av Trond Viggo Torgersens ulike personkarakterer. Han er en stor komiker.

Gjensyn med denne Youtube-snutten, ga meg en herlig gapskratt.

lørdag 7. september 2013

Gress

Jeg har jobbehelg og er samtidig gressenke denne weekenden. Men jeg klipper ikke gresset av den grunn. Neimen om jeg gjør.





Istedet har Nikon og jeg - etter arbeidstid - eksprimenert med diverse close-ups i septemberutgaven av hagen her i Miacasa.

Men aller først inntok jeg godstolen i solkroken på verandaen, med kaffe og strikketøy. En laaang stund. Den fantastiske Zen-sommeren 2013 ser bare ut til å vare og vare og….




Gosj, det er frodig der ute nå.

Denne comboen mellom Parykkbuskens burgunderrøde blad og de hvite Solhattene er lekker. I det hele tatt liker jeg godt busker og stauder som har rødlig bladverk. Det gir en spennende effekt, sammen med alt det andre grønne i hagen.




Og Solhatter får jeg rett og slett ikke nok av.  De blomstrer lenge, strekker seg så fint opp i mellom andre busker og stauder og er supre å plukke inn i buketter.  Her har jeg mikset og plantet flere ulike typer sammen, i en fargesymfoni.