mandag 2. januar 2012

Smil



Charlie Chaplins uttrykksfulle ansikt og kroppsspråk, sammen med Mikael Jacksons stemme, gjør denne versjonen helt spesiell.
Har du 4,5 minutter til overs, er denne videosnutten verd å bruke dem på.

lørdag 31. desember 2011

Mot

Under juletreet, lå en nydelig liten bok. Gave til meg fra verdens fineste venninne.
Nemlig boka "Mot" av Bjørg Thorhallsdottir. Ble jeg glad for.




Med underfundighet og humor deler grafikeren Bjørg Thorhallsdottir sin visdom med oss, gjennom ord og bilder. Boka handler om å tørre å våge - og å tørre å ta imot.


Dette bildet med følgende undertekst syns jeg passer i anledning dagen.




"Når det lukkes en dør,
bør det alltid åpnes en champagneflaske,
og så åpnes et vindu."



GODT, modig år ønskes deg,
fra meg

fredag 30. desember 2011

Rød





Rød er å uttrykke følelser ærlig
Rød er å stå frem
Rød er verdig
Rød er konkret og rett så synlig
Rød er til tider også pinlig
Rød er gavmild
Rød er grådig
Rød er så sannelig også modig
Rød er provoserende, ja noen ganger sjokkerende
Rød er handling, kamp og hengivelse
Rød er begeistring - stolt, befriende
Rød er å ha hjertet utenpå
Rød er spontan
Rød er varm
Rød er lekende
Rød er larm
Rød er barnslig, tindrende glede
Rød er voldsom og ekte vrede
Rød er sanselig og sexig
Rød er saftig, stor og prektig
Rød er liv og dunkende hjerte
Rød er fest, ballade og smerte
Rød er fri
Rød er moden
Rød er å finne sin plass i solen.


Anne-Grethe Kousgaard


torsdag 29. desember 2011

Julegaven

Under juletreet i år lå det en stor pakke. Til meg. Jeg ble både overrasket og glad, da jeg oppdaget hva som lå inni pakken.

Nemlig denne:



Lucky me!

Fram til nå har jeg brukt mitt gamle, enkle Finepix kompakt kamera.
Denne Nikon D3000 har mange knapper og innstillingsmuligheter. Jeg kjenner meg i øyeblikket famlende, hjelpeløs og grønn, men håper dette vil endre seg i marsjen.

Noen som har noen gode nybegynnertips å gi meg?



Korleis lærer ein å symje?
Ved å lesa om symjekunsten,
eller ved å kave i vatnet?
Eg berre spør…


Olav H. Hauge

onsdag 28. desember 2011

Du grønne, glitrende

Juletreet i her hjemme er ei gran. Ikke edel riktignok, men god nok i massevis.

Juletrepynten vår er som en liten tidsreise.
Denne julekurven er eldst. Flettet til vårt første juletre for 25 år siden.



Dette hjertet laget yndlingssønnen når han var 5.




Når vi er ute å reiser, kjøper jeg ofte med juletrepynt som minne.
Desember 1999 kjøpte jeg dette hjertet i København, på Søstrene Grene.




I 2002 var familien på sommerferie i Euro Disney. Da ble denne med hjem.




Sommeren 2003 dro vi med bil til Kroatia. På vei ned kjørte vi innom den tyske byen Rothenburg ob der Tauber. Her ligger Kathe Wolfhardts julehus, hvor denne engelen ble ble med hjem som et ferieminne.




Det er så hyggelig hver jul, å pakke fram juletrepynten. Den får oss til å tenke tilbake til ferier og reiser gjennom flere år.
Denne ble kjøpt i Krakow i 2005, da jeg var med mellomstes klasse på busstur med Aktive Fredsreiser. Den har faktisk Swarovski krystaller pålimt.




I sommer var vi på Amalienborg slott i København. I museets butikk kjøpte jeg denne.


fredag 23. desember 2011

Julekledd

Tok meg en tur til jordbærstedet. Alene.

Stedet hadde kledd seg om til jul. Et fint pudderdryss lunet over det feminine landskapet.





Her sammenliknet med 4 måneder tidligere.






Ikke en sky. Minus 3 grader, vindstille. Ettermiddagslyset var magisk. Skyggespill og nyanser på de ulike flatene.






Temperaturen og lyset denne sommerdagen, var annerledes. Vakkert begge deler.







"Jag trivs best i øppna landskap, næra havet vil jag bo." Ulf Lundell







Må juledagene hos deg blir akkurat slik du trenger og ønsker deg dem. Sammen med dem du er glad i.
Fryd og fred. God jul!

onsdag 21. desember 2011

Slik er det bare

Desember er for folk flest en travel tid. Det er en del ting som man har lyst til å gjøre, eller syns man bør gjøre, før jula ringes inn.
Hva folk velger å legge vekt på er jo individuelt. Endel gjengangere er julegavehandel, julebord og -avslutninger, vasking og pynting av hus, -tre og barn, julekortskriving, skaffe tilveie julemat og -drikke. Slik er det for meg og oss her i huset også.

Tidligere kunne jeg fort kjenne på stress i desember. Jeg påla meg oppgaver og detaljer, som det kanskje mest var meg selv som hadde forventninger til og la merke til. Ønsket om å ville det så vel, var høyt. Skyhøyt. Resultatet ble ofte at mye av gleden forsvant. Følelsen over å ikke strekke til overtok, og energien ble tappet.

I år er det annerledes. I år er jeg roligere enn noensinne. Mer avslappet. Dette til tross for at denne desember har vært preget av fysisk hangling, samt flytteprosess for mor inn i bofelleskap for demente. Noe som naturlig nok har skøvet juleforberedelsene i bakgrunn.

Noe av hemmeligheten med det hele, tror jeg handler om valg og aksept. For meg. Valg og prioritering av de oppgavene som betyr mest. Aksept over at situasjonen er som den er. At det er helt greit med de gjøremåla som ikke blir utført. Som sto på julelista mi.

Oftere og oftere klapper jeg meg selv på skuldra. Det er fint, Elisabeth. Det er greit som det er. Det fine er at på den måten kommer tilstedeværelsen sterkere fram. Og gleden. Små, enkle forandringer. Som utgjør en forskjell.

Da jeg kom hjem forleden kveld, hadde den matinteresserte yndlingssønnen kokkelert. Biff Bourgogne med Hasselbakte poteter sto på bordet. Samværet rundt bordet og den gode maten fungerte som en vitaminsprøyte for sliten kropp.
Så får det ikke hjelpe om noen får romjuls- eller nyttårskort istedetfor i år. Slik er det bare.