På en grønnmalt benk

Jeg har ikke løpetid. Ikke nå lenger. Jeg går istedet. Liker det bedre. Jeg kan gå fort. Noen ganger gjør jeg det. Andre ganger går jeg saktere. Da registrerer jeg bedre naturen og omgivelsene rundt meg.

I dag la jeg merke til alle hvilebenkene på min vandringsrute.

Noen benker er forseggjorte, og andre er av den enklere varianten. Felles for hvilebenkene i skogen jeg går i, er at de har navn. På små metallskilt skrudd fast i benken står navnet på benken. Snodige navn. Ugla, Liatoppen, Rahøyda, Lilleutsikten, Guttebass, Bokfinken, Utsiktstrappa.

Jeg satt meg ned på en av dem. Jeg løftet blikket og så meg omkring. Bøkestammene er tykke og lange. Sollyset filtreres så fint gjennom den grønne bøkekronene.

Legger du merke til hjertet med HP som er risset inn i barken på treet ved bekken der?

Her ser du benken Eika.

Her vet jeg det er godt å sitte og tørke seg etter et kveldsbad, mens augustsola siger ned over Farris. Og myggen biter.

Tar du deg tid til å sitte på en benk å glo og la tankene vandre av og til?

Bialystok

I morgen setter patriarken og jeg oss på flyet. Målet er Bialystok i Polen.

Mellomste skal vies et besøk. Fem dager skal tilbringes i byen i det nordøstre Polen, nært grensen til Hviterussland.

Bialystok har en befolkning på ca 300 000. Jeg vet lite om byen. Ikke kan jeg polsk heller. Mellomste sier jeg ikke må ha store forventninger til byen hun studerer i. Jeg stiller med åpne kort, men mest av alt gleder jeg meg til å gi godvakker jenta mi en bamseklem.

Femtitre - treogfemti

Patriarken fyller år. I dag. Kjæresten min og sparringspartner siden -83. Beatlesfan. Skiløper'n. Familiemannen.


Hurra for deg!

Harry?

Etter jobbehelg har jeg mandagsfri. Har tenkt meg til utlandet. På dagstur. Hit.

Fleskfile', guldfåglen, sjømannsbiff, nøtfærs og andre go'saker har jeg ryddet plass til i fryser'n. Ler litt for meg sjøl, for nå som patriarken og jeg er alene om husholdningen har vi ikke det store forbruket lenger. Likevel godt å ha ingrediensene i hus. Mat må vi jo ha uansett.

Aller først venter en liten båtreise med lunsjbuffet. Og tid til snakk med svigerinnen. Lenge siden vi har hatt tid sammen. Skal bli kjekt det.

Ja takk, begge deler

Leste i Aftenposten i går at historien om Ole Brum er 85 år i år. Åttifem år siden første boka om Christopher Robin og teddybjørnen hans kom ut. A A Milnes bøker om den lille gule bjørnen som er så glad i honning, og alle vennene hans i Hundremeterskogen.
Historiene har vi lest for ungene her hjemme, og ikke minst sett Walt Disney's filmversjoner.

Sitatet «Ja takk, begge deler» kan brukes om en grådighet om å få alt. Ole Brumm ble spurt om han ville ha melk eller honning til brødet, hvorpå han svarer:
«Ja takk, Begge deler,» men etter å ha tenkt seg om litt, legger han til for å ikke virke grådig: «Men det er ikke så viktig med brødet».

I går sa jeg som Ole Brum. Vi ble invitert til vennelag i går kveld. Jeg sa "ja takk". Samtidig har jeg jobbehelg og vet jeg må opp tidlig søndag morgen.
Det ble en veldig hyggelig kveld.
Akkurat når klokka ringt halv sju, angret jeg litt på at jeg sa "ja takk, begge deler", for natten ble i korteste laget. Men pytt! Det var verd det. Øyelokka får heller være sigene i morgentimene. Work, here I come!

Må du ha en god søndag, om du er på jobb eller ei.

(Bildet er hentet her)

An apple a day

.. keeps the doctor away.

Jeg tok 5, og bakte ei kake.

Piece of cake!

(Oppskriften hentet jeg her.)

Morgongry

Å våkne opp til et sånt skue, er livgivende. Det er utrolig hvor mye lyset påvirker en. Jeg måtte stå noen minutter når jeg dro fra gardinene, å bare se. Registrerte hvordan solas energi påvirke landskapet og himmelen med lys, farger og skyggespill. Kjente kraften fra den fylle meg, og gleden som kilte så deilig i kroppen. Alt dette rakk jeg å oppfatte den lille stunden jeg sto der. I vinduet, i morgengryet.

La fredagen bare komme! Hallo verden, jeg er klar!