Store steg

Jentene våre har kommet inn på studiene de ønsker seg.
Yngstemann reiser til tigerstaden og den mellomste til utlandet. Mellomste har bodd hjemmefra i to år allerede. Den eldste i fem.

Jentene er fornøyde og glade, men samtidig spente, fulle av mange spørsmål og "løse tråder". For yngstemann er det jakt etter bolig som nå er førsteprioritet. Hjelpes meg for noen priser det er på hybler på noen usle kvadratmeter der inne i tigerstaden! Det er rått. Ut i fra hva man får i støtte fra Lånekassen pr mnd, er det ikke mye igjen til å leve for når husleia er betalt. Det kan virke som de unge er avhengig av å ha en jobb, i tillegg til studiene.

Jeg tenker tilbake på mine egne valg da jeg flyttet hjemmefra. Jeg jobbet året etter gymnaset. Mine foreldre ønsket jeg skulle bo hjemme og spare penger. Jeg ville være uavhengig og bo for meg selv. Det kostet mot og krefter til å stå i mot foreldrenes ønsker. Men jeg gjorde det. Flyttet hjemmefra, klarte meg selv. Det var viktig for meg.

Med dette i minnet ønsker jeg ikke å legge føringer for mine egne barn, men forsøker derimot å støtte dem på valgene de gjør.

Det blir en annerledes høst for patriarken og meg. Uten de unge i huset lenger. Klarer de å fly alene? Klarer vi slippe taket?
Faktisk gleder meg litt også. En ny epoke i livet. Større frihet kanskje?

Jeg er takknemlig for at de unge har pågangsmot og drive til å gjøre alvor av drømmene sine.
Jeg ser at de unges valg bringer patriarken og meg til nye verdenshjørner. For to år siden var vi nemlig i Japan for å besøke eldste som studerte der i 1,5 år.
I høst blir det sikkert en tur østover i Europa, til Polen der mellomste begynner på sine studier.

(Foto er tatt på Hå gamle prestegård, Jæren. Installasjon av Beili Liu, med patriarken i front)

Klar - ferdig - ferie!!!

Yess!

Der er ferien skutt i gang. Jeg er SÅ klar. Ferieklar. 3,5 blanke uker framover. Noen planer er lagt, mens andre deler av ukene er helt uten planer. Det passer meg fint.

Den siste tiden har vært hektisk, både sosialt sett og jobbmessig. Slik er det i sommerukene. Vi er færre folk på jobb og det er dermed større trøkk på oss som er igjen.

De første to dagene skal brukes til å lande her hjemme. Det trenger jeg.
Tid til blandt annet å snuse inn duften av disse.

Prekestolen

Rogaland var pyntet med sol og blå himmel. Vi skulle entre Prekestolen eller Preikestolen som de sier i Ryfylketraktene.

Det var det flere som hadde planer om. Oppover i steinrøysa ble det snakket fransk, tysk, engelsk, japansk, spansk, italiensk...

Noen gikk ned, mens andre gikk opp. Slik blir det innimellom kødannelse av. Vi brukte en drøy halvannen time å gå opp.

Platået er tilnærmet flatt, ca. 25 × 25 m. og rager 604 moh. Fra gammelt av hadde platået navnet Hyvlatonnå (høveltanna).

I følge Wikipedia så var det trolig en frostsprengning for 10 000 år siden som gjorde det slik at Preikestolen ble dannet. Kanten av isbreen lå da like ovenfor fjellet. Preikestolen har en flere meters dyp sprekk tvers over platået som trolig også er et resultat av frostsprengninger. Geologer har konkludert med at Preikestolen er trygg selv om mange ugrunnet tror at fjellplatået vil dette ned når de ser sprekken.

Utsikten over Lysefjorden og heiene rundt fra platået må kalles imponerende. Jeg kjente på høydeskrekken, og satt ikke å dinglet med bena på kanten som enkelte andre turister gjorde.

Laaangt inni fjorden ligger Lysebotn og Kjerag. Men det må bli en annen tur. Uten fallskjerm må vite.

niåførr

Klokka 6.15 ble jeg vekket. Omtrent alle mine kjæreste rundt meg. Sto de og sang. For meg. Trøtte i trynet.

Med kaffebrett, kake, blomster og gaver.

Jeg er et heldig menneske.

Go west

Torsdag drar Patriarken og jeg vestover. Nærmere bestemt til Stavanger-området.
Der har jeg aldri vært før. Vi en nemlig invitert på konsert.

En venn av oss fyller 50 i august. Vennen har vært blodfan av Edgar Brougthon band siden ungdomsskolealder. Denne helga har han og en annen blodfan invitert sjølvaste Edgar Broughton for å gjøre en intimkonsert i Solastrandområdet.

I tillegg til konserten er vi en gjeng som skal gå på Prekestolen.
Uææ, jeg er ikke spesielt høydesterk. Tvert om. Men opp skal jeg nok komme. Trenger jo ikke å henge utover kanten av stolen heller. Jubilantens ønske er at vi der oppe skal synge en strofe fra Evening over rooftops: "How far are we from dying, is it nearly out and end?"




Artig form for voksenopplæring dette her.


Hva vi ellers rekker å få med oss på en oval weekend der vest gjenstår å se. Er det noen av dere som har noen gode tips for sightseeing å komme med kanskje?

Harry Potter-syken

Mitt mellomste barn på 21 er Harry Potter fan.

Fra hun var 11 år har hun vært lidenskapelig opptatt av historiene om den foreldreløse gutten. Bøkene av den britiske forfatteren J.K.Rowlin slukte hun rått. Først på norsk, siden leste hun disse på engelsk.

Harry Potter har magiske evner. På Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom der Harry og vennene hans Ronny og Hermine er elever, utspinner det seg dramatikk.

Gjennomgangsmotivet i fortellingene er likevel Harrys kamp mot den onde trollmannen Voldemort, som drepte guttens foreldre for å vinne herredømme over trollmannsverdenen.

Min mellomste har sett filmene igjen og igjen. Kjærligheten til unge Harry spilt av Daniel Radcliff var stor.

En periode levde hun seg så inn i bøkene og filmene, at hun i dag beskriver den tiden da hun led av "Harry Potter-syken".

Hun lagde t.o.m. en video om seg selv, som hun sendte inn til produsentselskapet, i håp om å få rollen som Cho Chang. Det kom aldri noen respons :o)

Lidenskapen til Harry har nok endret seg med tiden, men blodfan er hun fortsatt.


I kveld har hun invitert 8 venner på felles middag her hjemme, visning av nest siste film - før hun og vennene drar ned i Bølgen kl 24.00 for å se premieren på den siste delen med "Harry Potter og dødstalismanene".

Kilde: Wikipedia

Kuling i kastene

Vi gikk en tur på stien. Kyststien. Tur på stien med to gode venner. Mat i sekken og god tid. Vind og vær. Kuling i kastene. Sol og skyer om hverandre. Friskt.

Ut på Kuøya traff vi denne karen. Helt gratis ga han oss en oppvisning med seilbrettet sitt. Uten at han visste det selv.

Snakk om å spille på lag med naturkreftene!