Det er midtsommer. Tida i juni, da dag og natt er like lange. Livet leves for det meste der ute i hagen eller i naturen, just nu. Derfor laber bloggaktivitet for min del.
Har du lyst til å være med på en liten hagevandring i "Miacasa"?
Vi begynner ved muren. Skifer tørrmuren med trapp laget en bekjent for oss i fjor, etter at vi gravde vekk en bit av hagen for å få plass til tilhenger´n og søppelkasser. Nivåforskjellen mellom hage og gårdsplass ble ordnet på denne måten. Et "hagesmykke" rett og slett. Morgensola skinner fint akkurat her på husets østside, så morgenkaffen inntas rett så ofte på denne lune plassen.
Ellers har vi fått lagt ferdig belegningsstein og tråkkheller i skifer fra inngangsparti og inn i hagen. Som du ser så er det enda nysådd, men jeg tror det blir bra når det gror seg til. Veldig praktisk med stein å trå på, der vi ferdes mest.
Ser du forresten piletrærne oppå terrassen? I april gikk jeg på
pileflettingkurs. Piletrærne ser ut til å trives godt her i "Miacasa". Men du verden så masse vann de skal ha!
Stemødrene står strunkne på geledd i krukken under det tynne piletreet. Snakk om beredskap.
Fra inngangsbedet og helt opp til lekestua er det nå lagt storgatestein. Raden med storgatestein skiller bed og belegningstein i en buet linje. Under den japanske blodlønna som står ved siden av lekestua, har jeg anlagt bed. En rad med to ulike hosta er plantet annenhver nedover. En grønnhvit spraglete og en blågrønn. Innenfor her er det skygge det meste av dagen. Her har jeg plantet gravmyrt, både blå, hvit og rosa, i håp om at det skal danne et grønt teppe etterhvert. Gravmyrten er vintergrønn, og kan pryde de mørke månedene, - i snøfattige vintre riktignok.
Lekestua som min kjære, avdøde pappa snekra for 20 år siden, har fått seg en ansiktsløftning siste tiden. Patriarken har skiftet ut råtne bord og gitt den nytt malingstrøk. Pr i dag forgår det lite leking inni her, men benyttes til oppbevaring av hageredskap, potter etc. Et nydelig minne om en snekkerkyndig og god morfar og pappa.
