Den siste

novembermorgen i 2011 er langsom. Brennhet kaffe i koppen, stearinlysa tent. Sovesveis og myk bukse. Hosten henger i. Vindværet har rast rundt hushjørnene i natt. Igjen.
Sola på vei opp i øst.

Fridagen min vil jeg forvalte omhyggelig. Aller først denne morgenstunden med aviser og blogg. Kanskje strikke noen runder på Marius? Så noen nødvendige gjøremål. Siden tid sammen med mor. Kanskje adventspynte i stua hennes?

Jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å disponere hele denne onsdagen som jeg selv vil. Jeg velger å tyne morgenstunden ennå litt lenger, så jeg fyller på med kaffe, registrerer at sola stiger stadig høyere og at stearinlysskinnet gradvis forsvinner.

Må den siste novemberonsdagen din i 2011, gi deg vind i håret og lys under pannebrasken.

The heat is on

Nå har vi også gjort det. ???

I huset vårt har vi, i de 14,5 årene vi har bodd her, varmet opp med strøm, vedfyring og parafin. Totalt sett har vi brukt endel penger på oppvarming og strøm, kan man si.

De siste ukene har vi holdt på med drenering rundt huset. Den nedgravde parafintanken dukket fram under gravingen. Gammel og rusten. Som etter forskriftene ikke er lov å ha nedgravd lenger, av hensyn til miljøet.
Valget vårt var da å grave ned ny parafintank - i glassfiber - og fortsette med parafinoppvarming. Eller å tenke alternativer.

Nå er ikke patriarken og jeg hverken spesielt nytenkende, miljøbevisste (eh.. noe som ikke er særlig politisk korrekt å si) eller opptatt av de siste oppvarmingstekniske finessene som eksisterer på markedet. For å si det sånn.
Men vi liker å ha det varmt i huset vårt.

I et selskap vi var i, i høst diskuterte vi emnet. Varmepumper. Av de 15 menneskene som satt rundt bordet den kvelden, var det kun 5 som ikke hadde installert dette hjemme. De 10 som hadde varmepumper, snakket varmt om alle fordelene. De negative sidene, oppveide for alle de positive mente de.

Nå er valget tatt.

Varmepumpa er montert.
Hos oss er den montert i gangen, over utgangsdøra. Vi har håp om at den skal gi grunnvarme i huset, så kan vi supplere med ved og strøm etter behov.
Foreløpig har vi kun hatt på varmepumpa, utenom varmekablene på kjøkken og i badene.
Ved noen anledninger har vi lagt inn en pinne i peisen, for kosens skyld. Men ute er det mildt, til denne tida på året å være.
Det gjenstår å se når kulda etter inn, om vi er fornøyde med valget. Har vi blitt mer miljøbevisste nå? Sparer vi penger på dette? Eller skulle vi fortsatt med den gode gamle parafinbrenneren?

Har du noen varmepumpeerfaringer?

Eller har du rett og slett bare lyst til å kose deg med denne låta fra 80-tallet?

På spring

Å følge en blomsterløks forvandling i mørketida, er som et lite eventyr.

Aller først, den tørre klumpen av en løk. Amaryllis denne gang.

Litt vann - litt jord - litt lys - samt tid, er det som skal til.

For å vokse.

Og med hvilken kraft!

Følge med hver dag. Har noe skjedd? Har den blitt litt lengre?
Snakk om potent stengel!

Det lille mirakelet som skjer når knoppen åpner seg. Vakre detaljer som kommer fram.

Jeg trenger ingen annen adventskalender. Dette er min.

Hvilken er din favorittjuleblomst tro?

Cottagecheese lapper - uten mel

Matlysten er i ferd med å ta seg opp. Her er dagens middagstips.

- 4 egg

- Skill egg og hviter. Stivpisk eggehvitene.

- 1/2 boks cottagecheese moses/gnis sammen med eggeplommene.

- ca 2 dl revet ost (jeg valgte parmesan og cheddar, ta den du liker)

- Bland osten sammen med eggeplommeblandingen.

- Smak til med salt, pepper, oregano e.l.
(Jeg tok ikke salt denne gang, fordi parmesan er en relativt salt ost)

- Bland forsiktig inn de stivpiskede eggehvitene.

- Sett med skje på bakepapirkledd bakeplate, 9-10 stk.

Stek ved 175 g midt i ovnen 15-20 min.

I dag spiste jeg lappene sammen med ovnsstekte grønnsaker.

Lappene kan serveres f.eks. som en forrett med et lag Snøfrisk m/dill og røkelaks oppå. Bare fantasien setter grenser.
Oppskriften har jeg fått av en kollega. Hun spiser ikke hvetemel. Lappene erstatter litt av "brødbehovet" hennes, sier hun. Lappene holder seg fint i plast 2-3 dager i kjøleskap.

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med
nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme,
selv om vi ser på det
i all evighet.

Kolbein Fakeid

Må du ha en god morgen der du er. Det har nemlig jeg. Smiler.

Futt

Orkanen Berit herjer i øyeblikket langs kysten av Vestlandet og Midt-Norge.
Klokka 8 i morres blåste det sterk storm, 29,5 sekundmeter på Ona fyr på Mørekysten. Stormflo, opptil 30 m bølgehøyde er meldt. Snakk om naturkrefter. Snakk om futt. Hjelpes meg!

I meg er det lite futt om dagen. En virus har beleiret systemet i kroppen min. Totalt i ulage for å se det sånn. Feber, diare', leddsmerter, sår hals, hoste, hodepine, snørr og gørr.

Radiusen er mellom sofaen og senga. Drikker te, sover, prøver å lese, Paracet, døser, ser tv, slumrer fra det... Det er utrolig at det går an å sove så mye. Kanskje ikke likevel, siden hosten "underholder" meg - også nattestid.

Kveldens planer vedrørende julebord med jobben er skrinlagt. Hadde i grunn gledet meg til en kveld med gode kollegaer, samt å ha på ny'kjolen som jeg kjøpte i Bergen.
Vel, vel.. det kommer nye muligheter.

Patriarken hygger seg med gutta fra studentdagene i Køln i helga, med fotball og øl. Jeg kjenner meg bare bittelitegrann misunnelig på planene hans om weinachtskuchen og gluhwein i byens julemarked.

Skitt. Godt jeg kan nyte basseluskene mine i fred i helga. Uten orkenen Berit herjende rundt nova.
Jeg skjenker meg et glass julebrus. Grumsete sådan. Fra Union - det åpne bryggeriet. Har du prøvd den? Riktignok er flaska fra i fjor, men futt var det fortsatt, da jeg vred om korken.

Skål, og god helg til deg. Fra meg.
(Tror jeg tar meg en lur igjen jeg. Blei sigen av å blogge.)

Overgang

I overgangen til vinteren - en gang i november - vipper høstens ettertensomhet lett over i melankoli. I går seig den inn over meg. Melankolien. Som en bølge.

Mulig har det sammenheng med at halsen er sår og kroppen febril. Plutselig kjentes tåka utendørs, som et plagsomt bomullslag rundt ørene mine. Jeg kjenner meg tung og sliten. Ønskeplanene for fridagen min i dag ble kullkastet.

Istedet ligger jeg her under teppet. Som et slakt. Kroppen vil ikke noe annet, om lysten og ønskene aldri så mye sier noe annet. Får bare gi meg hen og akseptere.

Det siste sliter jeg med. Å akseptere og ta inn de grå dagene. Å bli snillere mot mine mørke følelser også. Og min egen sårbarhet. Det som kommer krypende, når livet ikke svinger like lett.

Freud definerte melankolien, som tap av noe man ikke vet hva er.
Melankolien viser meg livets nyanser. Gir meg perspektiv. Nyansene trenger jeg for å kunne skille. På de gode dagene, og de som ikke er fullt så gode. Som også er livet. Mitt. Og andres.

Jeg liker å se på meg selv, som en person med positivt blikk på livet. Som gjerne legger fokus på det lyse og lette. Som har så mye å være takknemlig for. Og å være glad i. Jeg erfarer at det innimellom holder hardt. At de tunge tankene innhenter meg, og trekker meg ned. Men det er også meg.

Så la meg få sutre litt her på bloggen idag. Under teppet mitt. Det ække så farlig. Det er bare sånn det er. Det går over.