Slektstreff

Vi er noen i vår familie som går med tanker om å arrangere et slektstreffe i 2012.

Min oldemor og oldefar fikk 7 barn. Det er forgreiningene under disse to, vi nå går med planer om å samle, en gang til neste år.

Jeg har aldri arrangert et slik treff før, men dette er noe jeg kan tenke meg å være med på. Jeg er full av spørsmål. Mange av familiemedlemmene har jeg aldri møtt, kun hørt snakk om. Flere av slektningene bor spredt rundt i Norge.

Har du erfaringer med slektstreff? Hvis så er, tar jeg i mot tips og erfaringer her på bloggen med stor takk.

Hvordan gjorde dere det? Hva er det deltakerne på et slektstreff er mest opptatt av å bruke tiden til? Hvordan finne fram til den gode miksen i arrangementet som gir noe ekstra til deltakerne?

I kveld skal vi ha første ide'myldringsmøte. Dette tror jeg blir et spennende prosjekt.

Temmelig hemmelig

Seig sammen i sofaen etter middag på torsdag. Var tung i hodet og stiv i skuldra. Lysta på å gå ut var liten. Ørliten. Strikketøyet lokket. Blogging likeså.

Vel!
Jeg manna sofagrisen i meg opp, tok på meg god'skoa og kom meg ut i lufta.

En rask 25 minutters gåtur i skumringa gjorde underverker. Lufta var mild og klar. Ingen vind. Lyset var rødgult på kveldshimmelen. Hodet klarnet og stivheten i skuldra slapp. Deilige endorfiner som ordnet opp.

Mens jeg gikk, kom jeg til å tenke på at kanskje jeg skulle få meg en hund? Folk med bikkjer må jo ut i all slags vær. Patriarken har som tidligere nevnt allergi for hund og katt. Av den grunn har det vært uaktuelt å anskaffe husdyr i vår familie.

Men jeg kan jo late som jeg har en? En liksomhund. En hemmelig sådan. Da må jeg jo ut å lufte den, og på den måten får jeg luftet meg sjøl og god'skoa også.

Jeg tenner litt på ide'en kjenner jeg. Tror at dette må jeg snuse litt nærmere på.
Hm...golden retriever eller kongepuddel..

I kveld har vi invitert noen venner. Jeg pusler, kokkelerer og breser. Dette liker jeg.

Menyen er som følger:

- Gulrotsuppe m urtebrød
- Fiskepakker
- Pæreterte med vaniljekesam

Bordet er dekket. Det meste av maten er klar, skal bare settes i ovn. Prosecco'n ligger til avkjøling.

Har gjestene lyst, tar vi gjerne et slag brettspill i løpet av kvelden. God kveld!

Zzzkavlan

Jeg benket meg ned foran tv'n i går kveld. Favorittprogrammet var i vente. Gullrekka er tilbake på skjermen.
Det lå an til en skikkelig tradisjonell fredagskveld med bjørnepizza og noe deilig rødt i glasset.

Så satt jeg der da. Og kikket og så. Glad'sang med Bøksle og Johnsen, ukas nyhetsrepetisjon i vridde, morsomme variasjoner ved Almås og co.

Endelig kom Fredrik på skjermen. Men highlights i luggen la jeg merke til. Og glimtet i øyet.
Han er en god journalist den karen. Jeg blir liksom ikke lei'n. Flink til å stille direkte spørsmål, uten å være ufin. Mestrer å unngå "pusespørsmål", slik at han får fram budskapet hos intervjuobjektene.

Jeg hadde gledet meg. Til Lassgård og Lippestad. Sannheten er at fredagskveldene er jeg så sigen og trøtt, at øya begynte å glippe allerede mens Abba-Benny og sønn snakket. Det siste jeg husker er Mia Skarsgård bli presentert, før jeg forzzvant inn i drømmeland. Der på sofaen. Under pleddet. Ergelig altså. Jeg som så gjerne ville få med meg dette.
Godt at nrk nett-tv finnes.

Strikkekafe'

Forleden tok jeg en tur i godtebutikken.

Strikkekafe' hadde jeg aldri vært på, så det måtte prøves. Jeg tok med min strikkeglade venninne og dro avsted til nabobyen.
Sylvia tok i mot oss, like smilende og blid som alltid.

Jeg blir inspirert og i godt humør av slike omgivelser. Mange kvinner og 1 mann satt benket rundt bordene, pinnene klirret og kaffen var varm. De hjemmebakte kakene fristet over evne. Og jeg lot meg friste som vanlig. Til både kaker, kringle og garn.

En dame fra Pt-garn snakket om og viste fram høsten nye strikkemodeller. Her er en av dem.

Og her er en annen. Fin både dama og genseren, ikke sant?

Kunne en strikket Mariuspuff friste?

Denne dama var desidert kveldens blideste. Særlig da hun prøvde en av høsten mange strikkejakke-modeller. Godt hun besinnet seg. Nye kåpeprosjekt får vente en stund til.

En tur ut i verden...

...ga rike gleder hjemme på benken, samt under pannebrasken.

Kantareller, piggsopp, bjørnebær og slåpetorn.
Likør av sistnevnte tenker jeg skal smake deilig til juleknasket.

Gå inn

Jeg tok en rusletur ut. Ut i hagen min. Det er høst der ute nå. Iallfall når jeg kikker på blomster og vekster.
Men værmessig var det nesten sommer 18 g, vind og strålende sol.

Jeg satt meg ned med kaffekoppen. Sola prikket meg på nesa.

Mens jeg satt slik å myste, ramla diktet "Fergemann tid" ned i hodet på meg. Diktet som farmor av og til leste for meg, da jeg var liten. Hun gjorde det farmor, leste dikt. Deklamerte høyt for oss andre. Mange vers, som hun kunne utenat. Husker hun hadde skjelving i stemmen sin. Husker også hun ble litt fjern i blikket når hun satt slik og deklamerte.
Noen av diktene var triste og dramatiske. Som "Eventyr til Ellen". Diktet av Wildenvey om den lille jenta som ligger i sengen og skal dø, og blir fortalt eventyr. Husker tårene mine rant, mens farmor fortalte. Jeg forestilte meg vesle som "seilte på silkehavet i en båt av blomstertre, og lekte gjemsel i kjolefoldene til Gud". Akk og ve.

Akkurat nå fikk lyst til å dele "Fergemann tid" av Herman Wildenvey med dere her. Bildene blei knipset i høsthagen min i dag.

Gå inn i din høstlige haves port
og lytt i den stille kveld.
Det er som du hører en båt ro bort,
og båten er jorden selv.

Den legger ut fra en sommers strand
med sommerens liv ombord.
Og tiden, tiden er fergemann
som puster og ror og ror.

Det er som et ekko rundt omkring
av svinnende åretak.
Og tiden ror i sin vante ring
og legger en sommer bak.

Blomster og vekster og busker og trær
- står som de ikke tør
å spørre hvor kursen i kvelden bær,
men luften omkring dem spør:

Hvor ror du hen, du jordens båt,
fergemann Tid – hvorhen?
Og haven suser forgrått og våt:
Kommer du snart igjen?