Go west

Torsdag drar Patriarken og jeg vestover. Nærmere bestemt til Stavanger-området.
Der har jeg aldri vært før. Vi en nemlig invitert på konsert.

En venn av oss fyller 50 i august. Vennen har vært blodfan av Edgar Brougthon band siden ungdomsskolealder. Denne helga har han og en annen blodfan invitert sjølvaste Edgar Broughton for å gjøre en intimkonsert i Solastrandområdet.

I tillegg til konserten er vi en gjeng som skal gå på Prekestolen.
Uææ, jeg er ikke spesielt høydesterk. Tvert om. Men opp skal jeg nok komme. Trenger jo ikke å henge utover kanten av stolen heller. Jubilantens ønske er at vi der oppe skal synge en strofe fra Evening over rooftops: "How far are we from dying, is it nearly out and end?"




Artig form for voksenopplæring dette her.


Hva vi ellers rekker å få med oss på en oval weekend der vest gjenstår å se. Er det noen av dere som har noen gode tips for sightseeing å komme med kanskje?

Harry Potter-syken

Mitt mellomste barn på 21 er Harry Potter fan.

Fra hun var 11 år har hun vært lidenskapelig opptatt av historiene om den foreldreløse gutten. Bøkene av den britiske forfatteren J.K.Rowlin slukte hun rått. Først på norsk, siden leste hun disse på engelsk.

Harry Potter har magiske evner. På Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom der Harry og vennene hans Ronny og Hermine er elever, utspinner det seg dramatikk.

Gjennomgangsmotivet i fortellingene er likevel Harrys kamp mot den onde trollmannen Voldemort, som drepte guttens foreldre for å vinne herredømme over trollmannsverdenen.

Min mellomste har sett filmene igjen og igjen. Kjærligheten til unge Harry spilt av Daniel Radcliff var stor.

En periode levde hun seg så inn i bøkene og filmene, at hun i dag beskriver den tiden da hun led av "Harry Potter-syken".

Hun lagde t.o.m. en video om seg selv, som hun sendte inn til produsentselskapet, i håp om å få rollen som Cho Chang. Det kom aldri noen respons :o)

Lidenskapen til Harry har nok endret seg med tiden, men blodfan er hun fortsatt.


I kveld har hun invitert 8 venner på felles middag her hjemme, visning av nest siste film - før hun og vennene drar ned i Bølgen kl 24.00 for å se premieren på den siste delen med "Harry Potter og dødstalismanene".

Kilde: Wikipedia

Kuling i kastene

Vi gikk en tur på stien. Kyststien. Tur på stien med to gode venner. Mat i sekken og god tid. Vind og vær. Kuling i kastene. Sol og skyer om hverandre. Friskt.

Ut på Kuøya traff vi denne karen. Helt gratis ga han oss en oppvisning med seilbrettet sitt. Uten at han visste det selv.

Snakk om å spille på lag med naturkreftene!

Fireogtyveår

Patriarken og jeg har vært gift i fireogtyveår i går. Det var verd et restaurantbesøk syns vi.

Hurra for vårs! Hurra for opp- og nedturer! Hurra for livet! Hurra for kjærligheten!

...... sa brura.

Rusle på gamle stier

I går var det mamma-dag. Mammadager er de dagene jeg bruker sammen med moren min. Oftest er jeg hjemme hos henne. Mor er enke, bor alene. Hun har Alzheimer. Det er endel ting man trenger hjelp til, når man sliter med hukommelsesvansker.

Denne gang var det biltur sammen med Patriarken og meg som sto på programmet. Målet var området vi tilbringte mine barndoms somre.

Det er ikke alle dager mor orker å være med på tur. Nedsatt initiativ og tretthet følger ofte med denne sykdommen. I går var hun opplagt og hadde lyst til å være med.

Første stopp var Nevlunghavn. Mens vi triller rundt på brygga og i de smale gatene mimret mor små historier fra den tiden vi var på ferie her ute. Noen av historiene husker jeg selv, mens andre var nye for meg. Mor husker godt fra tiden langt tilbake. Hun har også språket godt intakt fortsatt.

Sola skinte, det blåste friskt, men innimellom de små husene var det lunt. Rosene sto på sitt flotteste akkurat nå.

Tid til is ble det også. Mor elsker is.

I 12 somre bodde vi her ute. Mine foreldre leide bryggerhuset på en gård. Hit flyttet vi ut St.Hans, og reiste tilbake før skolen begynte i august.

Vi tok oss tid til å besøke vi kona på gården, nede på hytta hennes. Det ble et hjertelig gjentreff, med kaffekos og mimring.
Etter timer med rusling på gamle stier bringte vi en sliten, litt forvirret men veldig fornøyd mor tilbake til leiligheten henne igjen.

Jordbærsyltetøy

Brunlanes er et flatt område som ligger sør i Vestfold. I tillegg til å være et hytte-/campingparadis for tusener av feriegjester, er området også et viktig jordbruksareal. Det dyrkes mye grønnsaker, men jordbær spesielt.

Jeg tok en tur ut i Brunlanes her forleden. Jeg skulle hente jordbær. To kasser ble med meg hjem.

Røde, saftige, søte, bløte jordbær. Corona må vite.

Nå skulle det røres jordbær. De bløte bærene lot seg lett knuse, og sammen med sukker og frysepulver ble det en herlig røre.

Glass ble fylt og merkelapper satt på.

Vips var det gjort!
Nå venter deilig rørte jordbær nedi fryser'n, på å spre sommernytelser på kalde vinterdager.

Sommerfredag

Fredag er lik fridag denne uka. Sommerfrifredag!

Starter mykt, dvs sove til ni, varm kaffe i favorittkoppen, aviser, blogglesing.

Stille i huset. Verandadørene står oppe.
Jeg ser Flammentanzrosebuskene er i ferd med å sommerpynte seg. I år igjen. Og mine pelargonier, Tulipanbegonia, Mårbacka, Rosenpelargonia og Zonale, gjør det samme.

Jeg venter besøk av min venninne i dag. Min aller første. Siden jeg var fire år. Gammelt, verdifullt vennskap. Sammen skal vi tilbringe noen timer med snakk, latter og alvor i en salig blanding.

I kjelleren står to kasser ferdigrensa jordbær klar til å røres til syltetøy. Støvsugeren har jeg også en kort formiddagsavtale med. Joda, dette virker lovende.

Frydefull fredag ønskes dere alle.