Annie Riis
søndag 13. oktober 2013
lørdag 12. oktober 2013
Fritt vilt
Ordet trafikkaos får aldri det samme innholdet etter at jeg har vært i Kina. Her er det nemlig følgende regler som gjelder: "Stå på ditt, og ikke la noen komme i veien for deg. Finner du en ledig åpning, legg deg inn i den - uansett om du må kjøre slalomkjøring gjennom alle de 5 kjørefilene. Tut som pokker´n, så kommer du fram".
Med mye mennesker, blir det mye trafikk. Siden de fleste har samme holdningen, blir det et salig kaos.
I en kultur der folk flest, inntil for få år siden, kom seg fram på sykkel, har velstanden økt. Og med økt velstand, dermed flere biler og ikke minst mindre kjøretøy som scootere og mopeder. Herrejemini, det vrimlet av elektriske mopeder. På veiene, i gangfelt, fortau osv. Ofte overlesset med pappkasser, bygningsmaterialer ol. Eller den lille kjernefamilien på vei til et eller annet, med småbarn og babyer dinglende oppå.
Det skumle med elektriske scootere er at de er raske og at man ikke hører dem, før du plutselig "nestenkolliderer" med dem i gangfeltet. Som fotgjenger er man fritt vilt. Overalt. Ingen tar hensyn.
Ulykkesstatistikken på veiene i Kina må være svært høye var vår konklusjon, da vi var der borte. Etterat jeg kom hjem fra ferie, søkte jeg litt på nettet om temaet. Hentet her leser jeg: "De fleste kinesiske sjåfører er ferske i trafikken og har mindre enn fem års erfaring bak trattet. Forkjørsrett blir i stor grad ignorert, og trafikkskilt blir gjerne ansett mer som veiledende enn forpliktende. Dødsulykker som følge av at kjøretøy beveger mot kjøre retningen er vanlig. Over halvparten av de 220.000 som årlig blir drept i Kina er fotgjengere eller mopedister".
I ferien vår var vi så heldig å nyte godt av egen privatsjåfør. Han var en artig kar. Mr Wu førte oss trygt rundt i trafikken. Han smilte mye og la ofte inn replikken "Nowa mejo" - oversatt "Aldri i Norge" når vi var vitne til hårrreisende unnamanøvrer, brennende biler eller overfylte trailere på motorveien med bygningsmateriell som ramlet av i 120 km/t.
Med mye mennesker, blir det mye trafikk. Siden de fleste har samme holdningen, blir det et salig kaos.
I en kultur der folk flest, inntil for få år siden, kom seg fram på sykkel, har velstanden økt. Og med økt velstand, dermed flere biler og ikke minst mindre kjøretøy som scootere og mopeder. Herrejemini, det vrimlet av elektriske mopeder. På veiene, i gangfelt, fortau osv. Ofte overlesset med pappkasser, bygningsmaterialer ol. Eller den lille kjernefamilien på vei til et eller annet, med småbarn og babyer dinglende oppå.
Det skumle med elektriske scootere er at de er raske og at man ikke hører dem, før du plutselig "nestenkolliderer" med dem i gangfeltet. Som fotgjenger er man fritt vilt. Overalt. Ingen tar hensyn.
Ulykkesstatistikken på veiene i Kina må være svært høye var vår konklusjon, da vi var der borte. Etterat jeg kom hjem fra ferie, søkte jeg litt på nettet om temaet. Hentet her leser jeg: "De fleste kinesiske sjåfører er ferske i trafikken og har mindre enn fem års erfaring bak trattet. Forkjørsrett blir i stor grad ignorert, og trafikkskilt blir gjerne ansett mer som veiledende enn forpliktende. Dødsulykker som følge av at kjøretøy beveger mot kjøre retningen er vanlig. Over halvparten av de 220.000 som årlig blir drept i Kina er fotgjengere eller mopedister".
I ferien vår var vi så heldig å nyte godt av egen privatsjåfør. Han var en artig kar. Mr Wu førte oss trygt rundt i trafikken. Han smilte mye og la ofte inn replikken "Nowa mejo" - oversatt "Aldri i Norge" når vi var vitne til hårrreisende unnamanøvrer, brennende biler eller overfylte trailere på motorveien med bygningsmateriell som ramlet av i 120 km/t.
torsdag 10. oktober 2013
Zzzøvn
Det har tatt tid "å lande" etter at vi kom fra ferie i Kina. Tidsforskjellen med jetlag har hengt lenge i. De fleste netter har jeg våknet med et "pling" klokka 04. Uten å være i stand til "å trekke ut kontakten" og sovne igjen. Fullt trøkk på jobb i tillegg, har gjort meg til en zombie på kveldstid, som har slokna på sofaen før klokka 21.
At kinesere har et godt sovehjerte, er det ikke tvil i min sjel om. Midt på blanke formiddagen fant vi denne butikkdama liggende midt i lokalet, i sin søteste søvn. Vi hadde jo ikke hjerte til å vekke a, bare for å kjøpe ei flaske med vann.
Eller sjekk han blåkledte renovatøren, som lå å snorksov flatt på ryggen, mens folk hoia rundt han. Imponerende!
Hadde tatt seg ut om jeg tok meg en cowboy-strekk, sånn midt formiddagen på min arbeidsplass gitt. Hvis ikke jetlag´n snart gir seg, bør jeg kanskje ta en rådslaging med sjefen, og be om det?
onsdag 9. oktober 2013
Suzhous hager
Byen Suzhou i Kina ligger Jiangsu provinsen, halvannen times kjøring fra Shanghai. Suzhou er særlig berømt for sine vakre hager. Faktisk er de blitt kalt " de flotteste under himmelsen".
Selvfølgelig måtte vi besøke en av dem, hagegnom som jeg er. Vi valgte "Den ydmyke administrators hage".
"Sørkinesiske hager legger vekt på det enkle og elegante. Det dreier seg om harmoni, der en søker å skape balanse mellom elementene i naturen. Den ytre harmonien og balansen skal forplante seg til en indre harmoni og ro hos betrakteren" forteller turistbrosjyrene.
Tja, om jeg fikk den helt indre roen mens jeg oppholdt meg i denne hagen, skal jeg vel ikke skryte på meg. Men fint var det, å vandre rundt i miniatyrlandskapet av fjell, innsjøer, paviljonger og terrasser, hageganger og tårn.
Nå var det begynnende høst i Kina riktignok, så den vakre Lotusblomstringen gikk vi glipp av. Men de morsomme røde blomstene hadde jeg aldri sett før. Noen som kjenner navnet?
søndag 6. oktober 2013
Folksomt
Kina er det tredje største landet i verden. Ikke noe annet sted på kloden har flere innbyggere enn Kina. Over 1,3 milliarder innbyggere, noe som utgjør en femdel av jordens befolkning. Tenk det! 1,3 milliarder!!
Kanskje derfor man velger slike løsninger i den stadig voksende biltrafikken? (Der sykler er ut, og motoriserte kjøretøy er inn.)
Kanskje derfor man velger slike løsninger i den stadig voksende biltrafikken? (Der sykler er ut, og motoriserte kjøretøy er inn.)
onsdag 2. oktober 2013
Akklimatisering
Formann Mao og hans lille røde er tilbake. Omtumlet og døgnville. Med harddisken proppfull av spennende inntrykk og annerledes opplevelser. Oj oj oj!
Etter 9 dager uten hverken Facebook eller Bloggtilgang. Slikt er sperret i Kina. Ordovergrind kommer sterkere tilbake om litt. Først må det soves, sorteres og fordøyes.
torsdag 19. september 2013
Borte - hjemme
- Lette klær? Check
- Gode sko? Check
- Pass, penger, pilletter? Check
- Reiselektyre og strikketøy for et halv døgn i fly? Check
- Huspasser og hjelpevaktmester i beredskap? Check
- Hodet og kropp innstilt på dager i annerledes kultur i 35 grader og 90% luftfuktighet? Jepp!
Off we go! Suzhou - Here we come!
Er borte,
lengter hjem
er hjemme,
lengter bort.
Hjemme, borte,
her, der,
like langt
på stedet hvil.
Underveis finnes
enkelte glimt
av forventning.
- Annie Riis -
Abonner på:
Innlegg (Atom)
