Håp

Sitt ikke inne, når alt håp er ute.

Dag Evjenth

Puddersnø

Patriarken er over snittet glad i å gå på ski. Han går langt, fort og gjerne. Han er som en logrende hundevalp når han forbereder seg til treningskiturer.

Mens jeg GÅR på ski, mer fyker han avsted. Han tenker teknikk, rytme og glid.

Jeg derimot tenker naturopplevelse, gode fotomotiv, samt å holde meg på beina i utforkjøringer. Pysete kjerring vil jeg jo ikke bli.

Frimandagen blei brukt til å teste ut det nye skiutstyret mitt. Skiløypene befinner seg 10 min kjøring hjemmefra. Minus 4, 5 cm puddersnødryss, blå Swix og sol. Februarsola har begynt å ta tak.

For en dag! To timer helt i mitt eget tempo. Jeg og pensjonistene i skisporet. Sjekk de svette rosene i kinna matcher lua. Blid som ei lerke.

"Den andre"

I sommer når jeg fylte 50, var jeg så heldig å få et gavekort fra Galleri Osebro av barndomsvenninnene mine.

Galleri Osebro - som ligger i Porsgrunn - er forøvrig vel verd et besøk, hvis du har lyst til å nyte spennende samtidskunst. (Eller klikk på linken og sjekk hjemmesiden deres. De driver netthandel også.)

Nå er gavekortet svidd av. Pluss endel andre gavekroner, fått i forbindelse med den store dagen.

"Den andre" er tittelen på trykket av Kenneth Blom, som nå henger på veggen i vinterhagen vår.
Det er moro å ha et konkret minne, som jeg kan kikke på. Og samtidig sende gode tanker til både giverne og den fine dagen.

Jeg er SÅ fornøyd. Tusen takk, kjære dere.

Blue

What a difference a day makes

Twenty-four little hours

Brought the sun and the flowers

Where there used to be rain.

Dinah Washingtons klare vibratostemme, har surra rundt i huet mitt i formiddag. Sola skinner heftig inn gjennom stuevinduene , og jeg sitter innenfor som en stranda hval. Trøtt som ei strømpe. To seine sosiale kvelder på rad, samt mye jobbing siste tiden, er årsaken til det. De nye skia får vente. Jeg har bevilga meg en pysjdag. Bustesveis og myke klær. Orker jeg tar jeg fram nye strikketøyet, eller hører enda litt mer på Dinah.
Sånn får det værra.

Morgen i brann

Denne helgen har jeg vært på jobb. Hver 6.helg må jeg det. Helgejobbing er litt annerledes enn å jobbe i ukedagene. Færre folk på jobb. Mer kontakt med pårørende. Litt "slækk" på de faste rutinene.

Å stå tidlig opp er sjelden noe problem for meg, A-menneske som jeg etterhvert har utviklet meg til å bli.
Det tar meg 15 minutter med bil, å komme til jobben.

Det rødlilla lyset i morres var heftig og intenst. Jeg MÅTTE bare svinge av hovedveien, og kjøre nedom brygga. For å se. Og se. Og se… Ærre mulig lissom?
Så fikk det ikke hjelpe om jeg kom et par minutter for sent, når jeg fikk fanget dette magiske øyeblikket.
Snakk om flott arbeidsvei. Himmel og hav!

Februardialog

Smoke on the water

På vei til treningssenteret en formiddag i forrige uke. I sprakende minus 16 sto jeg der, iført treningstightsen og foreviget det magiske øyeblikket. Mens Deep Purple kjente låt surret i bakhodet. Kom ikke å si at mobilkameraer ikke kan ta bra bilder.