Hagelagstur

Hagelaget har vært på busstur. Og jeg var med.
Målet for turen var Hagefestivalen på Dokka og besøk i Helen Fredholms hage på Skreia. Førstnevnte var ærlig talt ikke mye å skrive hjem om. Men derimot Helens hage, en såkalt cottage garden gjorde inntrykk.

Hagen er bygget rundt huset deres, en opprinnelig husmannsplass som har vært i familiens eie gjennom generasjoner. Her var herlig vilt og nøye planlagt i skjønn forening.

Ennå var ikke roser og klematis på sitt flotteste, men her var så mye annet vakkert. Mange detaljer å oppdage, som vi fikk god tid til å gå rundt og nyte. God servering ble inntatt i hagens lysthus eller andre,  ulike sitteplasser. Helen og ektefelle var et imøtekommende og hyggelig vertskap for oss 50 hageinteresserte med 1000 spørsmål. Inspirerende besøk!

Ned i havet

I søndre Vestfold, ytterst i Langesundsfjorden, ligger endemorenen Mølen. Mølen er som en stor strand av rullestein. Å gå tur her er flott til alle årstider. - Det å vandre langs vannkanten, høre bølgene slår mot land, og drar med seg rullestein ut igjen. 

Eller er du fugleinteressert er stedet et eldorado på våren for observasjoner av mange sjeldne arter. 

Spesielt flott er det omkring jul-/nyttårstider, å se at sola går ned i havet. Tiden like før og like etter sola går kan man være vitne til et fantastisk skifte i lys, skygger og fargespill i hav, himmel og rullestein.

Aleine var vi ikke denne første januarsøndagen i 2015. Folk med og uten proft fotoutstyr vil gjerne være vitne til den flotte "forestillingen".

Et hus med utsikt

Forestill deg at du hadde denne utsikten når du kastet et blikk ut av stuevinduet ditt. Hadde du hatt noe i mot det?

Sjøl tror jeg at jeg hadde blitt sittende pal foran vinduet å glo. Det er jo så vakkert der!

For meg er dette kjente og kjære omgivelser. Utsikten vender nemlig mot mine hjemtrakter i fødebyen min. - Byen jeg flyttet fra da jeg var tjue.

Heldig er jeg som innimellom blir invitert tilbake til lunsj i slike inspirerende og fargerike omgivelser.

Når tre barndomsvenninner samles denne gang, sto samlig av naturmaterialer, laging av mosekuler (store som fotballer), strikking og hygge på programmet. Det er jo bare til å bli godt humør av :)

Septemberfridag

Etter jobbehelg får jeg en fridag midt i uken. Denne fridagen tok jeg meg en tur til skogs. Venninna mi, som også jobber turnus, var med. Soppkurven og tyttebærspannet likeså. 

Så godt å gå og rusle sånn innover skauen. En helt solblank dag. Uten klokka å gå etter. Man skal ikke bevege seg langt bort fra bilparkeringa, før skogens ro trenger seg på.

 

Noen kantareller, steinsopp, brunskrubb, fåresopp og en hel gjeng traktkantareller havnet oppi kurven. 

Tyttebærspannet forble tomt. Men rikelig med tid til kafferast og nistepakke, fotoshooting og skravlings derimot.... Og jammen traff vi ikke på en staselig rådyrbukk under furukronene også. 

Tørr

Sommeren 2014 har vært tørr. Og det har jeg også. Bloggtørr.

Julidagene har vært fylt av jobb på dagtid, og utflukter i nærområdet på ettermiddag og kveld. Vi bor jo midt i ferieparadiset. Bildene under taler vel for det?

Fint med gjestfrie venner som har båt. Bare 15 minutters båttur etter jobb, befinner vi oss i dette vakre området.  Middagen ble tilberedt på varmt svaberg i kveldsola. Blikkstille hav.

Bading, bading, og bading igjen. Det er mange somre siden jeg har svømt så mye som i år. Så helt tørr har jeg vel ikke vært. He he..

Kan jo ikke sove bort sånne sommernetter?

.. å eie og gi bort alt

HAVBLIKK

Havblikk i Humlesund - og måne, full og svær ...

Var det min siste stund, ville jeg sitte her!

- og vite, alt som var hendt - både på ondt og godt,

var meg som gaver sendt - alt har jeg fått.

Jeg ville sitte her, ikke løpe omkring

i et forvirret begjær - etter forsømte ting,

- ikke på nød og makt - først beskikke mitt hus,

gjøre min gjerning fullbragt - eller ha tømt mitt krus.

Jeg ville dømme mildt: Viden, vær misforstått!

Lykke, vær du forspilt! Dårskap, vær ubegrått!

Menn kommer etter meg, andre slekter gror frem.

Selv får de finne sin vei, nu er det dem.

Jeg ville sitte her, ånde inn havsens salt,

kjenne hvor godt det er, eie og gi bort alt!

(Arnulf Øverland)

Tiger

Å være turist i Oslo en solblank søndag i april er moro. Byen hadde pyntet seg for anledningen med nyutsprunget løv og frodig løkblomstring. Men gode sko og passelig med is- og drikkepauser, kommer man seg vidt omkring. Helt uten shopping, denne gang ;)

På gater og fortauskafeér, i parkene virkelig tøyt det av mennesker. Reine 17. mai-stemninga! Folk bruker grøntarealene i en helt annen grad i storbyen, enn i småbyen hvor jeg bor. 

I Frognerparken lå grillosen som en tåkesky, mens folk hadde piknic, spilte kubb og nøyt godværet. 

Det var lenge siden jeg hadde sett Gustav Vigerlands flotte menneskefigurer i granitt. Vigerlandsparken er visstnok verdens største skulpturpark utført av en kunstner. Som turistbrosjyrene beskriver "Dramatisk tema med refleksjoner over menneskets vandring fra vugge til grav, gjennom glede og sorg, gjennom drøm, fantasi, håp og evighetslengsler".

Lenge siden du har tatt deg en tur til Tigerstaden? Anbefales!

Garnisonkirke

På tross av et morratrøtt tryne på vei til jobb, må jeg bare smile når jeg passerer slike idylliske steder. Garnisonkirken i Stavern er vakker. Også på vinterstid. Innvendig er den virkelig verd et besøk.

Sjekk benken som er snekra rundt pæretreet på torvet. Å slå seg ned her en solvarm sommerdag, se på menneskemyldret, samtidig som man slikker i seg is fra Ingrids isbar - kan varmt anbefales.

Vel. Det er jobbehelg her hos meg. Jeg er straks på vei ut av døra. Har du planer for helga? Uansett, ha en riktig god helg ;)

Ut mot havet

Om det er Fliflet Bræin eller Rune Rudbergs musikk du assosierer med når du leser overskriften, er ikke godt å si.
Kystpåske for oss, vil si turer ut til havet. Påskeværet her jeg bor har vært solfylt, med nattefrost og fullmåne. En av dagene kom havtåka sigende.

Jeg bor i et naturskjønt område, sør i Vestfold. Langsmed sjøen går en 36 km lang kyststi. Kyststien går gjennom forskjellig natur; nakne svaberg i granitt, sandstrender, grunne viker og gjennom ulike typer skog.

Folk flest er nå lei snø og kulde, og søker barmark og vårtegn. Til kyststien valfarter folk. Til og med fra nabofylket kommer de. Enkelte steder var det første påskedag reine folkevandringa. For oss som er lokalkjent, finner vi steder der vi kan være mer for oss selv.

Et av de fineste stedene på denne turen er Mølen. Her går det store raet gjennom Vestfold ut i havet, og her finnes en enorm rulletsteinsstrand som kan imponere den mest blaserte naturelsker. Hver vår er Mølen første møte med norskekysten for utallige trekkfugler. På turen i går hørtes livlig fuglekvitter, så jo da "det ær låvands" - det blir vår i år også.

Oss to i Oslo

Fireogtyve timer i tigerstaden. Siste helga i september. Høstpyntet for anledningen.

Rusle på gamle trakter. Snuse inn klar, kjølig høstluft. Snuse opp ny inspirasjon på Hay, fårikålfestival i Spikersuppa og kaffeavtale på Åpent bakeri på Damplassen.

Restaurantbesøk med jentene. Klemme litt på dem og sjekke ut om studielivet er ok.

Fireogtyvetimer Oslopuls er fine greier. Akkurat lenge nok, til at det kjens godt å lande her hjemme i småbyen igjen.

Hav og himmel

eller himmel og hav?

En kveldstur - 10 minutters gange hjemmefra - og jeg kan glede meg over et slikt perspektiv. Verden er i vater.

Ødelund

Langt ute på landet ligger det. Favorittgarteriet. Lite og personlig. Mellom jordbæråker og irrgrønn løvskog. Med den livligste fuglekvitter som underholdning.
Den lune, hyggelige gartneren driver på gamlemåten. Fritt for kjeder og hagetrender. Tid til en snakk, eller å dele generøst råd om plantenes ve og vel. Plantene han selger er kraftige og flotte, og ofte litt annerledes utvalg enn andre steder.
Å komme inn i drivhuset er et sansebombardement. Dufter, form og farger i alle variasjoner, mens nattergalen lokker forførerisk i bakgrunn.
Jeg nyter å ha tid på disse gartneribesøkene. For det blir alltid flere turer hit i løpet av sesongen. Første besøk er i starten av mai, da den sedvanlige bursdagsgaven til bror og svigeRita skal kjøpes inn. - To blomsterampler med utradisjonelle sammenplantninger.
I dag var det vår egen hages tur. Sjekk utvalget! Blir så avgjort ikke siste.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Stavernspåske

I dag hadde vi avtale med mor, bror, svigerinnen og hennes mor. Planen var at vi skulle rusle rundt i byen og kikke på kunst. Samt finne et sted i fjæra og grille pølser.

Påsken i Stavern er kjent for yrende liv, kunst på hvert hjørne og gallerier proppfulle av alt fra malerier, tekstil, keramikk grafikk, glasskunst og jerndesign.

Med helligdagsåpne kafeer og butikker, er det ikke rart at påskeutstillingen i den lille byen tiltrekker seg både dedikerte kunstelskere og folk som ønsker å oppleve våren med kunst og kultur som ramme.

Tradisjonen tro hadde byens barnehager pyntet opp med ulike kreative innslag.

Det blåste iskald vind, så pølsegrillinga erstattet vi med cafe'lunsj innendørs istedet.
Har du lyst på en drømmedag i Stavern på langfredag, ta en kikk på dette.

Nygotisk

Skien kirke er et nygotisk kirkebygg fra 1894. Kirken er hovedkirke i Skien prosti. Den har 1200 sitteplasser og en imponerende tårnhøyde på 68 meter. Orgelet er det tredje største orgelet i landet, med sine 5200 piper og 70 stemmer.

Slik kan jeg lese her.

I denne kirken er jeg døpt og konfirmert. I går kjørte mor og jeg bortom kirken, på vårt "byraid" i fødebyen min.

Den ligger høyt og fritt midt i byen, og er et særpreget kjennemerke for byen.
Det er en gjennomgående fri linje fra kirken - gjennom Ibsenparken og Ibsensgate helt ned til Bryggevannet og Skiensvassdraget. Utsikten herfra er virkelig flott.

Sist jeg var inni kirken var på julekonsert med Ole Paus og Inger Lise Rypdal i desember.

Engø

Tenk deg å komme til et sted der tiden står omtrent stille. Der skuldrene senkes og sjelen rekker å få ro.

Et opphold på Engø Gård er en annerledes opplevelse. Omgitt av vakker natur, historiske bygninger, velvære og kulinariske nytelser, tilbyr vi en atmosfære som gir ro i sjelen.

Slik leser jeg på hjemmesiden til dette nydelige stedet som ligger på Tjøme i Vestfold. Sist helg tilbrakte jeg et døgn nettopp her.

Begynnelsen til det som idag er Engø gård, var Pihl Pensjonat fra 1920 til 1960 årene. Romantikeren Frithjof Pihl og hans britiske kone Dorothy drev sommerpesjonat på stedet, og ga det etterhvert et markert britisk preg. Siden 2000 har det vært driftet slik det gjøres i dag, som "en sansenes opplevelse".

Bordet er dekket. Rosa bobler i glasset. Kortreist mat, og vin i balanse. Nytelse for øye og gane.

Engø gård har 44 rom i syv sjarmerende bygninger. Her sover man i Stallen, Drengestuen, Vinhuset osv. Alle rom har navn, hentet fra gårdens historie og miljø.
Velkommen inn i "Eikenøtt". Rom for to - rom for ro.

Heftig fuglesang vekket oss neste morgen. Våren var allerede kommet til Engø tidlig i mars.

Drømmeslott

Har du noen kroner til overs, er gården Rødvika til salgs.

Maleren Odd Nerdrums bolig gjennom siste femten år.

Gården har strandlinje mot Rakkebåane, beliggende omtrent 100 meter fra havet.

Tja, særegen skulpturpark i hagen ville kanskje noen si?

Kuling i kastene

Vi gikk en tur på stien. Kyststien. Tur på stien med to gode venner. Mat i sekken og god tid. Vind og vær. Kuling i kastene. Sol og skyer om hverandre. Friskt.

Ut på Kuøya traff vi denne karen. Helt gratis ga han oss en oppvisning med seilbrettet sitt. Uten at han visste det selv.

Snakk om å spille på lag med naturkreftene!