fredag 27. april 2012

Ett

Ordovergrind fyller år.





Et år er gått. 290 publiserte blogginnlegg rikere. Med mange kommentarer og innspill fra dere "der ute" i bloggsfæren. Enkelte av dere bloggere har jeg vært så heldig å truffet "på ordentlig". Bekjentskaper jeg setter stor pris på.


Jeg hadde ingen bevisst plan om sjanger, når jeg startet med bloggingen. Det finnes jo rene politiske blogger, mammablogger, moteblogger, matblogger, fotoblogger, strikkeblogger, hageblogger. You name it.
Bloggen Ordovergrind har fått utvikle seg, utifra lyst og spontane innfall. Sjangermessig hører den vel kanskje mer hjemme under "lavterskel-navlebeskuende-hverdagsblogg" kategorien? Med innhold av blandet drops, ristet tilfeldig sammen.


I det første innlegget mitt i fjor, skrev jeg: "Kanskje bloggen kan fungere som en minnebok?". Det opplever jeg at den gjør. Jeg skrev det, fordi jeg i perioder har vært preget av hukommelsesvansker. Bloggen er som et album med hverdagslivets puslespillbiter. Som hjelper meg å huske.


Å blogge gir meg glede og inspirasjon. Noe som har vært det viktiste momentet for meg å holde på med dette. Et lite lysthull. Jeg koser meg, rett og slett.

Å blogge tar tid. Er det verdt det? Nå mener jeg ja! Så lenge dette er lystbetont - for meg, fortsetter jeg. Så fort jeg kjenner antydning til stress eller press, kutter jeg det ut.


Takk for at du leser med og kommenterer her inne. Det gjør meg så glad! Små gleder, store smil.

Syns Olga Maries sprukne røst hører hjemme på en dag som denne.