søndag 21. august 2011

Lazy sunday afternoon


Det passet så fint med en regnværsdag idag. Kjenner meg sliten og fornøyd etter gårdsdagen.

Vi arrangerte familiebrønsj. Rakk det akkurat før yndlingssønnen dro vestover. På sparket passet det for alle. Alle menneskene jeg er så glad i.
Himmelen var blå, sola varmet. Bordene ble dekket i hagen. Under epletreet og furuene.
Så satt vi der samlet igjen. Unge og gamle. Den eldste på straks 95, yngste 17.
Tok en oppdatering på hva som hadde skjedd siden sist, - smått og stort, nært og fjernt. Bilder ble vist, historier fortalt, et slag kubb spilt, en vits fortalt, mat fortært og klemmer gitt.
Gode timer verd å legge på minnet. Fine å ta fram når høststormen uler rundt nova og vi er langt unna hverandre. Nydelige blomster fikk jeg også, heldige meg





I dag kroer jeg meg godt i sofaneseren. Har funnet fram en av ufoene mine. Endelig ser ser jeg slutten på kåpeprosjektet. Passer fint nå som høsten snart er her. Bilder av sluttproduktet kommer etterhvert, men den haugen på bildet skal altså bli kåpe.






Årets tider



Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.






Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggesekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun mennesket tykke
skjerf og luer og røk ut av munnene, og røk ut av pipene
på husene også - og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader.







Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varmere stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen - og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.






Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt og hvit og gult
og blått - han henger moreller på greinene og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tynne sandaler og nakne armer - og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommer det.








Men dypt, dypt inne i skogen, på et
lite hemmelig sted - der sitter allerede høsten
med kofferten sin og gjør seg klar til å
komme tilbake,
Slik går årets tider rundt og rundt
gode venner som rydder opp etter hverandre,
som sår, som pynter og gjør det
vakkert - hver på sin måte
om og om igjen
om og om igjen...


Arild Nyquist