Rhapsody in Blue

heter denne skjønnheten av ei remonterende buskrose.

Jeg plantet den duftende rosen i fjor i det nyanlagte bedet på Kåret. Den blålilla fargen er ganske enestående i roseverdenen utifra det jeg forstått, uten at jeg skal påberope meg å være noen roseekspert.

Jeg er spent på om romsdalsvinteren har fart pent med den sjeldne nykomlingen. Det gjenstår å se.

Klikk på musikklinken under og nyt synet av den vakre rosen, mens du hører Gershwin spiller kule jazz/klassiske "Rhapsody in blue" på pianoet sitt.

Eller lag et blogginnlegg i X-faktor på Moseplassen, og vær med i konkurransen du også da vel!

Folk i husan

På vei til Kåret - feriehuset vårt i Romsdal - kjører vi opp gjennom Gudbrandsdalen, via Dombås og over mot Åndalsnes. Partiet mellom Lesja og ut mot Romsdalsfjorden er vel naturmessig det man kan beskrive spektakulært. 

Fjella er taggete, dalen er trang og elva Rauma snor seg krokete nedover. Det er i dette området hvor "Trollveggen" og den berømte "Mannen" befinner seg.
Har du aldri før sett dette området i Norge, bør du virkelig ta deg en tur. 

Bebyggelsen er sparsom og grisgrent. Her er det et stykke til naboen kan man si. Mange av husa er fraflyttet. Trist, men slik er det. 

Jeg får assosiasjon til Kari Bremnes´ vakre sang "Folk i husan".

… så nær som a Ingebjørg

En lørdagskveld tidlig i høst var jeg på "Elg i solnedgang festival" - en autentisk og annerledes konsertopplevelse.
Der fikk jeg blandt annet høre Ingebjørg Bratland - jenta fra Vinje som starta med kveding bare 5 1/2 år gammel. Hun har en vakker stemme den 24 år gamle jenta, og en særdeles god formidlingsevne.

Spesielt har jeg falt for denne versjonen av "From a distance" av Nanci Griffith.
Klikk på linken, lukk øynene, lytt til teksten og nyt!

Shake it!

Ha en strålende ukestart, og shake your bootie, folkens!

Vårsøg

Våren er kommet lenger i Romsdalen enn på Østlandet. Etter ukesvis med tåke og regn her hjemme, var det godt å se sola noen dager. Livlig fuglekvitter, 10 grader og tid til kaffekopp i solveggen. Ah!

"No skin det sol e høgste Svealiå

No bli det vår, det kjeinne e så vel

Det søng så tongt kring aille dalasiå

og synnavijn, hain kjæm og gær me sel

Når sola skin, da bli det fint e fjeillå

Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein

Og klyv te topps e brattast berjesteillå

å vea gras og turt og tågberløng"

Henning Sommeros sang "Vårsøg" beskriver vakkert - på frodig nordmørs dialekt - det magiske som skjer med naturen når vårsola tar tak. Lytt gjerne til sangen her.

Og hurra, i dag lørdag våknet jeg opp til BLÅ himmel og sol i Miacasa også. TAKK! Det er håp for varme og vekst. 

8.mars-lørdagen skal bl.a. benyttes til konsert med HUMLA, koret jeg synger i. I morgen setter jeg nesa nordover igjen, til bartebyen Trondheim. Et par dager med kurs, men også tid til å treffe denne damen. Gleder meg. Blogglivet skaper nye kontakter og vennskap i ulike retninger.

Ha en flottane helg der du er!

Blinded by the light

"Mama always told me not to look into the eyes of the sun.

But mama, that´s where the fun is."

Etter ukesvis uten å se snurten av sola, kjentes det såre godt å få "sveiseblink i øynene" da jeg dro opp rullegardina i morres. Du verden så livgivende den runde gule kula er! 

Brått assosierte jeg med teksten i den kjente hit´n fra søttitallet av Mannfred Mann´s Earth Band. Husker du de gutta? Klikk på linken hvis du vil ha et gjenhør med dem da vel.

Solala

Jeg synger i kor. Humanistkor. Jeg tror det frigjør endorfiner. Å synge i kor, mener jeg. For når jeg synger blir jeg så glad.

Denne svenske vokaltrioen "Solala" har - ved hjelp av stemmene sine og skramleinstrumenter fra kjøkkenet - oppnådd stor popularitet via sine videosnutter på Youtube. Virkelig verd å lytte til.

Og du? Ikke ta teksten personlig.

Bugge

Kjenner du han? Ja, Bugge Wesseltoft altså? Du vet, den dyktige jazzpianisten, komponist og produsenten. Han som har mottatt Spellemannsprisen tre ganger. Han har bl.a. laget den vakreste julemusikk cd´n jeg vet om, nemlig "It´s snowing on my piano".

Jens Kristian Bugge Wesseltoft er oppvokst i fødebyen min. 1. februar fyller han 50 år. I den forbindelse arrangerte han en intimkonsert på en av hjembyens pub´er. Der var jeg.

Med seg hadde han invitert saksofonist Frøydis Grorud (fra Beat for Beat), jazzsangerinne Torunn Eriksen og noen andre kjente lokale krefter. I ei stinn brakke ble kvelden en musikalsk høydare. WoW!

Nyttårsforsett nr 1 er godt i gang. Hurra for deg, Bugge!

Liker du jazz forresten?

Takk for den unyttige snø

Så ble det hvitt gitt. En julehvit dyne har lagt seg over landskapet i løpet av natten. Pent å våkne opp til. 

Årets første snø her i traktene. Kom som bestilt. Jeg liker nemlig at det er vinter, når det er vinter. Det gjør mørketida lysere, og beskytter Miacasa´s planter og busker mot tele og frost. Dessuten syns jeg det gøy å få brukt skia etterhvert.

Har du hørt Anne Grete Preus´ låt "Når himmelen faller ned"? Jeg er så fascinert av teksten i sangen hennes. Underfundig. Beskrivende. Fin.

"Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller 
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned"

Lytt gjerne til låta hennes her. Denne versjonen er virkelig vakker. 

Liker du vinter og snø forresten?

VÄNSKAP

Morgendagens planer bringer meg til tigerstaden. Etter arbeidstid. Tre kollegaer - fra 1984 - og jeg har en middagsavtale. Vi jobbet sammen i 1 år, som ufaglærte assistenter, i en av Oslos helseinstitusjoner. Vi bodde på samme hybelhus, og delte mye tid sammen i denne perioden. Siden valgte vi ulike yrkesretninger og veivalg videre i livet. 

I løpet av årene har vi hatt sporadisk kontakt. Ei har bodd i Hellas i mange år, vi andre er spredd geografisk her på østlandet. Nå er det lenge siden sist vi treftes. 

Jeg tipper at skravla vil gå! Gleder meg.

Klikk på linken, hvis du vil høre vennskapsdiktet i korversjon. Med musikk av Joseph Haydn. Denne har vi sunget i koret. 

VÄNSKAP

Vad är en vännskap? Kan den förklaras,
blicken som säger: vänner är vi!
Sällan vi talar om vad vi känner,
vi bara vet det,
vet det: vänner vi skall förbli!

Kanske med åren ses vi rätt sällan,
möts inte ofta, skiljas igjen.
Men när vi träffas, du är den samma.
Vi vet det båda,
båda: vår vännskap varar än!

Fröyd det mig ger att du finns i världen,
att vi kan mötas och skiljas så,
helt utan fraser, självklart och enkelt.
Tänk, at en sådan gåva,
man kan av livet få.

Moddi

Jeg har alltid hatt en hang til musikk med en bittersøt sound.

Når jeg hørte Moddi´s stemme første gang ble jeg fengsla. Eller Pål Moddi Knutsen som han egentlig heter. Det var under Spellemannsprisutdelingen 2012. Der sto han barbeint, med gitaren og bustesveis, sammen med Kringkastingsorkesteret og sang "House by the sea". Teksten og den følsomme stemmen gikk rett i hjertet mitt.

Siden har jeg pløya det som er av musikk fra dette musikalske talentet fra Senja, via Spotify og You Tube. Det er ikke lite seksogtyveåringen har rukket allerede. Sjekk her.

I oktober kommer han med enda ei CD. Jeg kjenner at jeg er bittelitt forelsket :)

Ord over grind

Helgas hyttetur blei tilbragt i disse vakre omgivelsene. Sammen med gode venninner.

Det første som slo meg når jeg så denne utsikten, var at dette må være symbolet på grinda som Halldis Moren Vesaas omtaler i diktet "Ord over grind". Diktet som jeg er så glad i. Som ga navnet til bloggen min. Som drøfter forholdet mellom nærhet og avstand mellom venner og i parforhold.  

Vil du høre Birgitte Grimstad´s versjon av sangen, klikk her:

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas 1955

Har du forresten et favorittdikt?

Sitting in a tincan

Hørt om Chris Hadfield? Den canadiske astronauten, som de siste 5 månedene har arbeidet alene ombord i den internasjonale romstasjonen ISS (Internasjonal Space Station).På fritiden har han laget det første musikkalbumet som noensinne er tatt opp i rommet. 

Har du 5 minutter til overs, så se og hør denne fascinerende reviderte versjonen av David Bowies "Space Oddity". Fantastisk!

Kjære honninghumla mi

Anne på Moseplassen blogger i dag om humler.
Saken er den at humlebestanden er i sterk nedgang. Faktisk er det slik at enkelte humlearter er i ferd med å bli utrydda.

Og glad i humler som jeg er, slår jeg nå et slag for humla. For noe av det som gir meg den ultimate sommerfølelsen, er nettopp humlesurr. Den brummende, litt klumsete skapningen gjør meg øm om hjertet, der den flyr fra blomst til blomst, sprer pollen og deiser på hue ned i diverse blomsteråpninger.

Uten humlens viktige pollinatorjobb, vil vi få dramatisk mindre frø, frukt og grønnsaker. Og det vil vi jo ikke, vil vi vel?

Enkelte blomster- og buskarter tiltrekker seg mer humler enn andre. Disse små brumlebassene simpelthen elsker løkplanter som perleblomst, krokus og snøklokker. De litt senere typene som Lavendel og Løvemunn likeså. For ikke å snakke om solsikka, som du ser på bildet over.
Så hvorfor ikke slå et slag for humla før helga du også? Kjøp noen perleblomster og plant i krukka på trappa da vel?


For å dra humlefokuset litt lenger, gjorde jeg i ettermiddag et dypdykk i smykkeskrinet mitt. Og se hva jeg fant i mine gjemmer. Ei lita gulsort humle, i cernit og sølv. Et ganske morsomt smykke egentlig, for i det andre øret sitter brodden. Ørepynten skal få henge i øret mitt i tida fremover, bare for å minne meg selv og andre om humlenes fremme.

Og som ikke det er nok, må jeg jo fortelle at jeg synger i et kor som kaller seg Humla. Ærlig snakka. Det er sant. En forkortning for Humanetisk kor.
En av sangene vi synger i koret er nettopp denne her: Klikk på linken og syng med!

Kjære honninghumla mi

kom å syng din søte melodi

fyll meg med ditt svermeri

jeg ber på mitt kne

Det er lenge sia sist

Jeg er full av støv

Det er så trist

Jeg saknar ein å støve med

Jeg utfordrer Ymmeli, Vilt og vakkert og Humlehagen til å humleblogge også.

Jeansblå

I høstferien strikka jeg en opp/nedgenser til meg selv. En karrigulgrønn sak. Den blei raskt en yndlings.

Nå har jeg en ny opp/nedgenser på pinnene. Jeansblå denne gang. Enkel strikk som krever lite hjerneaktivitet og telling. Samme garnkvalitet som sist, dvs BC babyalpakka og Air. Fluffy, bløt og lett.





Ser for meg at den skal blir grei å bruke inni olajakka utover våren. Mens jeg strikker, underholder Morten Abel for full hals i bakgrunn: Tulipz in my head.





På stuebordet sprer disse skjønnhetene gode vibrasjoner rundt i rommet. En februarmandag jeg kan like.

(Ellers har det skjedd en endring i Blogger, når jeg legger inn bilder. Jeg får ikke lenger valg om hvor på siden bildene skal plasseres. Best liker jeg å ha dem midtstilte nemlig. Noen som kan hjelpe meg?)

Smoke on the water

På vei til treningssenteret en formiddag i forrige uke. I sprakende minus 16 sto jeg der, iført treningstightsen og foreviget det magiske øyeblikket. Mens Deep Purple kjente låt surret i bakhodet. Kom ikke å si at mobilkameraer ikke kan ta bra bilder.

Katz eller jammer?

Førjulstid er å børste støv av julemusikken. Her kommer en kjent låt, men i fornyet drakt.

Jeg digger de kule damene i bandet Katzenjammer. Bandet spiller musikk som er en blanding av flere stilarter som folk, pop, rock, country og balkanmusikk. De fire medlemmene veksler på hvilke instrumenter de spiller og har som mål å spille instrumenter de ikke har spilt før. Totalt spiller de over 16 instrumenter, blant dem uvanlige instrument i bandsammenheng som trekkspill, bassbalalaika, fløyte, ukulele og melodika.

I denne vare versjonen av "Vi tenner våre lykter", er jaggu meg Krompen representert med gitarspill også.
Bare hør!

Dagen

"Dagen e sløret du ikkje kan trekke telside
Sydd av et dunkelt stoff bare du kan se
Du kan ikkje komme igjennom og ikkje forbi det
Og ingen kan låne dæ hjelp te å rive det ned"

Slik er første linjene i Kari Bremnes´ vakre sang "Dagen". Den er hentet fra cd´n "Erindring" fra 1995.

Kari Bremnes (55) er en fantastisk låtskriver. Hun har en egen evne til å fange musikalske stemninger. Gjerne det melankolske, litt mystiske. Av den grunn er det gjerne hun jeg spiller når høstmørket kommer krypende. Og det gis rom for ettertenksomhet. I større grad.

Denne høsten har hun kommet med cd´n "Og så kom resten av livet".

Man kan spørre seg om, når starter resten av livet? I følge Kari Bremnes er det når du er kommet dit i livet, at du har god utsikt både bakover og framover. Ikke tidlig i livet, men ikke seint heller.







(Bildet av Parykkbuskens blad, tok jeg i hagen i går)

Push it!

Salt-N-Pepa´s låt fra 80-tallet i ørene. Jeg svinger moppen og meg sjøl rundt på parketten, i noen vaklende mooves. Fredagsyr som jeg er. Inspirert av "Fifthy shades" eller ei. Ikke godt å si.

Come on, it´s friday. Let the weekend begin. Push it!





Syns du musikk funker som motivasjon til kjedelig husarbeid?

Breakfast in America

Mens jeg sitter her med kaffekoppen og den tørre brødskalken på morrakvisten, tenker jeg tilbake til den hyggelige frokosten vi hadde på Sarahbeth´s på Upper West, NYC. I august.

Pannekakene med Ricotta og sitron smakte himmelsk, sammen med bær og lønnesirup.

Sjekk bare hvor blide og fornøyde reisefølget mitt ble.

Drømmer meg vekk en liten stund til, mens kaffen blir lunken og Supertramp laller i bakgrunn.

God helg ønskes dere der ute!