torsdag 31. mai 2012

Hagevenn




Vi har fått en ny venn her i huset. Eller rettere sagt hagevenn. Nemlig naboens trekvart år gamle hunpus. En tigerstripete, bløt, søt sak. Som kommer smygende, med halen til værs, så fort vi oppholder oss utendørs. Som hopper gjerne opp i fanget, for å få en klapp og en klø.





Siden patriarken er allergisk mot katter, er det uaktuelt med slike dyr i hus. Men så utrolig koselig det er å låneklappe katta til nabo'n, sånn en stille formiddagsstund. Eller mjauende selskap mens jeg luker ugress blandt reddikene mine.

mandag 28. mai 2012

Grandmothers

Det er en solblank og varm pinse på våre trakter reint værmessig. Har oppholdt oss ute fra morran til kveld. Lite hagearbeid, pure pleasure. Godt med tid til å la lyst og spontane innfall avgjøre hva dagen måtte bringe. Tid til å registrere hvordan kveldsola faller inn på det skjelettet som etterhvert skal bli vinterhage/terrasse. Første vinglasset er inntatt på en vaklende stol der allerede .

Middagsinvitasjon hos gode venner på pinseaften med påfølgende konsert Grandmothers of invention. Gamlebandet til Frank Zappa kunne fortsatt sine musikalske sprell. Imponerende å høre 80 år gamle mennesker levere med slik intensitet.
Søndag viet vi den eldste delen i familien med grilling i hagen, i skyggen av blodbøka. Fikk geleidet inn rullatorer og rullestol mellom jordhauger og plank. Med god suksess.

Nok en solblank sydenvarm morgen. Vet enda ikke hva jeg vil bruke den til tenker jeg. Her jeg sitter med kaffen på muren, hører skjærene kjefter og klapper nabokatta. Har du lagt planer for din pinsemandag? Må den bli god!








- Posted using BlogPress from my iPhone

torsdag 24. mai 2012

Sped

Det spirer og gror i plantekassene mine. Rekker og rad med grønne, spede optimister. Reddiker, spinat, ruccola, gulrot og ulike urter på geledd. Jeg pusler og vanner. Kikker til og følger med. Har allerede begynt å glede meg til reddik på gulostskivene.
Innimellom spirene popper det opp ugress. På tross av den såkalte ugressfrie, feite bedjorda fra Sundland torv som kassene er fylt med. Hm... Tør ikke begynne å luke enda, for det er vanskelig å skille de små spirene fra hverandre.




Jordbærene har såvidt begynt å knyte seg. Vedvarer denne sommervarmen blir det ikke lenge før vi kan høste de første spisemodne bæra. Jeg heier på deg, Frida.
Trenger slike jordbærplanter mye vann tro? Gode råd mottas med takk. Hilsen amatørgartneren.



Ellers er snekkerne i gang med bygging av terrassen der vinterhagen skal stå. Det er både moro og spennende å komme hjem fra jobb hver dag, for å se framdriften i denne prosessen. Blogginnlegg kommer etterhvert.



onsdag 23. mai 2012

På jobb

Sommeren er kommet. 25 gr, skyfritt og vindstille. Årets første bad må vente ennå en stund for mitt vedkommende. Vannet holder kun 12 grader.





Bildene ble tatt på en treningsøkt med pasient i går. Er det rart jeg trives på jobb? - Like fint å jobbe som å danse.
Jeg er en heldig potet!










- Posted using BlogPress from my iPhone

mandag 21. mai 2012

Ødelund

Langt ute på landet ligger det. Favorittgarteriet. Lite og personlig. Mellom jordbæråker og irrgrønn løvskog. Med den livligste fuglekvitter som underholdning.
Den lune, hyggelige gartneren driver på gamlemåten. Fritt for kjeder og hagetrender. Tid til en snakk, eller å dele generøst råd om plantenes ve og vel. Plantene han selger er kraftige og flotte, og ofte litt annerledes utvalg enn andre steder.
Å komme inn i drivhuset er et sansebombardement. Dufter, form og farger i alle variasjoner, mens nattergalen lokker forførerisk i bakgrunn.
Jeg nyter å ha tid på disse gartneribesøkene. For det blir alltid flere turer hit i løpet av sesongen. Første besøk er i starten av mai, da den sedvanlige bursdagsgaven til bror og svigeRita skal kjøpes inn. - To blomsterampler med utradisjonelle sammenplantninger.
I dag var det vår egen hages tur. Sjekk utvalget! Blir så avgjort ikke siste.





- Posted using BlogPress from my iPhone

lørdag 19. mai 2012

Veteran

Tante har en bil.





En Saab, 1974 modell. Vårgrønn og skinnende blank. Med myke kurver og forseggjorte detaljer.





Bilen er forhjulsdrevet og har håndgear. Inger servo der i gården, så den er "tung på rattet" som bare fy. Å bytte til en annen mer lettkjørt bil kommer aldri på tale, bedyrer min kjære tante.





Hun har eid bilen siden den var ny. Hun og Saab'n er en slags symbiose. Avhengig av hverandre.

Nylig var både hun og bilen inne "til reparasjon", henholdvis med lårhalsbrudd og utskifting av clutch. I flere måneder var de adskilt pga rekonvalesens. Nå har de frisknet til, både tante og Saab'n. Igjen er de på hjul rundt i distriktet, til stor fryd for de begge.

Vårens vakreste eventyr!!!






onsdag 16. mai 2012

Like før

I byen vår har vi en stor bøkeskog. Byens stolthet og kjennemerke.
Hvert år, i tiden før søttende mai, er det store diskursjonstemaet blant folk "Blir'n grønn i år?" - skogen altså.




Aldri i de 25 åra jeg har bodd her, har jeg opplevd at bøkeløvet ikke har sprunget ut til den søttende mai.
Eldre folk, gjerne byens finere fruer, omtaler skogen som "Skoven". Andre igjen sier "Bokeskævven".

Og hurra! Den er blitt grønn i år også, bøkeskogen - byens storstue har pyntet seg klar til nasjonaldagen. Fylt av bunadskledde, isspisende unge og eldre med et lysegrønt tak som dekke. Et veldig flott skue.





Egentlig skulle patriarken og jeg tilbragt morgendagen på et sykkelsete i Chianti. Planene ble endret, slik at det blir tradisjonell søttendemaifeiring her hjemme likevel. Værmeldingene for morgendagen lover sol og lettskyet, hvis man kan stole på YR.
Oppe henger bunadene klare, lapskausen putrer på komfyren og mini-Pavlova'ne kjølner på benken.
Etter barnetoget skal mavene fylles og bena plasseres høyt. Ikke no spøk å vandre gatelangs med flere kilo sid ullkjole hengende rundt kroppen.

Hipp hipp heisann, hurra!




Ha en feiende flott dag i morgen, der du befinner deg også :o)

søndag 13. mai 2012

Eplestart




I hagen har vi et epletre. Et bittelite epletre. Nesten som bonsai. Barken er gammel og mosegrodd. Alder er usikker. Vi har bodd her i søtten år. I størrelse har ikke treet vokst mye i løpet av de årene. Kanskje fordi det vokser under ei diger furu, som tar all kraften.




Nå blomstrer treet. På ny. Rosarøde små underverk, tett i tett på de krokete, gamle greinene. Fantastisk symbolikk. Nye skudd hvert år. Ukuelig optimisme. Vakker begynnelse på det som utpå høsten en gang skal bli søte, rødgule epler. Små, med fettete skall. Hvis ikke marken gjør sitt inntog i fruktkjøttet.
Vet ikke hva slags epletre dette er. Jeg kaller det for Bonsai.





Hallo alle humler og bier. Det er blomstring på gang i min Bonsaieplehage! Sett i gang å polliner!



onsdag 9. mai 2012

Tre trær




I dag har jeg planta et tre. Eller rettere sagt, jeg har planta tre. Trær.

To av dem, "Picea omorika Pendula", eller Dømmesmogran er ei spesielt smal serbergran som ble valgt ut på Dømmesmoen lenge før siste krig. Den er seinere podet i store mengder og kjent som ei hardfør, veldig smal gran med relativt lange smågreiner som henger ned fra de buete greinene. De vokser seg gradvis litt skeive og rare, og kan se ut som en morsom "treskulptur" når den har fått noen år på baken.
I disse vil jeg henge juletrebelysning i desember. Fuglebrettet vil jeg plassere ved siden av disse granene, i håp om at fuglene finner veien til denne foringsplassen.





Det siste treet er et oppstammet prydkirsebærtre, "Prunus serrulata Kanzan" eller populært kalt "candyflosstre".
Når de blomstrer i mai, ser det ut som rosa skyer rundt trekrona. Har alltid ønsket meg et slikt tre. Nå står et i hagen vår. Jeg håper det vil slå rot og trives her.








Tre.

Du skal plante et træ
Du skal gøre en gerning
som lever, når du går i knæ
en ting som skal vare
og være til lykke og læ
Du skal åbne dit jeg
Du skal blive et eneste trin
på en videre vej
Du skal være et led i en lod
som når ud over dig
Du skal blomstre og dræ
Dine frugter skal mætte
og så kun det simpleste kræ
Du har del i en fremtid
For den skal du plante et træ


- Piet Hein -

Test


Første forsøk på å blogge fra min mobil. Kan jo være kjekt å kunne.

Nå har jeg søkt litt hjelp både hos Hanne og fru Tunheim. Takk kjære damer. Så gjenstår å se om dette blir suksess.
Første bud må kanskje være å få seg briller ? for dette er smått..

På bildet ser du utsikt til paradiset, - byen jeg bor i.




- Posted using BlogPress from my iPhone

tirsdag 8. mai 2012

Digital omsorg

Forskning viser at personer med kjæledyr sjeldnere oppsøker legen, og sjeldnere lider av depresjoner enn andre.
I tillegg viser flere studier at også blodtrykket og hjerterytmen har godt av å ha et kjæledyr i huset.

Jeg har lest om sykehjem som ansetter besøkshunder, til trøst og stor glede for beboerne. Et sted prøvde de med en robot i form av en selunge. Det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon som et levende dyr. En dement pasient som ellers ikke reagerte på noe, smilte for første gang på lenge og bøyde seg ned for å klappe "selungen".

I dag har jeg vært på messe der ulike tekniske hjelpemidler var presentert. Blandt annet fikk jeg treffe den omtalte robotselungen "Paro".




Når jeg klappet på "Paro" begynte den å bevege luffer, dreie på hodet og vri på kroppen. Den åpnet og lukket øynene, samtidig som den laget lyder, som visstnok er slående likt en ordentlig selunge.




Digital omsorg er et omdiskutert og aktuelt tema. Spesielt med tanke på det stadig økende antall eldre. På messa i dag ble jeg presentert for det siste innen velferdsteknologi.

Astrid Nøklebye Heiberg (75) – tidligere professor, lege, statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors – er sikker på at mange eldre ville foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig om de bare fikk litt hjelp og tilsyn i hverdagen. Selv erklærer hun seg som varm tilhenger av teknologi: – Jeg vil at noen skal varsles om jeg faller på badegulvet og ikke kommer meg opp. Og jeg vil heller ha en GPS eller sensor rundt halsen enn å gå meg vill når hukommelsen forsvinner.

Man kan installere sensorer i hjemmet for det meste. For eksempel en sensor som varsler om personen er ute av sengen om natten, lenger enn et visst tidsrom. Eller en sensor på kjøleskapet som varsler hvis døren ikke åpnes i løpet av et visst tidsrom, eller en medisineringsautomat med innebygd varsling dersom medisinene ikke er tatt.






Hjelpes meg, det er mange etiske problemstillinger og organisatoriske spørsmål oppi slike teknologiløsninger.
I reklamen fra messa i dag leste jeg at "Velferdsteknologi kan gi større trygghet, økt sikkerhet, sosial kontakt, stimulans og selvhjulpenhet". Videre leser jeg her "Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å bli viktig for å møte de utfordringer som samfunnet vil stå ovenfor når befolkningen lever lenger, sykdomsbilder endrer seg og det blir knapphet på helse- og omsorgspersonell fremover".

Må si jeg er både tvilende og skeptisk til at teknologien skal erstatte menneskelig arbeidskraft. Som et supplement er en ting. Slik som illustrasjonen under, ønsker jeg ikke at min framtidige hjelper skal se ut.




Har du gjort deg opp noen tanker om temaet?









søndag 6. mai 2012

Maimorgen

Nikon og jeg tok en hagevandring, mens kaffen gjorde seg klar i morres. Det var surt der ute. 5 grader og vind, men sol fra klar himmel.





Den japanske viftelønna holder på å folde ut de sprikete, rød bladene sine. I fjor tok frosten tak i de nye, spede bladene, slik at hele sommersesongen så det ut som høsten hadde kommet.
I bakgrunn på bildet skimter du deler av det nye steinlagte inngangspartiet.





Noen av hageprosjektene lager seg til. Her ser du muren og steintrappa. I høst når vi drenerte, fjernet vi en bit av hagen foran huset. Planen var at vi ønsket å benytte den delen som oppstillingsplass for tilhengeren. Det ble dermed en nivåforskjell fra gårdsplassen opp til hagen. En bekjent har laget tørrmuren og trappa for oss. Vi er så fornøyd med resultatet. Et hagesmykke. Det er nesten synd å plassere tilgengeren der, og skjule den vakre muren.





Her ser du Levisia, en ny "dame" jeg har hentet på hagesenteret. Håper hun vil trives på muren vår. Skal visst ha tørre, stusslige forhold denne dama. Spørs om kanskje jorda er for feit og næringsrik..

Må iallefall du ha en trivelig maisøndag der du er!

lørdag 5. mai 2012

Spring



You can never hold back spring
You can be sure that I will never
Stop believing
The blushing rose will climb
Spring ahead or fall behind
Winter dreams the same dream
Every time

You can never hold back spring
Even though you've lost your way
The world keeps dreaming of spring

So close your eyes
Open you heart
To one who's dreaming of you
You can never hold back spring
Baby

Remember everything that spring
Can bring









Tom Waits versjon av denne sangen liker jeg. Den rå, hese røsten hans står i god kontrast med det magiske som skjer i naturen. Og i oss menneskene. Håpet i teksten. Sterke krefter i sving disse maidagene. Som tvinger seg i gjennom. Nesten mer enn et lite menneske kan fatte. Eller tåle. Mest godt, men også litt vondt på samme tid. Men slik er det jo, dette livet. Mest godt, men også litt vondt på samme tid.


Lyssna noggrant!





onsdag 2. mai 2012

Frida


Patriarken har snekret kasser. Plantekasser.





I den ene har jeg puttet 10 jordbærplanter, type Frida. Frida blomstrer allerede. Bare se.




Hentet her, leser jeg:
Frida er den nyeste norske sorten som er tatt i bruk av jordbærdyrkerne. Den modner middels tidlig, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, litt faste og smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær.


Det er lovende!





tirsdag 1. mai 2012

Levende norskundervisning



Et reklamebyrå overrasket en gruppe trøtte elever stort, i et reklamestunt for Kunnskapsdepartementet. For kort tid siden inviterte de kjente skuespillere inn i en dramaklasse for å fremføre deler av Per Gynt live, for et intetanende publikum av elever. På en helt alminnelig mandags morgen.

Tenk om det hadde vært slik den gang jeg gikk på skolen.