Ringvirkninger

Bloggingen fører mye trivelig med seg.

Forrige uke var jeg heldig å vinne pelargoniumstiklinger. Fra Marit kom det pakke i posten med seks pellis stiklinger. Fint pakket med små merkelapper.
Marit er litt av Pelargoniumekspert, forstår jeg. Trykk på linken og sjekk ut  den fine bloggen hennes.

Nå er stiklingene pottet og står til rotdannelse på undervanningsbrett i drivhuset. Sammen med noen av mine egne babypelliser. Tusen takk, Marit! Jeg gleder meg til å følge utviklingen.

Og som ikke det var nok, så dukket det opp enda en pakke med hyggelig brev i posten.  Fra tyske Viola, som hadde laget et morsomt retro halssmykke og sydd en bordløper til meg. Viola og mannen hennes var for to år siden på helgebesøk her hos oss i Miacasa. Og jeg vet bestemt at vi vil møtes igjen. En gang. Og det var bloggingen som førte oss sammen.
Tusen takk, Viola. Duken passet flott på hagebordet, og smykket har hengt på meg siden jeg åpnet pakken.

Midtsommer

St Hans feiringen er unnagjort. Fin, lys kveld med temperatur til å sitte ute og spise. Noe bål ble det ikke her i Miacasa, men fyr på den gode gamle kulegrillen var godt nok.

I Miacasahagen vokser det så det knaker. Både inni og utenfor drivhuset. De første 10 cherrytomatene er høstet og spist. Og på squashen ser vi forandringer fra dag til dag. Snart blir det grønnsakslasagne til middag. Eller ratatouilles ;)

Hvordan feiret du St Hans tro?

Treg

Jeg er treg på bloggfronten for tida. Både å skrive og å lese med/kommentere hos dere andre.

Det er ulike grunner til det, men viktigste er nok mangel på lyst. Hovedhensikten for meg disse fire årene med blogging, har vært at dette skal være et lystprosjekt. For meg.

Når jeg nå kjenner på det motsatte, har jeg faktisk vurdert å gi opp hele blogginga. Men så vet jeg ikke om det er det jeg vil heller? Tiden vil vise.

Treg i forhold til hagearbeid er jeg derimot ikke. Våren gir energi. I år har jeg beisa plantekassene mine sorte. Jeg har også omrokkert og fornyet jordbærplantene, og håper at årets avling vil gi søte resultater. I de tre andre kassene har jeg ikke sådd enda. Ingen hast. Det er faktisk nattefrost fortsatt.

Ellers har jeg tatt en stor hageavgjørelse. En drøm er i ferd med å realiseres. Mer om det senere…

Ha en fin 1. mai helg!

Cosmos

I våres var jeg på hagebesøk hos Marit med bloggen Marits hagedagbok. Marit er en hyggelig dame som har en diiiger hage med dam og en masse sjeldne planter og blomster.

Marit selges også endel stiklinger og sommerblomster som hun driver fram i drivhuset sitt. Med meg hjem fikk jeg Blodbeger og tre ulike Cosmos. Cosmos fins i mange farger. Jeg er svak for den hvite med smal, rosa kant rundt kronbladene.
Cosmos blomstrer fra juli til langt inn i høsten. De er hyggelige å ta inn i sjenerøse buketter.

Takk for sist, Marit. Her ser du noe av resultatet. 

Medusa

For noen uker siden var det bloggtreff her i Miacasa. Helen og Sylvia kom på besøk. - Den ene fra Italia og den andre fra nabobyen. Her står de under Candyfloss-treet mitt og "blomstrer".

Vi tre bloggedamene treffes av og til, noe som virkelig er hyggelig. Vi er ikke akkurat skåret for tungebåndet noen av oss kan man si, så praten går like livlig som strikkepinnene klirrer. Sammen med litt mat og god kaffe, fyker timene avsted i samvær med disse to sprudlende damene.

Med bil helt fra Bolsena i Italia, hadde snille Helen bringt en diger keramikkampel, på bestilling fra meg. Amplen, formet som et stort damehode, er laget av keramikeren "Medusa". (Klikk på linken, så kan du se mer av hva den kreative keramikeren tryller frem).

Via Instagram har Helen vist flere av disse #medusa figurene, plassert på ulike steder i Bolsena by. Og jeg har ofte tenkt, at ei slik dame kunne vært flott her i Miacasa...

Og nå henger`a altså her, Medusadama mi. På en sentral plass og skuer utover Miacasa.

Oppi hodet har jeg fylt jord og plantet en eføy. Riktignok virker hårmanken hennes litt pistrete for øyeblikket, men den skal nok vokse seg fyldigere i løpet av sommeren.

Tusen takk Helen for alt bryderiet med "dama mi". Og takk til dere begge to for besøket, og kontakten vi har. Dere er herlige!

Bloggtreff i bartebyen

I forbindelse med at jeg var på kurs med jobb i Trondheim tidligere i denne uka, tok jeg meg blandt annet tid til å treffe denne sprudlende jenta.

Vibeke, med bloggen 4 i Kiellandsgata, har verdens mest sjarmerende drivhus. Her ser du henne fotografert foran det.  Det er den dyktige handymannen hennes som har snekret det forøvrig. Du kan lese om prosessen her. 

Treffet var vårt første møte. Men det rare var, at det var som om vi hadde kjent hverandre gjennom lang, lang tid. Med mange felles referansepunkter gikk skravla lett fra første stund. 

Koselig lunsj på Skydsstasjonen på Bakklandet og hagevandring hjemme hos Vibeke, så timene gikk støggele´ fort, som trønderene ville sagt det. Tusen takk for et hyggelig treff, Vibeke.

Ingen tvil, "Blogging is connecting people". Har du tatt initiativ til å møte menneskene bak bloggene? Og hvordan har din erfaring vært?

Søppel

Ordovergrind-statistikken popper i været med jevne mellomrom, med skyhøy besøkstatistikk. Og i kommentarfeltet mange kaudervelske tilbakemeldinger. Som inviterer meg inn i deres nettsider. Noe jeg selvsagt holder meg langt unna å gjøre.

Jeg mistenker at dette er nettsøppel og såkalte ghosts. Fler som opplever det samme? Heldigvis tar spamfilteret seg av mange av disse kommentarene, som havner i nettsøpla. Akkurat nå holder søplekassa mi her på Ordovergrind på å renne over. Grr...

Noen som har noen lure tips på hvordan jeg unngår dette svineriet?

I disse valgtider...

Noen liker mora, mens andre liker dattera sies det. Hvem av dem liker du? 

Solsikkene i Miacasa er i år fargerike og frodige. Takk Marit for frøpakkene i Giwe-away´n i våres.

Godt valg!

Tidlig

Jeg har hukommelse som ei sild. Jeg har rett og slett glemt det.

I slutten av april rundet bloggen to år. Tida flyr.

Jeg liker å se tilbake i bloggen innimellom. På alle minnene og bildene. Det var jo noe av intensjonen min når jeg startet opp. At bloggen skulle fungere som en minnebok.  Men. Det ville jo ikke vært det samme uten dere bak skjermene. Uten alle kommentarene og hilsenene.  Fra dere "gamle" trofaste, men også fra nye lesere. 

Tusen takk for at dere gidder å henge med her på Ordovergrind. Nydelige er dere. 

En liten jubileumsgave fra meg til dere er å lytte til "Tidlig" av Kari Bremnes.  Både tekst og melodi.  Såre vakker.

"Tidlig" er forøvrig tittelen på bildet mitt over også. God fredda´!

Søt kløe

etterfølges ofte av sur svie, som kjent.

Forkjølelsen jeg har "kost meg med" siste to ukene, endte i feberstigning og elendig allmenntilstand. Er det mulig å hoste opp lungene? Undret jeg. I et svart øyeblikk. I går beit jeg i det sure eplet. Fastlegen konstaterte bronkitt, antibiotika, varm drikke, ro og fred. Ja ja. Når ei brødskive faller med smørsiden ned, har du hele verden som pålegg.

En psst! i kommentarfeltet på bloggen i morres, forgyldet torsdagen min. Bloggen Vrikkende tanker ga meg både god`ord og Award. Overraskende! Nå er det slik Ann Judith, at jeg har bestemt at Ordovergrind er awardfri.
Ikke at jeg ikke liker å bli satt pris på. Men å velge blandt alle de inspirerende bloggerne der ute, er for meg dønn umulig.

Likevel. Et hyggelig løft. You made my day! Omlitt er brødskiva snudd. Tenker jeg.

Blå blomst

Inspirert og oppglødd av bloggen Moseplassen tok jeg en snarkikk gjennom fjorårets blomsterbilder fra hagen. Moseplassens Anne har i disse dager nemlig en uformell konkurranse i blomsterbilder, som har som mål å spre hageglede og inspirasjon. I dag er det BLÅ blomster som skal presenteres.







Blå blomst = symbol på selve romantikken. Jeg blei sittende å drømme meg vekk i en laaang blomsterbildestrøm på Mac´n. Er det mulig å ta så mange closeups og variasjoner av samme blomsten liksom? Ser jeg burde rydda opp i billedarkivet mitt.
Gurimalla som jeg gleder meg til at den nyetablerte hagen vår skal våkne til liv i månedene framover.

Blomsten jeg har valgt ut i Moseplassens konkurranse, er en Hornviol. Eller Viola Cornuta om du vil. Sommerblomstenes blå svar på "flittige lise". Som overøser deg med et vell av blomster, og den deiligste duft. Bare du er flittig med kniping av visne blomsterhoder og ikke sovner vekk fra vannekanna.

Riktignok har jeg billedredigert og rocka det opp "en smule". Dette som et resultat av min eksprimentering med Instagram. Har du lyst til å besøke meg der, har jeg nicket Ordovergrind der også.

Lengter du mot vår?

Bloggvennskap

Å blogge knytter nye vennskap. Enkelte av dere er jeg innom å leser nesten daglig. Innimellom streifer det meg at jeg faktisk vet mer om hva enkelte av bloggvennene mine foretar seg, enn mine venner IR.

Å møte mennesket bak bloggen er fint. Det gir bloggingen en ekstra dimensjon. Det styrker kontakten. Min erfaring er at "bloggpersonen" og forhåndsoppfatningen, harmonerer godt med mennesket jeg møter.

Den siste uka har jeg møtt to av bloggvennene. Forrige helg var det danske Gitte. På torsdag var det Helens tur. Under ser du henne ved siden av skulpturen av Jan Teigen.

Rammene denne gang. Brygga i Tønsberg. Strålende, lav novembersol. God lunsj. Hyggelig prat. Latter. Varm kaffe. Ikke strikking. Noe det garantert hadde blitt, hvis Sylvia ikke hadde måttet melde forfall. Ingen Sylvia = ingen strikk.
Bildet nederst er detalj fra mønsteret i belegningssteinene i det nyanlagte torvet i Tønsberg.

Takk for trivelig lunsj, Helen. Og god lørdagskveld ;)

Test

Første forsøk på å blogge fra min mobil. Kan jo være kjekt å kunne.

Nå har jeg søkt litt hjelp både hos Hanne og fru Tunheim. Takk kjære damer. Så gjenstår å se om dette blir suksess.
Første bud må kanskje være å få seg briller ? for dette er smått..

På bildet ser du utsikt til paradiset, - byen jeg bor i.




- Posted using BlogPress from my iPhone

Frida

Patriarken har snekret kasser. Plantekasser.

I den ene har jeg puttet 10 jordbærplanter, type Frida. Frida blomstrer allerede. Bare se.

Hentet her, leser jeg:
Frida er den nyeste norske sorten som er tatt i bruk av jordbærdyrkerne. Den modner middels tidlig, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, litt faste og smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær.


Det er lovende!

Kjære hageblogg

Jeg kjenner meg gira, nesten litt høy om dagen. Høy på våren som eksploderer der ute. Høy på hageprosjektene vi holder på med her hjemme.
Jeg jobber og tenker hage 24/7. Har jeg et ledig øyeblikk på kvelden, kikker jeg på "Trædgårdsonsdag" på SVT, eller pløyer hagebøker. Jeg drømmer om staudesammenplantninger om natta. Er jeg litt skrudd i huet?

Været er supert for hagearbeid, sol/lettskya og 10-13 grader. Sammenhengende har jeg fri 6 dager. Det kunne ikke passet bedre.

Patriarken og jeg har jobbet og jobbet. Fem tilhengerlass med feit, fin bedjord er hentet fra "langtvekkistan" - for der er jordkvaliteten den beste, ifølge kjennere. Jorda har vi fylt oppi nye og gamle bed. Det er ikke få trillebårlass med jord som er fylt oppi nye og gamle bed.

Innimellom har vi sittet på benken med kaffekoppen, hørt fuglekvitteret og kjent sola prikke på nesa. Noen få tulipaner har dukket opp, på tross av gravemaskinenens herjinger i høst.

Patriarken har snekret to plantekasser. I den vokser det nå jordbærplanter. I den andre har jeg sådd ruccola, spinat og plantet diverse urter som før sto i vinduskarmen. De gamle sementhellene fra det gamle inngangspartiet, har vi pent plassert rundt kassene - i håp om at det holder ugrasset unna.

Hagemøblene pusses og beises. Flere strøk. Enda et strøk gjenstår før jeg sier meg fornøyd.
Pellisene har fått ny jord i pottene, og er nå plassert ut på den sørvendte verandaen. Der skal de oppholde seg fram til oktober, og forhåpentligvis belønne oss med frodig blomstring.


Av en bekjent har vi fått hjelp til å sette opp en tørr mur, samt lage ei trapp. Han er en steinkunstner. Gammalt fint håndverk, med stein på stein oppå hverandre og ingen sement. Trappa ser ut som den har ligget der bestandig. På toppen av muren anla vi bed i helga. Diverse stauder erflyttet fra andre steder rundt huset. Det gjenstår å se hvordan det vil vokse seg til.

I dag vil jeg ta med kamera ut for å fange nye hagemotiv. Kroppen er støl, og trenger hvile. Hvis jeg klarer å holde meg unna spaden da... Jeg er litt hagehøy om dagen. Det er vår!

Ett

Ordovergrind fyller år.

Et år er gått. 290 publiserte blogginnlegg rikere. Med mange kommentarer og innspill fra dere "der ute" i bloggsfæren. Enkelte av dere bloggere har jeg vært så heldig å truffet "på ordentlig". Bekjentskaper jeg setter stor pris på.


Jeg hadde ingen bevisst plan om sjanger, når jeg startet med bloggingen. Det finnes jo rene politiske blogger, mammablogger, moteblogger, matblogger, fotoblogger, strikkeblogger, hageblogger. You name it.
Bloggen Ordovergrind har fått utvikle seg, utifra lyst og spontane innfall. Sjangermessig hører den vel kanskje mer hjemme under "lavterskel-navlebeskuende-hverdagsblogg" kategorien? Med innhold av blandet drops, ristet tilfeldig sammen.


I det første innlegget mitt i fjor, skrev jeg: "Kanskje bloggen kan fungere som en minnebok?". Det opplever jeg at den gjør. Jeg skrev det, fordi jeg i perioder har vært preget av hukommelsesvansker. Bloggen er som et album med hverdagslivets puslespillbiter. Som hjelper meg å huske.


Å blogge gir meg glede og inspirasjon. Noe som har vært det viktiste momentet for meg å holde på med dette. Et lite lysthull. Jeg koser meg, rett og slett.

Å blogge tar tid. Er det verdt det? Nå mener jeg ja! Så lenge dette er lystbetont - for meg, fortsetter jeg. Så fort jeg kjenner antydning til stress eller press, kutter jeg det ut.


Takk for at du leser med og kommenterer her inne. Det gjør meg så glad! Små gleder, store smil.

Syns Olga Maries sprukne røst hører hjemme på en dag som denne.

Englar, finns dom?

Jeg vil påstå det. Kjenner flere av dem jeg.
Et par var på besøk her hjemme i går. Riktignok har de hverken fjær eller vinger. Disse tilhører den mer kreative typen engler.

Minibloggtreff med Sylvia (til venstre) og Helen vil si raskt fart på pinnene og latterdøra på vid vegg. Praten gikk lett, for ingen av oss er skåret for tungebåndet, kan man si.
Englene hadde med gaver til meg også. Helen som bor for det meste i Italia, hadde med bl.a Parmesanost og en liten burk med lokal olivenolje fra Bolsenaområdet. Nam nam...

Sylvia hadde heklet et sjal til meg. I en teknikk som heter englemasker. Var ikke det fint?
Inspirerte til å forsøke å lære oss englemaske-teknikken ble vi andre to, så vi satte i gang. Jeg er ei kløne med heklenåla, men Sylvia er både oppmuntrende og tålmodig. Og jammen fikk vi det til begge to.

Så nå er det hekling av Englesjal på gang her i heimen. jeg satt en stund i solveggen med hekletøyet, etter jobb i dag. Herlig!

Takk for en fin kveld, Sylvia og Helen. Jovisst finns det engler!

Boka mi

I oktober 2011 var jeg på bloggtreff. Der traff jeg Sylvia og Helen. Det var et herlig møte.
Før vi sa hadet til hverandre, ble hver enkelt gitt en utfordring.

Min oppgaven gikk ut på følgende. De andre to vet at jeg er glad i poesi. De mente at jeg dermed kanskje hadde skrivebordskuffen full av egenproduserte vers og tekster. Utfordringen min besto derfor i å publisere et av diktene her på bloggen.

He he...

Sannheten er at skrivebordskuffen min aldri har vært fylt av mine skrevne ord. Riktignok likte jeg å skrive stil mens jeg gikk i grunnskolen. Jeg var også en flittig brev- og dagbokskriver i perioder. Men noen stor poet har jeg aldri vært.

I romjula leita jeg etter noe i et kott. Oppi ei gammel pappkasse fant jeg denne.

"Min bok!" Ei kladdebok fra 1979. Fylt med dikt, utklipp, tegninger, notater. Boka har antagelig fungert som en slags scrapbook/dagbok/diktbok. Eller kanskje aller helst som en ventil.
Jeg ble sittende å bla og lese i boka. Lenge.

I boka første side har jeg skrevet: "Dette er min, og bare min bok. Her kan jeg rise, rose, skjelle, smelle, grine, hyle - kort sagt få uttrykt mine følelser. Akkurat i det øyeblikket."

Og hjelpes meg, her har det vært mye følelser i sving. Alt fra frustrasjoner over håpløse foreldre til betroelser omkring forelskelser og kjærester. Jeg måtte smile for meg sjøl, der jeg satt å leste.

Noen få egenproduserte dikt var det faktisk skrevet inni boka også.
Så nå tar jeg utfordringen, og publiserer et av dem her på bloggen. Som dere forstår var jeg en håpløs romantiker, allerede før konfirmasjonsalder.



Sommer

Blankskurte svaberg
ramsalt vann som glitrer
i den strålende sola,
skylles inn mot land,
måkeskrik...
og i bakgrunnen
en dunkende lyd fra fiskeskøyta.

En eng av prestekrage og blåklokker,
strå som vaier grasiøst
i den varme vinden,
solmodne markjordbær smelter på tunga.
Finnes det noe bedre?
Å, hvor sommeren er deilig!

(Bildet er tatt på jordbærstedet)

Titt

Jeg kikker innom bloggstatistikken av og til.

De siste to månedene har den skutt i været. Statistikken altså. Tenk nå har den passert 10 000 besøk, siden 30.april 2011. Det må jo bety at min drodling rundt trivialiteter og hverdagsopplevelser, fenger interesse hos flere.
At det jeg skriver, legger ut av bilder, linker - fenger folks interesse, siden man bruker tid og kikker innom her. Kanskje får bloggen min andre til å tenke sine egne tanker eller se sine egne prossesser? Eller bli inspirerte. Jeg blir glad og ydmyk.
Vit at jeg er virkelig takknemlig for alle kommentarer og innspill dere gir meg.

Mulig kan stigning på bloggstatistikken ha noe å gjøre med at nå vet endel venner og familie om den også?

Før jeg selv etablerte blogg, fulgte jeg noen andres blogger. Over lengre tid. Med mennesker jeg ikke kjente, annet enn gjennom bloggen. Husker jeg tenkte det var en "snodig greie". Nesten litt som kikking. At jeg fikk innsyn i noe. På den måten ble jeg litt kjent med vedkommendes innside. Iallefall enkelte biter.

Og slik er det jo generelt i livet. Blandt kollegaer, venner, naboer. At vi viser visse sider og biter av oss selv. Mens andre egenskaper ikke kommer så tydelig fram. I alle settinger.

De gangene jeg har møtt menneskene bak bloggene, har så langt være en udelt positiv opplevelse. Min erfaring er at "bloggpersonen" harmonerer med personen jeg satt ovenfor. Så er det vel slik at personlighet og egenskaper, skinner igjennom det vi skriver og deler.

Fotonita

Jeg har så lyst til å tipse dere om en ny blogg her i Bloggland.
Nemlig Fotonita.

Dama bak denne bloggen har bodd 3 år i Kina. Hun er fotointeressert, og etter min vurdering en mester med kamera.

Ta en titt inn i en eksotisk verden. Bloggen hennes er virkelig verd et besøk.