lørdag 22. desember 2012

Sjøstjerne



De fleste stjerner er hengt opp
på himmelen, men denne kropp
han tar nok ingen risker.
Han trives godt på havets bunn
der gjør en matmons fine funn
på østers, skjell og fisker.


I. Hagerup




Livet leves her i stua i øyeblikket. Ikke der ute på nett. Jula er farlig nær.
Gode, varme stjerneønsker for dere der ute. Dere som leser med her inne på Ordovergrind. Fra meg. Takk for alle innspill og kommentarer.

Fryd og fred.


søndag 16. desember 2012

Hvis jeg var en fugl


Jeg vokste opp med en pappa som var sjømann.

Pappa seilte på langfart, og var ute lange tørninger av gangen. Det måtte jo sjøfolka før, bl.a. for å få betalt hjemreise. På det lengste var han hjemmefra i drøyt 1,5 år. Det er lenge. Grusomt lenge, i ei lita jentes liv.

En gang skulle pappa reise ut til sjøs igjen like før julaften. Det var kjipt. For oss alle fire. Likevel blei det stelt i stand til mini-julaften i heimen, en uke før jul. Med julepynta hus, ribbe, nisse og pakker. Å jul med din glede. Liksom.

Den gang var det ekstaordinært. Lokalavisa kom og gjorde en reportasje om det. Bildet som sto i avisa henger på veggen her hjemme. Museflettejenta på familiebildet ser betenkt ut. Av oppstyret? Av tanken på at pappa´n skulle reise dagen etter? Av at den nye hjemmesydde julekjolen mamma´n hadde maken til selv, hadde en ekkel blondekant som gnagde bak i nakken?





Jul er mye glede. Men jul er jammen også mye savn. Savn etter mennesker man var glad i, men som ikke lenger fins. Savn etter de som fins, men som allikevel ikke kan være tilstede.

Noen som husker barnestjerna Anita Hegerland? Da hun sang den sangen - en gang rundt 1970 - tenkte jeg at dette handlet om meg. Pappajenta meg, som lå i nattemørket, og nynnet på disse strofene.



Når jeg går til ro, og dagen er endt,
og tusen små stjerner på himlen er tent.
Da sovner jeg inn og drømmer i fred,
om pappa der ute på havet et sted.

Refr: Hvis jeg var en fugl,
med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Han sa da han dro, min reise blir lang,
men jeg er tilbake til våren en gang.
Så fikk vi et brev,og jeg ble så lei.
For først neste sommer er pappa hos meg.

Refr: Hvis jeg var en fugl,med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.




fredag 14. desember 2012

Sure silda








Kroppen er befengt med no' virusgreier. Jeg er ikke verd mange sure silda. Akkurat nå.

Pass godt på deg selv, sålenge. I'll be back!


- Posted using BlogPress from my iPhone

tirsdag 11. desember 2012

Kakemonster?

Nei, det kan jeg vel ikke kalles. Men kakebakst i desember hører liksom med.
Ikke minst er det hyggelig å finne fram de gamle kakeboksene.





Fra den gang svigerforeldrene var nyetablerte, det vil si en gang etter 1949. Velbrukte og bulkete. Forseggjorte, med skrift og motiv.





Den grønnrutete er stilig, med flere "etasjer", som kan tas ut. Patriarken minnes denne, full av smørbrød, på barndommens turer i tyttebærskauen. En gang for lenge siden.






Den sorte med rose rommer forresten kokosmakronene. Etter svigermors gode oppskrift.






Den store røde troner på kjøkkenbenken hele året. De uunnværlige knekkebrøda har plass her.






Ei venninne som har peil på brukthandel, forteller at enkelte steder selges slike gamle bokser for omtrent hundrelappen. Har du noen arvete kakebokser i bruk?
Hvis ikke, kan du vurdere å tjene noen kroner på å selge de :o)







søndag 9. desember 2012

Værskifte

Gårdsdagen så slik ut.






I dag laver snøen ned, og vinden uler rundt hushjørnene.

Jeg har bok, varm kaffe og strikketøy. Og en diger favn med ved. Jeg klager ikke.

God annen søndag i advent.






- Posted using BlogPress from my iPhone

torsdag 6. desember 2012

Vinter ved havet








En halvtimes gåtur etter jobb. 9,5 kalde. Blåtimen har regien på belysningen. Frostrøyk. Scenografien tar naturen selv seg av. Den medvirker positivt til å sorte tanker og lufte vettet. I et overfylt og trett hode.


Akkurat passe. Akkurat nok til å hente energi til ei runde med medisterkakesteking. Her hjemme i varmen.
Mia casa.






- Posted using BlogPress from
my iPhone


tirsdag 4. desember 2012

mandag 3. desember 2012

Katz eller jammer?

Førjulstid er å børste støv av julemusikken. Her kommer en kjent låt, men i fornyet drakt.

Jeg digger de kule damene i bandet Katzenjammer. Bandet spiller musikk som er en blanding av flere stilarter som folk, pop, rock, country og balkanmusikk. De fire medlemmene veksler på hvilke instrumenter de spiller og har som mål å spille instrumenter de ikke har spilt før. Totalt spiller de over 16 instrumenter, blant dem uvanlige instrument i bandsammenheng som trekkspill, bassbalalaika, fløyte, ukulele og melodika.

I denne vare versjonen av "Vi tenner våre lykter", er jaggu meg Krompen representert med gitarspill også.
Bare hør!



søndag 2. desember 2012

Adventsprestekrage


Første søndag i advent. Minus 7, vindstille og sol. Stillongsen på og lua nedover ørene. Off we go.






Jordbærstedet i desember. Annerledes og kjent på samme tid. Lav sol og lange skygger.











Se! En prestekrageliknende blomst i bergsprekken. Adventsprestekrage. Naturen altså.











Ingen trang til å slikke sol på granittsvaberga i dag. Når snørra omtrent frøys i nesebora.

Men bare vent. Jeg kommer tilbake.









torsdag 29. november 2012

Krum


Jeg lager verdens beste krumkaker. Ikke for å verken overdrive eller skryte. Men jeg gjør det. Ærlig snakka.
Blondetynne, sprø og passe søte. Gjort på en liten time. Lett som en plett.





Første porsjon ble stekt i går.
To bokser bragt i retning tigerstaden, sammen med noen adventpakker.
Hm… blir "barna" noen gang for gammel for adventspakker, mon tro?





Vil du også forsøke deg på verdens beste krumkaker, sa du? Go for it!

2 egg
125 g sukker
Pisk til eggedosis

125 g potetsmel
1 dl vann
4 ss hvetemel
1/2 ts vaniljesukker
Røres inn

100 g meierismør smeltes, has i til slutt.

Stek og krum.






Takk skjønne A for at du alt det du raust delte med oss andre, den gang du var blant oss. Også denne gode oppskriften. Takk.




onsdag 28. november 2012

Smykke

Juleblomsten over alle juleblomster er Amaryllis.
Å følge forvandlingen fra løk til utsprunget skjønnhet er som et lite eventyr. For meg.

I helga fikk jeg en hel bukett av dem. Med stengel og knopp. God venninne vet hva som gjør meg glad.

Stuevarmen pluss litt vann har bidratt til at de nå briljerer med sin prakt og eleganse her i heimen. Sammen med Wig&Walsøe vasen. Et hussmykke. Fått i sommer, da jeg "runda bøya".

Takk kjæreste L <3 og gode gymnasvenninner. Gir meg lys i høstmørket.




- Posted using BlogPress from my iPhone

mandag 26. november 2012

Gledesspreder

Hvis du måtte velge en film å varme deg på nå i mørketida, anbefaler jeg "De urørlige".

Den franske filmen handler om styrtrike, rullestolavhengige Philippe som ansetter hans rake motsetning, småkriminelle Driss som sin personlige assistent. I løpet av filmen får vi se hvordan et vennskap mellom to ulike personer utvikler seg. Skildret med stor hjertevarme.

Velspilt, gode miljøskildringer, fritt for sentimentalitet og "dulling". Komedien balanserer godt på grensa mellom kleint og koselig.


Jeg kan ikke huske å ha ledd så godt på kino på lenge.







søndag 25. november 2012

Lut

På seinhøsten, i tiden mot jul, spiser vi gjerne lutefisk her hjemme. Gjerne flere ganger. Slik vi liker den best, serveres fisken med ertestuing, potet, baconbiter, grovmalt pepper og sterk sennep.

Andre strør revet brunost over fisken, eller heller sirup.

Hvordan liker du lutefisken?





- Posted using BlogPress from my iPhone

tirsdag 20. november 2012






Et meget lite ord.


Likevel rommer det 

hele evigheten.



Hans Børli

søndag 18. november 2012

Madklubben


I København florerer det av lekre spisesteder, kafeer og restauranter. Noe av det beste med å være ute å reise, er gode mat- og drikkeopplevelser, syns jeg.

Av Vibeke med bloggen 4 i Kiellandsgata hadde jeg fått anbefalt restauranten Madklubben. Hun hadde noen helger tidligere vært på jentetur til København, der de hadde spist på overnevnte.





På nettet leste vi at i København fins det intet mindre enn 4 Madklubben-restauranter. Vi reserverte bord på Madklubben Vesterbro. Det angret vi ikke på. For dette var et populært sted! Her var sultne mennesker rundt alle bord.

Stedets interiør er rustikt og lunt. Konseptet er slik at man tilbys lekker, fristende mat og drikke, til en ualminnelig fornuftig pris.

I stedets manifest kan man bl.a. lese:

[1] vi sørger for god vin & mad i pæne omgivelser - vi fortæller ikke lange historier om maden & kender ikke til de intime detaljer omkring vinenes tilblivelse.

[2] du er selv en aktiv deltager i måltidet; du skænker selv & læser dig selv til elementerne på tallerkenen - derfor kan vi servere gode råvarer & store vine til billige priser.


Vil du se hva jeg spiste?
Til forrett valgte jeg malt kalverelette med Dijonsennep, sylteløk og fennikkelbrød.




Til hovedrett ble det ovnsbakt fisk ("Kuller" på dansk) på en seng av gulrotmos.






Og som en søt avslutning på det hele granateplesorbet, skumfiduser med lakris- og sjokoladepulver. Sukk!




I manifestet leser vi videre:

Vi sætter stor pris på kvalitet – det skal være godt, ligetil og uprætentiøst. Vi mener, at fokus skal være på produktet – det håndgribelige – og her hos os er der hverken tale om pompøsitet eller fine fornemmelser. Vi ønsker blot, at alle vores gæster skal få en god aften hos os.


Dette kan vi skrive under på. Det ble en vellykket aften på Madklubben. For oss alle tre.
(Det eneste minuset ved det hele, var at volumet på musikken var litt høy.)

Likevel, hit kommer vi gjerne tilbake. Ikke sant, K og A?





Så tusen takk for anbefalingen Vibeke! (Nok en fin ting med bloggingen. Nemlig lure reisetips å plukke opp, både her og der.)



lørdag 17. november 2012

Bloggvennskap


Å blogge knytter nye vennskap. Enkelte av dere er jeg innom å leser nesten daglig. Innimellom streifer det meg at jeg faktisk vet mer om hva enkelte av bloggvennene mine foretar seg, enn mine venner IR.





Å møte mennesket bak bloggen er fint. Det gir bloggingen en ekstra dimensjon. Det styrker kontakten. Min erfaring er at "bloggpersonen" og forhåndsoppfatningen, harmonerer godt med mennesket jeg møter.

Den siste uka har jeg møtt to av bloggvennene. Forrige helg var det danske Gitte. På torsdag var det Helens tur. Under ser du henne ved siden av skulpturen av Jan Teigen.






Rammene denne gang. Brygga i Tønsberg. Strålende, lav novembersol. God lunsj. Hyggelig prat. Latter. Varm kaffe. Ikke strikking. Noe det garantert hadde blitt, hvis Sylvia ikke hadde måttet melde forfall. Ingen Sylvia = ingen strikk.
Bildet nederst er detalj fra mønsteret i belegningssteinene i det nyanlagte torvet i Tønsberg.

Takk for trivelig lunsj, Helen. Og god lørdagskveld ;)


fredag 16. november 2012

Selvportrett


Louisiana Museum of Modern Art ligger nord for København, med panoramautsikt over Øresund.

hjemmesiden deres leser jeg: "Museet omkranser skulpturparken mot havet, og samspillet mellem kunsten, naturen og museets arkitektur er enestående.
Louisiana er et internationalt museum med en betydelig samling av moderne kunst, både ute- og innendørs, fra 1945 og opp til i dag".






Forrige fredag dro to barndomsvenninner og jeg til Louisiana. Alle tre syns litt kulturell input ikke er å forakte. Selv når man er på jentetur til Køben.
På forhånd hadde jeg avtalt å møte min danske bloggvenninne Gitte der.







Det var utstillingen "Selvportræt" vi peilet oss inn på. Her blir en perlerekke av ulike selvportretter presentert, der både uttrykk, temperament og karakter er vidt forkjellig. Fra Picasso, Matisse og Munch til Kahlo, Dalí og Warhol.









Det ble en spennende dag med mange inntrykk. Ekstra inntrykk gjorde den japanske kunstneren Kusama med sin lys-, speil- og vanninstallasjon kalt "Gleaming lights of the souls". Inni det lille lukkede rommet fikk man en uendelighets fornemmelse av de funklende, fargede, skiftende lysa. Magisk!



Vil du kikke mer på "Sjelens funklende lys", se her.






Tusen takk Gitte, for nok et hyggelig møte, lunsj og god guiding på museet.










onsdag 14. november 2012

Novemberonsdag







Morgenhygge i vinterhagen med brennhet kaffe i favorittkoppen og Skappel nr 2 på gang.
Nr 1 ble ferdigmontert i går. Check! Godt fornøyd med resultatet. Håper jeg vil varme mellomste, i gråkalde november-Oslo. Hører du "Gullan"? Klar for avhenting og bruk!

Garnet til Skappel nr 2 fant jeg i garnbutikken Sommerfuglen i Kbh i helga. Nydelig, bløt, lett kvalitet fra Canard av silke og superkid mohair. Den andre alpacca og høylandsull fra Isager. Som smør ha ha mellom hendene. "Loppetuss" fryser når hun står å venter på banen til og fra Kringsjå, så den er tiltenkt henne.

Nei, nå får jeg henge i, slik at jeg rekker noen runder til - før jeg fyker avgårde til jobben.

Ha en flottanes onsdag der ute!


- Posted using BlogPress from my iPhone

fredag 9. november 2012

Uflaks sa Severin-suveren...





Så befinner jeg meg altså i den danske hovedstaden. Skikkelig turist. Med Nikon rundt halsen , på jakt etter nye motiver og "shots". Løfter man blikket, er det mye å oppdage for en fotointeressert med blikk for detaljer.




Resultatet av uoppmersomhet hvor beina skal plasseres, men med desto større fokus på perspektiv og kamerainnstilling, endte jeg på trynet i Christiansborgs borggård! Jeg så jo ikke den betongsperra. Klask i bakken. Blodet rant! Er'e mulig liksom?





Med fortsettelse videre inn i det danske Folketinget, der verdens søteste mennesker ydte førstehjelp og førsteklasses service.

Resultat forslått kne og forstuet lillefinger. Uflaks! Ha ha...

Intet dumt plaster jeg fikk på såret en stund etterpå, med dansk "frokost" på "det lille apotek". (Sjekk bildene)
Så nu går alt så meget bedre.






- Posted using BlogPress from my iPhone

torsdag 8. november 2012

Skapdanske

Jeg tror jeg må være litt dansk. Langt inni meg. Et sted.

Det er nemlig "noe " som stadig trekker meg sørover. Til bløte konsonanter, til vennlige mennesker, til flatt landskap og høy himmel, til frokoster med høye smørrebrød og "en lille", til god arkitektur, design og mote...
En litt annerledes kultur, men allikevel gjenkjennelig.

Deilig input fra pannekakelandet, gjør noe med meg. Som jeg behøver. Slik at skapdansken holder fred. For en stund.

Nå bærer det avsted. Igjen. Fire dager. Tre barndomsvenninner. Favorittbyen min. København here I come!




"Kan du lide at synge på dansk"? (Der ser du. Nå slo skapdansken i meg til i igjen…)


(Bildet er IKKE tatt i Danmark. Men kunne vært. Derimot er det fra en fotosafari i bøkeskogen her i byen min. En dag i høst.)

onsdag 7. november 2012

Cullberg


Jeg er en opptatt kvinne om dagen. På farten. Med lite tid i heimen. Og enda mindre bloggtid.

Et av gjøremåla siste dagene, har vært å se forestillingen med den internasjonale, kjente svenske Cullbergballetten.

Som nå er på Norgesturne´ med forestillingen "PITE/INGER/EKMAN - tre verk av tre koreografer". Alle kjent for sitt fysiske og sanselige dansespråk.
Cullbergballetten regnes som et av verdens fremste kompanier for samtidsdans.

Moderne dans og samtidsdans er danseformer som i stor grad åpner opp for koreografens, pedagogens og danserens individualitet. I slik dans møter man abstrakte og litt annerledes bevegelser, uvanlige kroppsuttrykk. Og så langt fra tåspiss og Svanesjøen som man kan komme. Musikken er ikke liste-pop akkurat, men gjerne mer alternativ. Ofte uten tekst.

Jeg har sett Cullbergballetten tidligere. Det er uforutsigbart, annerledes og dans av ypperste klasse. Jeg slutter ikke å forundres og imponere over hva som er mulig for slike profesjonelle dansekropper å utføre av bevegelser, balanse, teknikk, smidighet, rytmikk. Helt på grensen av det ytterste. Som fysisk er mulig å utføre.
Forestillinger som regel uten ord. Men likevel der mye blir sagt.
Noe er rart. Jeg forstår det liksom ikke helt. Likevel så godt det er å sitte der i salen og la seg forføre. Og berøre. Nydelig med slike kulturopplevelser.

Få en liten smakebit her da vel!


fredag 2. november 2012

Leken mat




Høst og suppe henger godt i hop.

Med det griseværet som suser rundt hushjørnene nå om dagen, må det bli suppe på menyen her i kveld.

Hvis du lurer på hva du skal bruke gresskarlykten til etter Halloween? Lag suppe på den da vel!
Suppeoppskriften fant jeg her.



Før du går i gang, la deg gjerne inspirere av denne sanselige lille filmsnutten? Slurp!




onsdag 31. oktober 2012

Husker du?

På slutten av 70 tallet gikk jeg på videregående.

Den gang var verden sort-hvitt. Enten var man soss eller frik. Da storefriminuttene var fylt med politisk vridde allmøter og kvinnefrigjøringssnakk. Da enkelte av gutta brukte lilla Sigrun Berg-sjal og duffel-coat. Mens andre bestemt ville ha Moncler merke på vinterjakka si.
Da det å kjøpe en singel i platesjappa på lørdagene, var ukas høydepunkt. Da vi spilte melankolske Don Mclean og 10cc på jenterommet. Og prøvde å klimpre de første strofene på "Starry, starry night" på gitaren, mens man hulka og grein.





Fortsatt treffes vi, noen jenter fra tida på videregående. Jevnlig. Alle er nå fylt 50.
I går møttes vi her hjemme. Med mimring over 70 åra som tema. Der bl.a. mote, ting, mat, drikke, musikk ble satt på agendaen.
Det ble en lystig aften. Jeg sovna med et smil om munnen.



søndag 28. oktober 2012

Dagen


"Dagen e sløret du ikkje kan trekke telside
Sydd av et dunkelt stoff bare du kan se
Du kan ikkje komme igjennom og ikkje forbi det
Og ingen kan låne dæ hjelp te å rive det ned"







Slik er første linjene i Kari Bremnes´ vakre sang "Dagen". Den er hentet fra cd´n "Erindring" fra 1995.

Kari Bremnes (55) er en fantastisk låtskriver. Hun har en egen evne til å fange musikalske stemninger. Gjerne det melankolske, litt mystiske. Av den grunn er det gjerne hun jeg spiller når høstmørket kommer krypende. Og det gis rom for ettertenksomhet. I større grad.

Denne høsten har hun kommet med cd´n "Og så kom resten av livet".

Man kan spørre seg om, når starter resten av livet? I følge Kari Bremnes er det når du er kommet dit i livet, at du har god utsikt både bakover og framover. Ikke tidlig i livet, men ikke seint heller.







(Bildet av Parykkbuskens blad, tok jeg i hagen i går)