Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine,
jeg går her helt fraværende
med hodet fullt av blå lang-tanker
mens alt er hverdag
og ting av fortrolighet rundt meg.
Ei barnål i ene sokken min
vekker meg med et iltert stikk
- Dette er livet ditt! Her går du
midt i det, - så lev for pokker,
plukk de gylne solsekundene
opp i den slitte neverskrukka,
- hjertet ditt.
Jeg stanser,
står fortumlet på stien
og snyter meg i en flik av morgenrøden.
Hans Børli