fredag 27. mai 2011

Det hedonistiske livet

Kommende uke står følgende på programmet: slentring i Firenzes trange gater med guidebok under armen, rosevin på små kafeer, sykling oppad åser og nedad bakker, picnic under et oliventre, tid til å ligge på rygg i grasset og se skyene driver avsted...





Rett og slett "det hedonistiske livet".
Tror godt jeg kan like det, sånn en ukes tid.

Det blir derfor stille her på bloggen en stund.

Om å skrive

Når jeg var yngre, sånn omtrent i den tida jeg gikk i grunnskolen og videregående, var jeg glad i å skrive. Hadde vi stilskriving på skolen var det noe som gikk enkelt for meg.

Jeg skrev dagbok i flere perioder, ja over år faktisk. Noen av de bøkene har jeg spart på. Det er underlig å ta dem fram og lese de nå. Det var tydeligvis mye frustrasjon rundt hverdagens små og store hendelser jeg fikk ut gjennom dagbokskrivinga mi. Små dikt ble det også innimellom.

Jeg var også en rev til å skrive brev. Opptil flere brevvenner hadde jeg. To perioder hadde jeg også kjærester som bodde i utlandet. Dette var jo i tida før internett og sms. Telefon var skrekkelig dyrt. Derfor ble penn og papir flittig brukt for å holde kontakten mellom stevnemøtene.

De seneste åra har det blitt lite skriving. Gjennom jobben min skriver jeg endel, men på hjemmeplan har det blitt dårlig. Et år holdt jeg riktignok på med videreutdanning. Da ble det mye skriving.

Den siste måneden med blogging har forandret på dette med å skrive. Jeg kjenner jeg er utrent. Ordene strømmer ikke like lett som jeg husker de gjorde før. I gamle dager. Men jeg begynner å forstå at det å blogge, kan gjøre noe med min evne til å formulere meg med ord. De skrevne ordene kan kanskje hjelpe meg til å sortere tankene mine.
Det kjennes fint i grunn.

torsdag 26. mai 2011

Smooth





Jarle Berhoft heter denne talentfulle, unge, musikalske mannen. Stemmen hans i låta "Sunday" kiler meg i øret og gir meg gode vibrasjoner. Rytmikken gjør at jeg får lyst til å bevege meg og snurre med lette dansetrinn bortover parketten. Smooth....

onsdag 25. mai 2011

Jomfruland i mai

Jeg har en venninnegjeng fra barne- og ungdomsskolen som treffes med jevne mellomrom.
En weekend i mai i fjor dro vi til Jomfruland. Vi skulle på hyttetur.

Jomfruland er en langstrakt rullesteinsøy som ligger i havgapet på Telemarkskysten. For å komme dit tok vi taxibåt fra Kragerø.




Øya er 7,5 km lang og 1 km bred på det bredeste. Øya skjermer de mange øyene i skjærgården utenfor Kragerø for bølgene fra Skagerrak.




Det bor cirka 60 fastboende på Jomfruland.






Geologisk er Jomfruland en del av en stor endemorene. Jomfruland er et stykke der ryggen på morenen stikker opp over vannet. Østover går moreneryggen under vann fra Jomfruland til Mølen i Brunlanes, og mot vest dukker den igjen opp på Tromøy.





Jomfruland er kjent for hvitveis. Hver vår i begynnelsen av mai brer hvitveisen sitt teppe over Jomfruland.
På bildet kan du se våryre jenter danse og ta Ronja-hylet over hvitveisteppe, med bar eikeskog og klar blå himmel over hodene våre. Fantastisk!






Øya ble brukt som innspillingssted i den norske filmen om Kristin Lavransdatter, nettopp på grunn av dette flotte bakteppet.





Omtrent midt på øya finnes to hvite fyrtårn, et gammelt og et nytt. Det er kun det nyeste som er i bruk i dag. Fyrtårnene på Jomfruland er svært karakteristiske og er synlige fra alle kanter. Det eldste av tårnene er åpent for publikum om sommeren.
Jomfrulands egne musikkfestival «Under to tårn» har blitt holdt på øya hver sommer siden 1999.




Jeg elsker hvitveis, Jomfruland og jenteturer!


tirsdag 24. mai 2011

Fugledansen

Nei, det er ikke boka om Elling av Ingvar Ambjørnsen jeg nå sikter til, men denne fascinerende filmsnutten fra BBC.

Har du 3 minutter å avse, hygg den med denne.
Den er verd det.


mandag 23. mai 2011

La dolche vita

Kommende lørdag befinner jeg meg her. Hvis da ikke askeskyen setter en stopper turen.



Kan du forestille deg meg oppi fluktstolen der, med boka mi og noe godt i glasset?





Eller at jeg titter ut av vinduet om morran for å nyte utsikten og sjekke været.





1 uke skal vi oppholde oss i disse omgivelsene Patriarken og jeg.
Midt i hjertet av Chianti håper vi på dager fylt av sol, varme, ro, tid, tur, kultur, natur, mat, vin, sykkel...




Bare ikke denne askeskyen setter en stopper for det...

søndag 22. mai 2011

Gammeldags rabarbrakake

I dag fikk jeg lyst på kake.

I enden av hagen min - borte ved komposten - sto rabarbraen stor, sprø og frisk. Nå var det tid for å høste den. Jeg skar av stilkene, delte opp i småbiter og puttet porsjoner i fryser'n. De siste syrlige stilkene skulle brukes nå.






Rabarbra og vanilje hører godt sammen.
Kakeoppskriften fant jeg her. Det er første gang jeg baker den.


Det blir absolutt ikke siste.



Den smakte som om englene synger, som dama med originaloppskriften selv ville sagt det.

Tusen takk Liselotte :o)

Søndag = hviledag

Puh! I dag er jeg sliten.

Etter 10 timers søvn i natt, kjennes kroppen fortsatt tung når jeg våkner. Ikke hjelper det stort med et par kopper kaffe heller.

Jeg rusler ut i hagen i bare pysjen i morres. Litt kald vind i dag. Ser at de nydelig blå blomstene har sprunget ut. Er det kornblomst de heter?


Tenker tilbake på gårdsdagen.

Patriarken og jeg startet kl 9 med rydde/kaste-sjau i husets kjeller og kott. Det ble en liten tidsreise. Alt fra barnas skolebøker til inntørka malingsspann måtte gåes igjennom. Det måtte tas stilling til om tingene fortsatt skulle spares på, gis videre eller kjøres til avfallsdeponiet. I går gjorde vi oss harde. Et proppfullt tilhengerlass ble kjørt avsted. Mye lagrer vi videre på, noe går til gjenbruk. Du verden så mye plass vi fikk frigjort, og så ryddig det ble!

Etter at tilhengeren var tømt, dro vi videre til barndomshjemmet til Patriarken. Huset skal selges, fordi svigerforeldrene har fått plass på sykehjem. I går vasket, ryddet, luket og klippet vi, slik at det er klart for fotografering kommende uke.

Først klokka åtte var vi tilbake her hjemme og kunne legge beina høyt. Det smakte himmelsk med take-away sushi og en kald øl kan du tro.



Godt jeg ikke trenger å prestere noe i dag. I dag vil jeg bare være.

Gode, gode søndag.

fredag 20. mai 2011

Sykle til jobben

Jeg er kommuneansatt. I kommunen min arrangeres nå en "sykle-til-jobben aksjon". Dette gjøres for å motivere ansatte til å sykle, framfor bruke bil til jobb. Det er ikke vanskeligere enn at man registrerer dagene man sykler til jobb i en gitt periode. Ut i fra det trekkes ut en vinner, etter at perioden er over. Man konkurrerer også kommuneetatene i mellom.

I dag sto valget mitt mellom sykkel eller bil.


Valget ble sykkel. Sykkelaksjonen motiverer meg til å bruke den.

Vil du være med på turen? Og kan du se at hjelmen er på?




I avstand hjemmefra og til jobben min er det 11 km.

Jeg sykler fra en by til en annen. En del går langs fjorden, noe inni skogen og resten går gjennom tettbygd strøk.




.

I morres skinte sola så vakkert. Klokka var 7.05.

Det er mye å legge merke til underveis. Det handler bare om å ta seg tid, se seg rundt, løfte blikket og åpne opp for sansene.















Vel, da var jeg framme på jobben. Ryggen er svett. Derfor tas morgendusjen og frokost her, før jeg sitter klar på pinnen min klokka 8.
Siste bildet er tatt utenfor arbeidsplassen min.




Takk for turen! Hva syns du om min sykkelvei?



(Tok mange foto i dag, men har problemer med å laste opp mange bilder i en bloggpost. Hva gjør jeg feil tro?)

onsdag 18. mai 2011

Noe



Noe

Å lytte
til ordene
fra det andre mennesket,
kanskje ikke til alle ordene
men til dem som kommer dumpende
nærmest i vanvare, lytte
til klangen
til smilet i stemmen
hvis den smiler
eller den brutte tonen
i ordet som aldri skulle vært sagt, lytte
til pausen som plutselig er der
plutselig for lang
og munnviken
som skjelver umerkelig, for
det er et eller annet
bakenom
noe bittelite kanskje
og meget ensomt
noe er det
noe….

Carl Fredrik Prytz

mandag 16. mai 2011

Sopf

I Sveits har jeg en svigerinne. Hun er gift med en sveitser, og har bodd der i 40 år. Vi ferierer derfor ofte i Sveits, noe jeg antagelig kommer til å blogge om senere.
Min svigerinne er en av mine matinspiratorer. Hun er virkelig dyktig på matlaging. Mang en oppskrift her i huset, har jeg fått av henne.

En av disse oppskriftene er sopf. Sopf er en sveitsisk fletteloff.
I morgen tidlig, skal vi nemlig ha 17.mai-frokost her. I ettermiddag har jeg derfor bakt sopf. Jeg vil kalle det et festbrød.


(Som du ser på bildet, har jeg laget Ole Gunnars sjokoladekake også. Du vet en sånn som er bløt i midten. Den skal serveres med jordbær/fruktsalat og is. Den gode fra Møvenpick med vanilje.)

Har du lyst til å prøve deg på å bake sopf, får du oppskriften av meg her:

250 g meierismør, smeltes
1 l H-melk helles oppi smøret og varmes fingervarmt
50 g gjær
1 ss salt
2 ts sukker
1 egg
hvetemel til fast deig

La heve. Formes/flettes til 2 loff. La heve igjen. Pensle med egg.
Stek ved 200 g i ca 25 min.

søndag 15. mai 2011

Bøkeskogen

Jeg er innflytter. Det vil si at jeg er ikke født i byen jeg nå bor i.
Jeg har bodd i denne byen i 25 år, og har blitt virkelig glad i byen.

Byen jeg bor i har en bøkeskog. Det er byen stolthet.
Bøkeskogen er Norges største og verdens nordligste offentlige bøkeskog. Den troner majestetisk på toppen av byen, og er et vakkert tur- og rekreasjonsområde med fine turløyper som fortsetter langt innover i marka videre, tett ved et naturskjønt og idyllisk innlandsvann.




Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og har blitt mye brukt til byfester og markeringer. I dag finnes det en restaurant og en friluftsscene her. Kommunenen har opparbeidet gangstier og hvilebenker i området, som blir flittig benyttet mosjonister og turgåere.

En tur i Bøkeskogen er en vandring i 300 mål med 1000 år gammel historie. Noen av trærne er opp mot 400 år gamle, og mellom stammene finner du rester av et sekstitalls gravhauger, alle antagelig fra yngre jernalder.


Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Den irrgrønne fargen i mai er særlig spesiell.

Jazzkveldene på kroa hver fredag i sommerhalvåret er blitt en tradisjon.
Hver søndag kl 9.00 i sommerhalvåret spiller byens borgermusikk koraler, mens unge og eldre spiser frokost, drikker kaffe og hygger seg under bøketrærne.

17.mai samles tusener av byens fest- og bunadkledde befolkning i Bøkeskogen etter barnetoget på formiddagen og borgertoget om ettermiddagen. Her er det musikkunderholdning, taler, sang, leker for barna, isspising som seg hør og bør på nasjonaldagen.


Bildet er min mellomste og en kamerat, tatt i Bøkeskogen i fjor på 17.mai.

Jeg gleder meg til å bruke bunaden min, og nyte at Bøkeskogen er pyntet til 17.mai-fest.

Tortillaruller

I forbindelse med at vi skulle se forestillingen "Snill pike" i Bølgen i går, inviterte vi noen venner hjem til oss først.
Ved siden av kjølig Cava, hadde jeg laget litt å bite i. Denne gang tortillaruller med guacamole.


Her kommer oppskriften, hvis du har lyst til å prøve deg:

Tortillaruller

1 pk tortillas (6 stk)
1 pk Philadelphiaost – naturell
1 fedd hvitløk – småkuttet
10-12 sorte oliven - finkuttet
¼ grønn paprika ”
½ tomat ”
salt og pepper

Blandes og smøres på totillaene. Rulles smn. Og legges i kjøleskap. Gjerne dagen før. Skjær opp på skrått 3 cm biter og legg på fat.

Guacamole

1 avocado (moden, litt myk) skrelles, knuses. Spar på steinen.
finhakket sprø salat ( ca. 1/2 mengde av avocadoen)
1 ts majones (jeg bruker litt mer)
1 ts olivenolje
1 fedd hvitløk – finhakket
½ tomat ”
4 dråper Tabasco
litt cayennepepper
1 ts hakket løk
salt og pepper
1 ts sitronsaft

Bland alt sammen, og legg steinen tilbake. Gjør at den ikke forandrer farge.
Man dipper tortillarullene oppi gaucamolesausen …Yummi!


lørdag 14. mai 2011

Planting av sommerblomster

Min mor er glad i blomster.
Hun bor ikke lenger slik at hun har en hage. Tidligere hadde hun en stor hage, dvs 2,5 mål. Hagen var en blanding av naturtomt med furutrær, gressplen, frukttrær, bærbusker og blomsterbed. Mor likte å holde på med hagearbeid, særlig blomstene nøt godt av hennes kjærlig hånd. Hun var spesielt glad i roser, margeritter og geranium. Det var ikke mange som hadde frodigere geranium enn henne.

Nå bor hun i omsorgsbolig med en veranda. Mor har Alzheimer. En sykdom som gir mange ulike utfordringer og preger livet hennes på ulike vis. Blandt annet vil det for henne si at hun har hukommelsesvansker og nedsatt initiativ.
Fordi hun er så glad i blomster, vil hun gjerne ha dette i vinduskarmen og i verandakassene slik hun alltid har hatt. Problemet nå er at hun glemmer å vanne dem, eller mangler initiativ til å gjøre det.

I går var jeg hos mor. Jeg bor 45 min kjøring unna. Planen var at jeg skulle plante i verandakassene hennes. Mens jeg ordnet jord og planter, satt mor ved siden av og kikket på. Hun er skral til beins og ikke lenger i stand til å stå. Hun har også apraksi, dvs vanskeligheter med å utføre daglige praktiske gjøremål. Hun er derfor ikke lenger i stand til å gjøre dette selv.
Mor husker mye fra tiden lengre tilbake. Hun mimret om den tiden hun stelte i hagen, mens jeg holdt på.
Etter hennes ønske ble det i går puttet ned margeritter og geranium i kassene. Vi har løst vanningsproblemet utendørs med selv-vanningskasser. På den måten holder får blomstene det vannet de trenger, inntil jeg neste gang kommer på besøk og kan etterfylle.

Blomstene i vinduskarmen er det værre med. De tørker lett og dør. Spørs om vi ikke skulle bytte til selv-vanningspotter her også, siden mor fortsatt opplever gleden ved å se på blomstene.

Når blomstene var i jorda, hadde vi en kaffestund. Mens vi snakket, strikket jeg på det nye prosjektet mitt. Av alle ting; en kåpe. Litt av strikkeprosjekt å ha i fanget i sommervarmen!


I kveld skal jeg i Bølgen kulturhus for å se forestillingen "Snill pike" med Pernille Sørensen. Vi er åtte venner som skal ha en helaften sammen, Middag etterpå blir på Becks. Jeg har invitert alle hit i hagen på et glass Cava eller to før forestilling.
Må du ha en god lørdag der du er :o)

tirsdag 10. mai 2011

Camomille

La meg presentere dere for mitt nyeste ferdigstrikka prosjekt: Camomille.


Patriarken og jeg var i København en helg i begynnelsen av april.
Sjalet Camomille hadde jeg forelsket meg i, på en dansk blogg jeg følger. Jeg hadde derfor planer om å kjøpe oppskrift og garn, mens vi var i den danske hovedstaden. Etter anbefaling fra Sylvia dro jeg til garnbutikken Sommerfuglen. Der inne ble jeg overveldet av alt det lekre garnutvalget. Fristelsene var mange. Men jeg stålsatte meg og valgte kun Camomille.




Garnet jeg har brukt 1 tråd Tvinni og 1 tråd Isagers alpaca. Det veksles mellom å strikke med en tråd og begge tråder, derfor den morsomme stripeeffekten. Jeg brukte pinne 3,5. Fargen er to grågrønne nyanser. Jeg liker mange farger, men er ekstra glad i grønt.

Når jeg kom til blondeborden fikk jeg problemer. Jeg er ingen kløpper i å lese og forstå garnoppskrifter fra før, men endatil var oppskriften på dansk, da gikk det helt i ball for meg.
Men jeg visste råd. Jeg oppsøkte en behjelpelig ekspert på området, som tålmodig guidet meg gjennom de første rapportene, og ga meg lure tips bl.a. post-it lapper. Resten av prosessen gikk som en lek.

Takk igjen Sylvia, her ser du resultatet.

mandag 9. mai 2011

Bloggtåke, tåketanker eller noe sånt...

Kjære blogg.

Jeg kjenner meg litt rar om dagen. Ting er annerledes enn de var for 3 uker tilbake. Det er som om jeg går i min egen boble. Min egen bloggboble.
Jeg tenker på deg, bloggen min, mange timer i døgnet. Det popper opp nye ideer og ønsker for hva jeg kan tenke meg å skrive om og ta bilder av. Ideene kommer om natten også av og til. Når jeg egentlig burde sove.

Ingen av mine nærmeste vet om deg enda. Blir de kjent med deg noen gang tro?

Jeg tenker på de personene som kommenterer på bloggen min. Morsomme og hyggelige kommentarer som jeg blir glad av. Når jeg leser og kommenterer på bloggene deres er det akkurat som jeg kjenner dem litt. Enda jeg aldri har møtt dem. Rart igrunn.


Jeg kjenner meg litt rar om dagen. Er det normalt?

søndag 8. mai 2011

Strikking

Jeg liker å strikke. Periodevis strikker jeg mye, andre perioder lite. Men jeg har alltid et strikketøy eller to på gang.
I vinter har jeg strikket mye, fordi jeg har hatt bedre tid enn tidligere. Det å strikke virker beroligende på meg. Det er noe meditativt å sitte med et strikketøy i hendene. Pinnene klirrer, garnet mellom fingrene, tankene svever, jeg kjenner meg kreativ ved at jeg skaper noe, jeg koser meg.

De siste månedene har jeg strikket sjal. Mange sjal, i ulike farger.
Jeg har brukt et garn som heter Superior. Garnet er en blanding av kashmir, merino ull og silke. Man trenger bare en bunt, dvs 25 gram.





Sjal blir fnugglett og luftig, og er en nytelse å ha rundt halsen.


Tilsammen har jeg strikket 7 av disse. To har jeg selv, resten har jeg gitt bort i gaver.
Garnet har jeg kjøpt her,min favorittgarnbutikk her i distriktet.