Min mor er glad i blomster.
Hun bor ikke lenger slik at hun har en hage. Tidligere hadde hun en stor hage, dvs 2,5 mål. Hagen var en blanding av naturtomt med furutrær, gressplen, frukttrær, bærbusker og blomsterbed. Mor likte å holde på med hagearbeid, særlig blomstene nøt godt av hennes kjærlig hånd. Hun var spesielt glad i roser, margeritter og geranium. Det var ikke mange som hadde frodigere geranium enn henne.
Nå bor hun i omsorgsbolig med en veranda. Mor har Alzheimer. En sykdom som gir mange ulike utfordringer og preger livet hennes på ulike vis. Blandt annet vil det for henne si at hun har hukommelsesvansker og nedsatt initiativ.
Fordi hun er så glad i blomster, vil hun gjerne ha dette i vinduskarmen og i verandakassene slik hun alltid har hatt. Problemet nå er at hun glemmer å vanne dem, eller mangler initiativ til å gjøre det.
I går var jeg hos mor. Jeg bor 45 min kjøring unna. Planen var at jeg skulle plante i verandakassene hennes. Mens jeg ordnet jord og planter, satt mor ved siden av og kikket på. Hun er skral til beins og ikke lenger i stand til å stå. Hun har også apraksi, dvs vanskeligheter med å utføre daglige praktiske gjøremål. Hun er derfor ikke lenger i stand til å gjøre dette selv.
Mor husker mye fra tiden lengre tilbake. Hun mimret om den tiden hun stelte i hagen, mens jeg holdt på.
Etter hennes ønske ble det i går puttet ned margeritter og geranium i kassene. Vi har løst vanningsproblemet utendørs med selv-vanningskasser. På den måten holder får blomstene det vannet de trenger, inntil jeg neste gang kommer på besøk og kan etterfylle.
Blomstene i vinduskarmen er det værre med. De tørker lett og dør. Spørs om vi ikke skulle bytte til selv-vanningspotter her også, siden mor fortsatt opplever gleden ved å se på blomstene.
Når blomstene var i jorda, hadde vi en kaffestund. Mens vi snakket, strikket jeg på det nye prosjektet mitt. Av alle ting; en kåpe. Litt av strikkeprosjekt å ha i fanget i sommervarmen!
I kveld skal jeg i Bølgen kulturhus for å se forestillingen "Snill pike" med Pernille Sørensen. Vi er åtte venner som skal ha en helaften sammen, Middag etterpå blir på Becks. Jeg har invitert alle hit i hagen på et glass Cava eller to før forestilling.
Må du ha en god lørdag der du er :o)
I wish you a nice weekend
SvarSlettDet må være hårdt for jer, at din mor har Alzheimers - men dejligt at hun bor i en omsorgsbolig med en veranda. Vi har også haft sygdommen inde på livet via min mands mor.
SvarSlettJeg håber, du har haft en dejlig aften i kulturhuset :-)
Det å ha Alzheimer gir store utfordringer, som du sikkert kjenner Madame, både for den som har sykdommen og for menneskene rundt. Det er som en pågående sorgprosess. Man "mister" mennesket litt og litt, mens det samtidig lever. Trist.
SvarSlettDesto viktigere å forsøke å ta vare på de gode, små stundene - som i forgårds.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettGjorde litt om - så her kommer det jeg ville skrive til deg;
SvarSlettHar nå lest innlegget ditt 2 ganger, og det er så fint skrevet, Elisabeth, uten å bli liksom for trist...du bare forteller enkelt og ærlig hvordan og hva som skjer med din kjære mor.
Hun er heldig som har deg, at du kan komme å plante blomster å gjøre det trivelig rundt henne.
Men, uff det er en fæl sykdom det der....
Ja, du strikke kåpe...mot sommerstid...ikke det lureste...hahaha...med unntak av kalde sommerkvelder kommer det godt med ;))
Hold oss oppdatert underveis, da - moro å se "det vokser" - lykke til ;)
15.5.11